Olje- og gassindustrien opplever krevende tider som følge av fall i oljeprisen og investeringsreduksjoner. Også shipping merker tøffere tider. Rederiforbundets administrerende direktør Sturla Henriksen uttalte nylig til Dagens Næringsliv at «siden finanskrisen har den mer tradisjonelle delen av skipsfarten slitt med relativt lav etterspørsel og overkapasitet. I fjor fikk vi et kraftig fall i oljeprisene som har ført til at oljeselskapene verden over kraftig har redusert sine aktiviteter. Det slår rett inn i offshoremarkedene».
Situasjonen blir ikke bedre av avisoverskrifter som «Kraftig motbakke for norsk industri». Det siktes her til stemningsindikatorer blant innkjøpssjefer som viser fall i aktiviteten i industrien. Indeksen fra Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk og Danske Bank falt fra 50,2 i april til 46,6 i mai. Indeksverdier under 50 innebærer at innkjøpssjefene i sum venter fall i aktiviteten fremover.
Lyspunkter
Er det riktig at situasjonen er så dyster som avisene skal ha det til? Ikke nødvendigvis. Vi skal selvsagt ta inn over oss alvoret i situasjonen. Det er ikke til å legge skjul på at deler av den samlete industrien i Norge sliter, og at mange mennesker er blitt arbeidsledige. Likevel er det ikke slik at norsk industri som sådan ligger med brukket rygg. For mange er det «Business As Usual», ja sågar vekst. Bedrifter utvider sin virksomhet, ansetter flere og viser til gode tall og resultater. Dette skrives det kanskje ikke fullt så mye om. Her har media et ansvar.
Flere av de mer enn 200 bedriftene i NFA-nettverket signaliserer optimisme. De opplever vekst og går til nyansettelser. I en rekke industriforetak skjer det en positiv utvikling. For eksempel innen matvareproduksjon, og i deler av prosess- og stykkvareindustrien – der robotiseringen er i full gang. Bruk av autonome systemer blir også i økende grad tatt i bruk. NFA som automatiseringsforening ser at det forskes og utvikles stadig nye teknologiske løsninger som implementeres av industrien. Det tas i bruk teknologi i nye virksomhetsområder som tradisjonelt har vært konservative på dette området, for eksempel innen helse, medisin og velferd. Det åpner seg stadig nye markeder, både nasjonalt og internasjonalt.
Les: Robot blir raskt lønnsom hos Nortura
Sats på en ingeniør
En rekke ledende selskaper har vært gjennom opptil flere nedbemanningsrunder og mange ingeniører står i dag uten jobb. Det gjøres nok en god jobb blant rekrutteringsbyråer, hodejegere og andre som har som oppgave å finne nye jobber til disse. Samtidig registrerer vi at noen velger å fokusere på at ingeniørene er «overkvalifisert» og at «de kommer fra høyt spesialiserte jobber i oljebransjen». Ja de gjør kanskje det, men de er først og fremst utdannete og kompetente ingeniører. Vi tror at det er mange interessante jobber for disse i andre bedrifter, til og med innen andre industriområder. At man må regne med mindre attraktive betingelser og kanskje må være villige til å flytte på seg, får så være.
Men å avfeie ingeniørutdannet arbeidskraft når det er mangel på ingeniører virker urimelig. Vi tror mange av ingeniørene som i dag står disponible til nye jobber er god og lønnsom arbeidskraft, og en viktig ressurs for samfunnet. Vi er ikke i tvil om at ingeniører raskt evner å omstille seg til jobber innen nye virksomhetsområder. Kompetansen som de har tilegnet seg for eksempel innen olje og gass-sektoren er gull verdt for andre industrisektorer.
Lære av hverandre
Automatiserte løsninger, ny teknologi og kvalifisert og kompetent arbeidskraft er våre viktigste fortrinn i et stadig mer utfordrende og internasjonalt marked. Det gjelder å være innovative, nyskapende og forberedt på omstilling. Det å lære av hverandre på tvers av virksomhetsområder, utveksle erfaring og kompetanse, og skape nye vekstmuligheter er avgjørende for å hevde seg i fremtidens industri i Norge.
For å møte fremtiden på en bærekraftig måte kan det være smart å tenke tanken på om den teknologien man i dag leverer og bruker kan benyttes innenfor helt andre virksomhetsområder. For det finnes flere områder hvor økt bruk av automatisering vil gi samfunnsmessig gevinst. Ser vi på offentlig sektor er graden av automatiserte løsninger liten, og viljen til å ta i bruk eksisterende teknologi synes tilsvarende liten. Over hele landet ser vi at det dannes ulike næringsklynger og nettverk. Her skapes det mange spennende allianser mellom næringsliv, utdanning og forskning innen ulike teknologigrener, og det utvikles innovative løsninger som er viktige for den fremtidige industrien.
Les også: Vestlendingene tar robotgrep
krever smarte løsninger
Kompetanseutvikling er viktig også i tider preget av kostnadskutt, innsparinger og nedbemanninger. For at Norge skal opprettholdes som et velferdssamfunn er det helt nødvendig at vi greier å utdanne dyktige fagarbeidere. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil Norge i 2035 mangle opp mot 90.000 fagarbeidere. Det blir særlig behov innen typiske automatiseringsområder som industriell produksjon og bygg/anlegg – men også innen helse- og oppvekstfag.
Fremtidens industri blir mer global og byr på raske endringer. Dette krever smarte løsninger og omstillingsevne. Automatisering blir enda viktigere for morgendagens vinnerbedrifter. Fordelene ved automatisering er mange. Man kan utnytte råvarene bedre, bruke mindre energi og få bedre kontrollstyring av for eksempel utslipp. I tillegg vil produktiviteten og produksjonsraten øke, og man kan sikre rask omstillingsevne. Man oppnår lavere kostnader og økt konkurransekraft, i tillegg til økt sikkerhet på arbeidsplassen.
Les: Robotene ut av buret
