ERTMS
- Et universelt system. I første omgang for Europa, men mange land i Østen, blant annet i Kina og India ønsker å innføre det. En felles standard vil medføre mer konkurranse om utstyret og laver priser.
- ERTMS skal brukes på alle typer tog enten det er saktegående frakttog eller passasjertog på 300 km/h eller mer.
- Mye bedre kunnskap om togenes plassering og hastighet gjør det mulig å redusere sikkerhetsavstander og øke akselerasjon og hastighet. Kapasiteten vil øke for hvert nivå av ERTMS som innføres.
- ERTMS innebærer svært stor forbedring av sikkerheten. Det introduserer en meget god kommunikasjon mellom kontrollsentral og togfører/tog. Systemet vil selv sjekke om alle sikkerhetsparametere, slik som hastigheter og sikkerhetsavstander, overholdes og selv bremse hvis ikke togføreren reagerer.
- Det ligger store muligheter i systemet til å optimalisere trafikken for lavest mulig energiforbruk.
- Hele initiativet bak ERTMS har sitt utspring i Kyotoavtalen for å forbedre miljøet. EU-kommisjonen tror de forbedringer i hastigheter, sikkerhet og regularitet som ERTMS vil bringe med seg, vil gjøre at toget tar markedsandeler fra bil- og flytrafikk og derigjennom forbedre miljøet.
Kilde: Alstom
Før jul vraket Jernbaneverket Merkur som opposisjonspolitikere kaller et skandaleprosjekt. Nå skal det satses på det europeiske signalsystemet Europeen Rail Traffic Management System (ERTMS) som skal bygges ut til å bli et likt system i alle de europeiske landene.
Etterlyser finansieringsplan
Systemet er estimert til å koste 15-20 milliarder kroner, og det vil ta minst 20 år å få på plass. Frp-politiker Bård Hoksrud i Transportkomiteen på Stortinget etterlyser en plan for hvordan det nye systemet skal finansieres.
– Finansministeren uttalte i flere intervjuer i romjulen klart og tydelig at man må bremse det offentlige forbruket. Nå frykter jeg at dette vil gå ut over både viktige jernbaneprosjekter og veiprosjekter. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa må kunne redegjøre for hvordan hun skal klare å finne 15-20 milliarder kroner når vi allerede ligger 850 millioner kroner etter det som er budsjettert i Nasjonal Transportplan, sier Hoksrud.
– For defensivt
Høyres samferdselspolitiske talsmann, Øyvind Halleraker, slakter Jernbaneverkets tidsperspektiv for det nye europeiske signalsystemet.
– Satsingen på jernbane har vært alt for dårlig i mange, mange år. Nå har vi andre visjoner for denne type samferdsel, og da nytter det ikke å bruke 20 år på å få på plass et nytt signalsystem. For å klare de økonomiske utfordringene må vi også opprette et samferdselsfond, og vi må for eksempel lære av Sverige hvordan de har løst dette. Jernbaneverket har en alt for defensiv holdning som ikke er tilfredsstillende. Passasjerene kan ikke vente i 20 år på et system som fungerer, sier Halleraker.
Spørs på budsjettet
– Halleraker har rett i at 20 år er for lang tid. Vi kommer til å utøve press på myndighetene for at vi skal klare å innføre systemet raskere. Vi bør klare det, men det er budsjettildelingen som avgjør om vi lykkes. Danmark skal ha systemet klart på 2400 kilometer jernbane innen 2022 og byggetiden der skal være 10 år, sier ERTMS-koordinator i Jernbaneverket, Geir Hansen til Teknisk Ukeblad.
