NITOs etterundersøkelse levner ingen tvil: Folk med ingeniørutdanning er mer attraktive enn før.
I 2005 meldte ingen av de spurte i NITOs etterundersøkelse at de fikk jobb etter at en arbeidsgiver eller en hodejeger tok kontakt med dem.
En av ti
I 2006 spratt andelen som ble headhuntet plutselig opp til 10,3 prosent. Hver tiende nyutdannete ingeniør blir altså headhuntet til en stilling.
– Dette er ikke uventet i lys av den høykonjunkturen vi har i disse dager. De gode tidene fører til en mer offensiv rekrutteringsstrategi fra arbeidsgivernes side, sier Gisle Lie, utreder i NITO.
Lie, som har vært ansvarlig for gjennomføringen av etterundersøkelsen, ser to viktige konsekvenser av at kampen om de beste hodene hardner til.
Offensive – aggressive
– Hvis antallet nyutdannete ingeniører er lavere enn antallet som går ut av arbeidslivet, øker ingeniørmangelen. Dersom høykonjunkturen fortsetter, kan vi oppleve at rekrutteringsstrategiene blir aggressive i stedet for offensive. Da vil for eksempel arbeidsgivere forsøke å knytte til seg enda flere studenter gjennom kontrakter med bindingstid. Vi kan også oppleve at selskaper ansetter alle i én avdeling for å sikre seg at de får den eller de kandidatene de aller helst vil ha. De kan prøve å kjøpe opp hele avdelinger, sier utrederen.
Flere får jobb før siste eksamen
Går aktivt ut
Det stramme norske arbeidsmarkedet gjør det altså enklere å få jobb enn tidligere. Det fører til at kandidatene får seg jobb på andre måter enn før.
- Samtidig som flere ble headhuntet, fikk flere jobb etter at de hadde gjennomført studierelatert prosjektarbeid i virksomhetene. Det samme gjelder kandidater som tidligere jobbet i virksomhetene. Bedriftene huket med andre ord tak i eller hentet inn igjen kandidater som gjorde et inntrykk mens de var i miljøet.
- Når arbeidsgiverne må gå aktivt ut for å skaffe seg arbeidskraft, fører det til at folk ikke trenger å bruke eget nettverk i samme grad som før. I 2005 fikk cirka 25 prosent jobb gjennom kontakter. Året etter var andelen mer enn halvert – til rundt 12 prosent.
- Åpne søknader til virksomheter er heller ikke nødvendig lenger. I 2005 fikk cirka 35 prosent jobb etter en slik blankosøknad. I 2006 gjaldt det bare 12,4 prosent, altså en tredjedel av andelen i 2005.
Lie ser også mulige positive konsekvenser av det svært stramme arbeidsmarkedet.
– En hyggeligere side ved dette er at virksomheter kan bli nødt til å fokusere mer på å beholde kompetansen de allerede har, for eksempel ved å holde på eldre arbeidstakere gjennom kompetansehevende tiltak. Dette har allerede begynt å snu. For noen år siden var det om å gjøre å skuffe seniorene ut. Nå har mange innsett at nye arbeidstakere ikke nødvendigvis har den samme erfaring, kompetanse og holdninger som seniorene, sier Lie.
