– Jeg er redd og engstelig for at effektkjøring skal føre til miljøødeleggelser i området som allerede er hardt utsatt, sier Simen Bjørgen, ordfører i Lom.
Han leder revisjonsgruppen i Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK), som jobber for et bedre revisjonsregime for eldre konsesjoner.
Effektkjøring
Fram mot 2020 skal hele 350 konsesjoner revideres.
– Effektkjøring kan bli et tema i disse revisjonssakene. Vi ser at det kommer inn ønsker om magasinrestriksjoner, som for eksempel stabil høy vannstand i sommersesongen, forteller avdelingsdirektør i NVE, Rune Flatby.
I samme periode skal EUs fornybarmål oppfylles. Med stadig mer uregulert vindkraft i det europeiske kraftsystem, ser den norske kraftbransjen nye muligheter for den norske vannkraften.
– Viktig med kabler
Når vinden ikke blåser, kan Norge tilby vannkraft. Det forutsetter at kraftselskapene raskt kan tappe magasinene ned når strømprisen er høy.
– Med sterke kabelforbindelser sørover vil effektkjøring bli mer og mer viktig, sier Arne Aamodt, adm. direktør i Lyse Produksjon.
Lyse jobber med planer om pumpekraftverk ved Tonstad og planer om å øke effekten i Lysebotn.
%200912091041.jpg)
Store inntektsmuligheter
Lyse er ikke alene om å ha slike planer. For utenlandskabler som NorNed har vist seg å være svært lønnsomme.
De første åtte månedene kabelen var i drift, ga NorNed en inntekt til eierne på 113 millioner euro.
Og verdien ligger i vannmagasinenes reguleringsmulighet. Norge kan tilby Europa kraft når det ikke blåser.
– Jeg forstår at bransjen er opptatt av dette. Jeg er selv opptatt av fornybar kraft og forstår at man må bygge ut skogsveier for å kunne ta ut tømmer. Problemet er miljøstandarden i dag ved mange av de eldre utbyggingene. Hvis de skal belemres med effektkjøring i tillegg så er ikke det bra, sier Bjørgen.
– Miljøkriminalitet
LVK frykter et mer skadelig og uforutsigbart kjøremønster i en rekke vassdrag, noe som kan føre til erosjonsskader, tørrlegging til uheldige tidspunkter og problemer for fisk og fauna.
Bjørgen viser til Tesse-vassdraget i sin egen kommune.
– Det ble bygd ut under krigen. Her har det pågått miljøkriminalitet siden utbyggingen. Det er helt forferdelig når det er nedtappet. Med effektkjøring kan det skje flere ganger i måneden. Det er ikke forenelig med vår reiselivssatsing.
Rammer fisken
Direktoratet for Naturforvaltning er bekymret for hva som skjer med fisken i vassdragene, når vannet går raskt opp og ned.
– Det er spesielt alvorlig på vinteren for da er ikke fisken så mobil. Kjører man elveløpene raskt opp og ned skjer det også en utarming av bunnforholdene og det rammer bunndyr som fisken lever av.Det blir mindre skader, hvis man kjører effektkjøring i et vassdrag med utløp i sjøen eller i en større innsjø, sier seksjonssjef Øyvind Walsø.
Hard tapping
Snøen ligger allerede hvit og tung over landskapet i Vinje kommune. I disse spredt bebygde vakre traktene blir det meste av fosser og vann brukt til å sikre Sør–Norge med vann.
– Se her, sier Arne Vinje, ordfører i Vinje kommune og viser fram flere bilder av nedtappa vannmagasin i sommerhalvåret.
Disse bildene ligner ikke turistkatalogens lokkende bilder av gode fiskevann på Norges største naturpark, Hardangervidda.
Her må fiskerne først tråkke seg gjennom et gråbrunt areal av inntørket jord, før de kommer ned til vannkanten.
– Det ble gjennomført forsøk med effektkjøring i Vinjevatnet på midten av 90-tallet. Sluttrapporten viste til at det ville føre til store erosjonskader og ramme fisken, så det ble lagt bort, sier Arne Vinje.
Krever manøvreringsreglement
Nå er det en annen sak som er aktuell for kommunen. Reguleringen av Norges tredje største magasin, Møsvatn.
Langs bredden har det blitt funnet spor fra steinalderen, og her ligger det også ei veiløs bygd 918 meter over havet.
