Freyr fusjonerer seg til en større pengebinge

Freyr var de første som foreslo en gigafabrikk i Norge. Nå er det flere, men selv om giga henspiller på Gigawattimer, så trengs det et giga kronebeløp i investeringer før vi ser en eneste watt-time rulle ut av fabrikken.

Freyr fusjonerer seg til en større pengebinge
Annonserer fusjon: Gründer i Freyr og arbeidende styreformann, Torstein Dale Sjøtveit, har fått inn en stor og rik partner. Foto: Odd Richard Valmot

Den ene batterifabrikknyheten har avløst den andre de siste ukene. Vi har nylig dekket Morrow i Agder og Hydro og Equinor som etablerer sammen med Panasonic.

Nå melder Freyr, de som var først ute med å lansere en norsk batterifabrikk, om at de har sikret 7,3 milliarder i ny egenkapital for å realisere batterifabrikken. 600 millioner dollar kommer fra ulike nye investorer, mens investeringsfondet Alussa Energy Acquisition Corp går inn med 250 millioner dollar. De vil bygge en såkalt gigafabrikk med en årlig kapasitet på opptil 43 GWh innen 2025. Altså ikke bare en gigafabrikk, men en stor sådan. Og det er bare en start

Fusjonerer med nye investorer

Pengetilførselen kommer ikke fra himmelen. Den kommer som en følge av en fusjon med at de nye medeierne. Det betyr at de opprinnelige eierne vannes ut og blir sittende med 30 prosent av Freyr. Transaksjonen er beregnet ferdig i andre halvår. 

De skal hete Freyr Battery og skal noteres på børsen i New York.

Det holder ikke med 7,3 milliarder før den står ferdig. Det skal investeres rundt 20 milliarder til sammen i fabrikken som vil skape 1500 nye arbeidsplasser, pluss mange flere som ringvirkninger.

Det er ikke dagens batteriteknologi Freyr sikter mot. Teknologien er i rask utvikling og de sier i pressemeldingen rundt kapitalinnhentingen at det er neste generasjons teknologi som skal produseres her.

CEO: Tom Einar Jenssen tror det skrikende behovet for europeisk batteriproduksjon vil bli større enn antatt. Skjermfoto: Odd Richard Valmot

Uansett vil de nok møte et såkalt «selgers marked» om de kommer skikkelig i gang med salget i 2025. Bilindustrien over hele verden står overfor en mangelsituasjon og verst er det for den europeiske. På toppen kommer nye markeder etter hvert som skipsfarten skal elektrifiseres og hybridiseres. En stadig større andel av fornybar kraft i det europeiske kraftnettet vil også sette store krav til mellomlagring av strøm.

– Teknologien fra 24M Technologies er neste generasjons battericelleteknologi. Den har en kostfordel fordi den trenger mindre råstoffer enn konvensjonelle batterier og den er vesentlig enklere å produsere. Teknologien gjør det også mulig å produsere større celler. Samtidig er det lettere å implementere nye materialer i teknologien etter hvert som slike utvikles. Dessuten er batteriene er enklere å resirkulere etter endt liv, sier teknologisjef i Freyr som leder arbeidet med teknologilisensiering, Ryuta Kawaguchi.

Grønne celler

Freyr, men også de andre norske fabrikkindikativene, ser at produksjon basert på grønn vannkraft kan bli et stort salgsargument i markedet. Spesielt det europeiske bilmarkedet. Etter dieselskandaler er de svært oppmerksomme på at elbiler ikke skal forbindes med utslipp. Hverken når de brukes eller når de produseres. Da spiller det en stor rolle hvor mye utslipp battericellene og materialene de bygges av skaper. Her har norsk vannkraft et dobbelt argument. For det første er utslippene særdeles små og prisen på strømmen er lav her i landet. Det er også et argument at arbeidsfofor dem somor de som lager cellene er gode i Norge.

