Obos har allerede bygget passivhus på Mortensrud og er i gang med prosjektering av flere.
Det er tidsrammene som skremmer dem.
Først i 2020
– Vi mener 2020 er riktigere. Vi ser at dette kommer, men 2015 er for tidlig for bransjen, sier kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen i Obos.
Fremskrittspartiet er derimot mot et påbud, uavhengig av tid. Det er de tre stortingsrepresentantene Gjermund Hagesæter, Åge Starheim og Per Willy Amundsen skjønt enige om.
Knyttet til behandlingen av Klimameldingen, der påbud om passivhusboliger fra 2015 er foreslått, er de tre på befaring på det første passivhusprosjektet til Obos, med 17 eneboliger.
Usikkerhet
– Vi mener det blir dyrere samtidig som det hersker usikkerhet knyttet til mulige fuktskader og inneklima, derfor er det feil med påbud, sier Hagesæter.
– Å bygge frivillig er helt ok. Frp er ikke noe påbudsparti, legger han til.
– Hva med dagens byggeregler, hvor går grensene for Frp, er dere imot dem også?
– Vi mener det er langt viktigere å kjempe mot nye påbud enn å reversere gamle. Dessuten er det greit med påbud som bransjen allerede har tilpasset seg, sier Hagesæter.
– For oss er det viktigere å lytte til bransjen, til de som kan dette, enn til skrivebordsteoretiskere. Ingen skal fortelle meg at det er sunt å bo i en tinnboks, sier Per Willy Amundsen.
Les også: Vil du kjøpe bolig på Ikea?
Store variasjoner
Etter dagens normer skal et passivhus kun bruke 20 kWh/m2/år til oppvarming. Av de 17 boligene på Mortensrud har 16 elektrisk fyring, det siste har solfangere som et forsøksprosjekt.
Obos merker at det er langt mer enn oppvarming som krever strøm, og også at beboerene har varierende oppfatning av hva som er komfortabel varme.
– Det er en voldsom variasjon i strømforbruket. Mens de mest sparsomme bruker fra 10 000 til 12 000 kWh i løpet av et år er det noen som bruker 25 000. Vi vet ikke hva dette skyldes og jobber nå med å finne årsakene, sier Åge Pettersen.
Obos vet at om temperaturen økes med en grad så øker også strømforbruket med fem prosent. Det antyder at det er andre ting enn innetemperatur som driver forbruket i været.
– Et passivhus gir jo ikke mindre bruk av varmtvann, påpeker Håkon Grønnæss, prosjektleder i Obos.
Kubisk
De tre stortingsrepresentantene vil gjerne vite hva som skiller et passivhus fra et vanlig hus. Grønnæss lister opp hva som er gjort på Mortensrud:
– Husene er gitt en kubisk form, det gir mindre overflate og dermed mindre varmetap.
– Så er det superisolerte vinduer med en U-verdi godt under 1, i tillegg er det færre vinduer enn i et vanlig hus. Vinduer gir mer varmetap enn en vegg.
– Veggene har 35 cm isolasjon. Det var først planlagt 40 cm men så fant vi en superisolasjon som gir samme effekten med fem cm mindre.
– Det er lagt stor vekt på tetthet, alle husene er trykktestet for å fjerne luftlekkasjer.
– Det er varmegjenvinning på ventilasjonsanlegget, det tar tilbake 80 prosent av varmen.
– Det er installert varmepumper.
Liten betydning
For Frp har klimaargumentene liten betydning i debatten rundt passivhus.
– De store utslippene av klimagasser fra bygg kommer jo fra bruk av fossile brensler til oppvarming av eldre bygg. Å bygge passivhus for å spare elektrisitet gir liten mening så lenge 97 prosent av den er vannkraft, mener Amundsen.
