Fremtidens vindu kan gi mer enn 20 prosent økt lysåpning fra samme hull i veggen

Mykje lys og mykje varme, synger Åge Aleksandersen. Nå vil Røros dører og vinduer konkretisere teksten, og de utvikler vinduer som holder bedre på varmen og samtidig slipper inn mye mer lys enn dagens vinduer.

Fremtidens vindu kan gi mer enn 20 prosent økt lysåpning fra samme hull i veggen
Tor Lømo-Hansen (t.v.) og Gjermund Horten forsøker å se hvor lekkasjene har oppstått som følge av det harde regnet prototyp-vinduet ble utsatt for. Foto: Joachim Seehusen
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

I forrige uke spente forskerne på Sintef fast den aller første prototypen til et helt nytt vinduskonsept i et av sine laboratorier. Så ble det utsatt for kunstig regn – kraftig regn med et vanntrykk opp til 600 Pa (Pascal, 1 Pa er 1N/m²) – med spente forskere og representanter for produsenten til stede.

– Målet vårt er å skape fremtidens vindu, det skal gi bedre utsyn, mer lys og det skal ha samme åpning i veggen, sier Tor Lømo-Hansen, daglig leder i Røros dører og vinduer.

For å få til det må Lømo-Hansen og hans folk gjøre både ramme og karm slankere enn i dag. På prototypen som ble utsatt for vanntrykket er både ramme og karm gjort 2 cm smalere. Det betyr at glassflaten blir 8 cm høyere og 8 cm bredere enn på et tradisjonelt vindu.

Redusert varmetap

For et standard vindu med ytre karmmål på 100x100 cm øker det glassflaten fra 6400 cm² til 7744 cm², som er 21 prosent større flate.

Dette gir flere gevinster enn mer lys. Moderne glass isolerer så godt at det største varmetapet går gjennom treet i ramme og karm, selv der isolasjon er brukt.

Silje Asphaug, en av Sintef-forskerne som er med på utviklingen sier at en typisk trekarm i et åpningsvindu i dag har en U-verdi i området 1,3 til 1,4 mens de beste trelags rutene kommer helt ned i 0,4.

– U-verdier er mer komplisert enn man får inntrykk av, ofte oppgis kun en beregnet verdi for en standard størrelse, selv om U-verdien i realiteten vil variere med størrelsen på vinduet. Avstandslistene mellom glasslagene i ruta danner en kuldebro, det samme gjør karmen. Uansett, jo større glassflaten er jo forholdsvis mindre blir randsonene, der varmetapet er størst, sier Asphaug.

Leter etter svakheter

Utviklingsprosjektet er kalt HVIT, Høyisolerte Vinduer og dører med Integrert Teknologi, det startet i 2018 og har en totalramme på 17 millioner, der støtten fra Forskningsrådet utgjør syv millioner. Utviklingen av vinduet med slanke rammer og karmer ligger i et av delprosjektene i HVIT.

Testen Teknisk Ukeblad var med på endte med vannlekkasje. Det overrasket ingen. Selv før noe som helst er analysert blir mistanken rettet mot drenering, og en uheldig innfestet pakning.

– Hele poenget er jo å finne hva som ikke virker, og så fikse det, sier Lømo-Hansen.

Et av målene med prosjektet er å utnytte styrken i glasset, og bruke den som en del av bæringen. Det åpner også for bruk av aktivt glass som kan styre gjennomstrømming av både varme og lys. Også frosting kan styres automatisk. Slike glass er tykkere. Med tradisjonell konstruksjon byr den økte vekten på en utfordring, om glasset gis bærende funksjon er det ikke lenger noe problem.

Jakten på mer dagslys skjer på en rekke fronter. Sintef oppgraderer nå sine lokaler i Oslo, og bruker en vindusramme som skrår innover, og i smygene har de lagt lysreflektorer av børstet aluminium, for å få mer lys med samme åpning.

Les også

Ny innfesting – nye komponenter

Et vindu med tynnere ramme og karm krever ny design av hengsler og lukkemekanismer. Det kan tenkes at hengslene må boltes gjennom karmen og inn i stendere i bygget.

– Innfestingen må helt klart gjøres annerledes enn i dag – vi ser jo at gjennomgående bolter til å feste hengslene ofte ikke vil treffe noe som gir hold, slik vinduer monteres i dag, sier Lømo-Hansen.

For ham er det ikke en serie av enkeltkomponenter som må endres eller utvikles på nytt. Det er et samvirke med minst fem viktige punkter. Drenering, pakninger, hengsler, lukking og innfesting.

Neste steg i prosessen er nok en test i laboratoriene til Sintef. Da skal en prototyp festes i en veggmodul, tett ved siden av et vanlig vindu. Så skal de utsettes for akselerert aldring for å undersøke bestandigheten over tid.

Et av spenningspunktene er om den slankere konstruksjonen vil få ramme og karm til å slå seg. I så fall vil ingeniørene se på andre trekvaliteter i de områdene som er mest utsatt.

– Et alternativ kan være å bruke Accoya, trevirke som er utsatt for en acetyleringsprosess som gjør at cellene ikke trekker vann. Men det kan også hende at vi ender med å gjøre trekonstruksjonen enda tynnere, vi er ennå ikke i mål, sier Lømo-Hansen.

Aluminium er uaktuelt

Å gå bort fra tre er ikke aktuelt. Ifølge produktsjef Gjermund Horten gir aluminium mye større varmetap enn tre. I det norske markedet er det knapt brukt aluminium i ramme og karm ut over som forblending rundt treverket. Sørover i Europa er det brukt en del PVC, heller ikke det har slått til i Norge, bruken er lav.

Gitt at dette utviklingsprosjektet lykkes, og fremtidens vindu kommer i salg må Røros dører og vinduer investere i en ny produksjonslinje – forskjellene fra dagens vinduer vil være for stor til å bruke eksisterende linjer. Det vil også øke kapasiteten, Røros-bedriften er en liten aktør med en markedsandel på rundt to prosent. De viktigste markedene er til boliger og hytter.

Målet til Røros dører og vinduer er å avslutte prosjektet med et vel fungerende ny design i løpet av året.

– Hvis vi lykkes kan det nye vinduet også bli interessant for næringsbygg. Vi ser arkitekter som en viktig gruppe å nå, sier Lømo-Hansen.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.