– Vi skal produsere verdens mest miljøvennlige battericeller, Ved å lokaliser produksjonen i Norge og bruke strøm fra vannkraft, kjøpe materialer fra norske og nordiske leverandører som også er produsert med lave karbonutslipp og kjøpe resten vi trenger fra leverandører som kan dokumentere bærekraftig produksjon vil vi ha et svært attraktiv produksjon, sier adm. direktør i Freyr Tom Einar Jensen. 

Det er grunnleggende for strategien deres at de skal kommersielt tilgjengelige og disruptive teknologier.

– Vi trenger enhver til beste teknologi og skal sørge for at den kommer raskt til markedet. Det er betydelig interesse for våre battericeller og vi er i dialog med en lang rekke mulige kunder og i forhandlinger med flere globale aktører. De anerkjenner vår gryende posisjon som ledende på kostnader og karbonavtrykk. Derfor har vi bygget et sterkt team på å gjennomføre denne teknologien, sier han.

Ser man lenger enn 2025 så vil batterimarkedet vokse videre i rask takt. Behovet for battericeller i elektriske kjøretøyer, energilagringssystemer og marine applikasjoner vil vokse til 5 000 GWh årlig i 2030. Kanskje det er bedre å begynne å snakke om 5 TWh innen da.

CTO: Ryuta Kawaguchi er teknologisjef i Freyr og har valgt 24M Technologies som teknologipartner. Foto: Odd Richard Valmot

Lisensiert teknologi

Freyr har lenge forhandlet med ulike mulige teknologipartnerne og har nå sikret seg det de kaller et strategisk partnerskap om det de omtaler som neste generasjons battericelleteknologi. De tror den vil gi betydelige kostnadsbesparelser og en svært god posisjon i markedet. Nå er jobben i gang med å bestille utstyr og maskiner som treng til produksjonen. Den skal starte allerede neste år i det som omtales som industriell skala i Mo i Rana. Deretter vil produksjonskapasiteten økes trinnvis opp mot målet på 43 GWh årlig kapasitet innen 2025 basert på en modulær og lett skalerbar utviklingsmodell.

– Teknologien fra 24M Technologies er neste generasjons battericelleteknologi. Den har en kostfordel fordi den trenger mindre råstoffer enn konvensjonelle batterier og den er vesentlig enklere å produsere. Teknologien gjør det også mulig å produsere større celler. Samtidig er det lettere å implementere nye materialer i teknologien etter hvert som slike utvikles. Dessuten er batteriene er enklere å resirkulere etter endt liv, sier teknologisjef i Freyr som leder arbeidet med teknologilisensiering, Ryuta Kawaguchi.

– I første omgang har vi tilgang til en produksjonshall på 13 000 kvadratmeter. Her skal det bygges en pilotlinje, men også fungere som opplæringssenter til storskalafabrikkene. Hun sier at de har tilgang til ferdig regulerte tomter som vil gjøre det mulig å komme i gang raskt med hovedfabrikkene. Men hun understreker at selskapet har stort behov for å skaffe nok fagfolk og henstiller til ungdom om å velge en fagretning som passer i den fremtidsrettede industrien de nå bygger opp, sier driftssjef i Freyr, Tove Nilsen Ljungquist

Lover rask start: Driftssjef i Freyr, Tove Nilsen Ljungquist, er straks klar med lokalene til pilotproduksjon og opplæring av nye ansatte Foto: Odd Richard Valmot

Stor politisk støtte

Freyr har ikke uventet skapt politisk entusiasme. Ikke minst fra de lokale politikere. De et tett samarbeid med partnere som Innovasjon Norge, Helgeland Invest, Sintef, NTNU, Rana kommune og flere andre lokale og regionale aktører

– Vi ser frem til å inngå leveranseavtaler med kunder og starte opp produksjonen av verdens reneste og mest kostnadseffektive batterier. Etter vår mening representer det den beste muligheten for utvikling av bærekraftig, lønnsom norsk fornybar-industri det neste tiåret, sier Torstein Dale Sjøtveit. Han er grunnlegger og arbeidende styreformann i Freyr. 

Les også