Boreriggen West Vanguard som boret på Haltenbanken, traff på såkalt stranded gass sent på kvelden den 6. oktober 1985. Det inntraff en ukontrollert gassutblåsning med etterfølgende eksplosjon og brann ombord. Gassutblåsningen skjedde idet borekronen gikk inn i ei grunn gasslomme. Sannsynlig var det pakning som sviktet og gass strømmet ut på dekk. (Bilde: Sigurdsøn, Bjørn)
(Bilde: Hansen, Alf Ove)
sx6d7be4 Overskrift Piper Alpha anniversary Caption File photo dated 08/07/1988 of the North Sea oil rig Piper Alpha after an explosion. (Bilde: kjøpebilde - scanpix)

Frykter ny storulykke

  • Olje og gass

Det har vært flere nesten-ulykker på sokkelen de siste årene.

Bekymret

Petroleumstilsynet (Ptil) er bekymret, og mener bare flaks har gjort at det norske samfunnet har unngått katastrofer av dimensjoner.

– Ifølge den årlige risikomålingen vår, har ikke risikonivået økt, men de hendelsene vi har sett på sokkelen den siste tiden, gir grunn til bekymring for at risikoen er høyere, sier direktør i Ptil, Magne Ognedal, til Teknisk Ukeblad.

Faren har økt

Leder i YS-forbundet Safe, Terje Nustad, er sterkt kritisk til utviklingen.

Han mener faren for storulykker har økt betraktelig.

– Vi ser ledere som kun tenker på å spare penger. Ta for eksempel StatoilHydros nedbemanningsprosess offshore. Dette er bare et PR-stunt for å tilfredsstille børsene. Men det setter liv og helse i fare. Hele saken er en stor skandale som viser at selskapet har en utvikling som er ute av kontroll med uklare prosedyrer og ansvarsforhold, sier Nustad.



Farligere enn før

Ognedal er usikker på om nedbemanningen på offshoreinstallasjoner øker risikoen for storulykker.

–Vi har ingen indikasjoner på at integreringsarbeidet enten øker eller reduserer sikkerhetsnivået. Og vi forutsetter at selskapet sørger for at virksomheten foregår forsvarlig og i henhold til regelverket, sier Ptil-sjefen.

For veike

Terje Nustad i Safe mener Ptil er for veike i forhold til StatoilHydro.

– De har kommet med krass kritikk i etterkant av de mange farlige hendelsene som har vært. Men så trekker de seg tilbake og forholder seg passive til det som foregår. Det er fullstendig uakseptabelt at Ptil skal overlate ansvaret til selskapet selv.

Ptil har kritisert StatoilHydro for manglende risikoforståelse i etterkant av Statfjord A-lekkasjen i mai.

Manglende forståelse

Selskapet hadde uklare ansvarsforhold, manglende organisering og etterlevelse av regelverk.

Og ledelsen hadde ikke forståelse for risikoen knyttet til arbeidet nede i plattformskaftet.

– Forståelsen for risiko har ikke vært god nok. Jeg håper selskapet og andre selskaper lærer av dette, sier Ognedal.



Falch, Knut

Helge Lund på skolebenken

– Ulykken på Statfjord A var en vekker. Mange sikkerhetsbarrierer i systemet sviktet. Systemet for sikker jobbanalyse, SJA, er ikke godt nok. Kan vi ikke stole på arbeidstillatelsene, har vi et alvorlig problem, sier HMS-direktør i StatoilHydro, Gunnar Breivik, til Teknisk Ukeblad.

Han setter spørsmålstegn ved om det er næringen som svikter.

– Ledelsen må ta tak. De må forstå risikoen og hva som er storulykkespotensialet. Å redusere dette kan bety ekstra kostnader. I enkelte tilfeller må de kunne stoppe arbeidet. Vi tar disse spørsmålene på alvor og 90 ledere i StatoilHydro gjennomfører nå et treingsprogram med vekt på risikostyring og lederskap, sier Breivik.

Flere lekkasjer

Siden StatoilHydro hadde den alvorlige hendelsen på Statfjord A i mai, har det vært enda en alvorlig gasslekkasje på Oseberg C og en større feil i crackeren på Mongstadraffineriet.

Begge satte liv i fare.

– Dette er uakseptable hendelser. Vi arbeider med flere områder for å unngå storulykker, forteller konsernsjef Helge Lund i StatoilHydro til Teknisk Ukeblad.



Fokuserer på småskader

Ognedal frykter at selskapene fokuserer for mye på skadestatistikk.

– Etter vår vurdering er det umulig å ha god risikostyring basert på skadestatistikk. Men utad er det ofte nettopp dette selskapene presenterer. Vi stiller oss spørrende til om selskapene har rettet oppmerksomheten mot faren for storulykker ved bruk av risikoindikatorer.

Fatale feil

Sikkerhetssjef i Maersk Oil, Gunnar H. Leistad, mener at det er alt for lett å konsentrere sikkerhetsarbeidet rundt å forhindre lette personskader fremfor å se på farene for store ulykker.

– Det er viktig å hindre fallende gjenstander, at fingre kommer i klem og lingnende. Men lette personskader er lett å forhindre. Det som glemmes er å sikre ventilflater, lekkasjer, pakninger, at det brukes riktige bolter og skruer og annet på utstyr under trykk. Alle sammen viktige for å forhindre at store ulykker skjer. Feil her kan være fatale, sier Leistad.

Utfordringer

Har den økte aktiviteten på sokkelen økt faren for ulykker på sokkelen?

–Det er mye aktivitet for tiden, blant annet flere modifikasjonsprosjekter, boreaktivitet og integreringsarbeidet til StatoilHydro. Dette skaper selvsagt store sikkerhetsutfordringer, sier Ptil-sjef Magne Ognedal.



Ingen forskning på storulykke-risikoen

Mange av installasjonene på sokkelen får forlenget levetid.

Dette setter store krav til de ansatte om bord og operatørene for å sikre at det ikke oppstår store ulykker.

Under Norges Forskningsråds Petromaksprogram er det fire prosjekter som er rettet mot helse, miljø og sikkerhet.

Men ingen av disse er rettet mot teknisk tilstand og sikkerhet eller risikovurderinger for å forhindre store ulykker.

– Det forskes ikke på risiko for storulykker, kun innen menneskelige aspekter når det gjelder HMS, sier Siri Helle Friedemann i Norges Forskningsråd.

Neglisjert fare

Hun forklarer dette med at sikkerhetstenking i disse dager rettet mot å redusere skaderapportene i statstikkene, mens faren for storulykker er neglisjert.

– Vi skulle gjerne ha sett søknader som er rettet mot teknisk integritet og sikkerhet, sier hun.

Les også: – Fagforeningene skaper trøbbel