– De er helt avhengig av å bruke vannet som transportåre om sommeren. Vinje kommune har derfor krevd et manøvreringsreglement med klare fyllingsmønster. Vannet bør ha god fyllingshøyde sommer som høst, sier Vinje, som ble møtt med heftige protester da dette kravet ble lagt fram.
– Det er lite ønskelig med restriksjoner. Øst Telemarkens Brukseierforening vil ha fleksibilitet. Egentlig så ligger ikke kravet så langt unna slik det blir regulert i dag, så hva er problemet?
– Alvorlig
– Det vi ønsker er størst mulig manøvreringsfrihet. Det er en betingelse for å maksimere verdien. Møsvatn var det største magasinet fram til midt på 70-tallet og er fortsatt ett kjernemagasin. Det er viktig at myndighetene ikke svekker disse verdifulle magasinene med restriksjoner. Det ser vi meget alvorlig på, sier daglig leder i Øst Telemarkens Brukseierforening, Nicolai Østhus.
Han avviser at det er aktuelt med økt effektkjøring.
– Effektkjøring er ikke aktuelt i Møsvatnet. Vi har fem kraftverk på strekningen fra Møsvatn ned til Tinnsjøen. Muligheten for effektkjøring ikke tilstede, fordi kraftverks aggregatene er alt for små. Hydro nylig gjort en omfattende utredning som viser at det ikke er økonomi i en omfattende utbygging, forsikrer Østhus.
Det er ikke ordfører Vinje så sikker på. Han minner om at en konsesjon gjelder for 50 år.
– Det kan forandre seg raskt. Og vi synes at vi har ofret nok natur.
Vil utnytte prisvariasjonene
Mange av innbyggerne langs Møsvatn er misfornøyde med dagens situasjon også.
– Det har vært mye kritikk av nedtapping og sen oppfylling. Vi har hydrauliske data som viser at etter at energiloven begynte å virke har tappemønsteret endret seg. Vannene blir tappet lengre ned og det tar lengre tid før de kommer opp igjen. Det manøvreres for å utnytte prisvariasjonene, sier Vinje.
Fornybar kraft koster
Øst Telemarkens Brukseierforening mener derimot at forholdene er tilfredsstillende.
– I ca. 85 prosent av sommerperioden er det tilfredsstilende fylling. Møsvatn store betydning for kraftsituasjonen i Norge. At det er mindre tilfredsstillende fyllingsforhold i 15 – 20 prosent av tiden må vi akseptere. Det er prisen for den fornybare kraften, mener Østhus.
Viktig for klima
Kommunikasjonsdirektør i Energi Norge, Kristian Pladsen mener at effekt må sees i sammenheng med langsiktige klimamål.
– Vannkraften kan bidra til å redusere utslippene fra energiproduksjon, både gjennom energimengden og ved nødvendig effektstøtte til annen fornybar kraft. Alternativet til vannkraften vil være kull- eller gasskraft.
– I dag er kullkraftverkene i EU regulert gjennom kvotesystemet. Det betyr at hvis norsk vannkraft erstatter kullkraft i Danmark, kan kvotenes bare selges til andre EU-land. Er det ikke da feil å snakke om utslippskutt?
– Nei, på lang sikt skal vi over til et system hvor kullkraft utfases. Mer fornybar kraft gjør det mulig å stramme inn kvotene. Men vi kan ikke sitte og vente til neste runde med kvotesystemet. Det er for langt fram. Vi trenger å komme i gang med en gang. Det er riktig for klimaet.
– Svartmaler
– Så det er klima og ikke fortjenesten som er drivkraften?
– Det at du kan tjene penger på det er et bevis på at det er et bærekraftig tiltak, sier Pladsen, som mener at mener at kritikerne svartmaler situasjonen.
– Vi skal klare å balansere. Vi er veldig bevisste på balansen mellom miljø og klimahensyn. Men å avvise bruk av effekten fra vannkraft åpner dørene på vidt gap for økt bruk av fossil energi.
Konsesjonsdirektør Rune Flatby mener at det er ganske mange kraftverk som er godt egnet for å drive effektkjøring.
– Det er flere steder hvor skadevirkningen er liten. Det gjelder særlig der hvor inntak er i store magasin og utløpet er i store innsjøer eller i sjøen. Skadevirkningene er først og fremst knyttet til erosjon, fisk og friluftsliv. Når det kommer inn stadig med uregulert kraft, vil verdien av vannkraft med reguleringsmulighet øke. Det jobbes nå med å kartlegge egnede steder for effektutvidelser.
