DEBATT: Sirkulære bygg – FutureBuilt

Fremtidens bygg skal demonteres og ikke rives

Vi må bli flinkere til å utnytte eksisterende bygningsmasse, dette er essensielt å tenke på når samfunnet skal bygges opp igjen etter korona-nedstengningen.

Norges første fullskala sirkulære bygg, et FutureBuilt prosjekt i Kristian August gate 13 i Oslo. Utbygger: Entra ASA. Arkitekt og ill.: MAD Arkitekter.
Norges første fullskala sirkulære bygg, et FutureBuilt prosjekt i Kristian August gate 13 i Oslo. Utbygger: Entra ASA. Arkitekt og ill.: MAD Arkitekter. (Illustrasjon: Entra / Mad)

Vi må bli flinkere til å utnytte eksisterende bygningsmasse, dette er essensielt å tenke på når samfunnet skal bygges opp igjen etter korona-nedstengningen.

  • Bygg

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Norge ligger på femteplass i listen over land som bruker mest ressurser i verden[1]. Det er store ressurser som går tapt hvert år ved at byggematerialer og bygningskomponenter blir kastet, destruert, brent og deponert. Dette skjer ved feilleveranser/-bestillinger, materialer og deler som blir «til overs» under bygging, samt fullt brukbare byggematerialer og bygningskomponenter som blir destruert ved riving av bygg. 

For at vi skal redusere klima- og miljøbelastningen er det viktig at ressursene utnyttes bedre. Potensialet er stort og mulighetene mange, men det er også noen skjær i sjøen. En av utfordringene er hvordan vi sikrer oss at brukte materialer og komponenter er av tilfredsstillende kvalitet for ombruk. Det stilles krav til produktdokumentasjon[2] som er vanskelig å overholde ved ombruk av materialer og komponenter.

Trenger flere forbilder

Omsetning av varer uten dokumentasjon er ulovlig, og det finnes lite systematikk for testing og kvalitetssikring av slike varer per i dag. Det mangler også velfungerende markedsplasser for omsetting av brukte byggevarer, selv om flere nå søkes etablert. Flere aktører i bransjen løper foran og demonstrerer både muligheter og utfordringer, men for at dette skiftet skal lykkes trenger vi mer kunnskap, flere forbildeprosjekter og ikke minst insentiver som underbygger utviklingen.

I Norge er det flere myter som gjør at mange tror man ikke kan gjennomføre et vellykket byggeprosjekt uten å rive[3]. Det gjør at vi bruker mye mer ressurser enn nødvendig. Innføring av sirkulære prinsipper i byggebransjen vil medføre besparelser som redusert avfall, redusert materialbruk, redusert klimagassutslipp og etter hvert også reduserte kostnader.

Vi trenger sirkulære forretningsmodeller

Det er ikke slik at Norge må ta mindre hensyn til miljøet for å skape nye arbeidsplasser, slik programkomiteen til Høyre synes å mene.[4] International Labour Organisation har beregnet at det grønne skiftet vil føre til 24 millioner nye arbeidsplasser på verdensbasis[5]. Sirkulære prinsipper kan både gi bedre ressursutnyttelse, større klimagevinster og flere arbeidsplasser[6] som det vil være et sterkt behov for når vi skal bygge opp samfunnet igjen etter at korona-krisen er over.

Nedstengningen av samfunnet som nå skjer over store deler av verden fører til reduserte utslipp på kort sikt, og flere tar til orde for å benytte anledningen til å innrette redningspakker og virkemidler på en måte som gjør at utslippseffekten ikke reverseres så snart økonomien er på vei opp igjen[7][8]. Klimatrusselen er trolig en større trussel enn viruset som nå herjer, og dette kan være anledningen vi trenger for å endre måten vi gjør ting på.

Byggene skal demonteres

Byggebransjen må forberede seg på at bygg i fremtiden skal demonteres og ikke rives. Det har konsekvenser for hvordan bygg og bygningsdeler designes, oppføres og settes sammen. Vi må også bli flinkere til å utnytte eksisterende bygningsmasse. Overgangen til nullutslippssamfunnet er avhengig av at vi lykkes med å bytte ut lineære forretningsmodeller med mer sirkulære forretningsmodeller som innebærer bedre ressursutnyttelse, gjenbruk og reparasjon, deling, leasing og leie samt god håndtering av avfall.

Hvis vi lykkes med dette er det gode muligheter for at nye arbeidsplasser vil skapes, også lokalt.

I Forskningssenteret for nullutslippsområder (FME ZEN[9]) er vi opptatt av forretningsmodeller som kan gjøre overgangen til nullutslippssamfunnet enklere, og sirkulærøkonomien spiller en viktig rolle her.

Markedsaktører går foran – hvor er politikerne?

Det er ingen tvil om at mange markedsaktører synes at dette er et interessant og viktig område, og flere forbildeprosjekter er i ferd med å bli gjennomført, i tråd med FutureBuilt sine kriterier for sirkulære bygg[10].

Referanser

Her er kravet til et sirkulært bygg at riving søkes unngått, at det i stor grad benyttes brukte byggevarer og at det allerede på tegnebordet legges til rette for framtidig bruksendring, ombygging og ombruk av både hele bygg og bygningskomponenter. Målet er å minimum halvere klimagassutslippene og vise at både Paris-avtalens og Norges klimamål er mulige å nå. Da er større grad av sirkularitet i arkitekturen avgjørende.

Potensialet for besparelser er stort, men varierer ut fra hvilket byggemateriale eller komponent det er snakk om[11]. Myndigheter og forskningsinstitusjoner har en viktig rolle i å styre og underbygge en god utvikling gjennom virkemidler og mer forskningsbasert kunnskap. Omstillingen vil føre til at ikke like mange vil kunne jobbe i lite bærekraftige næringer som før. Vi trenger politikere som ser mulighetene som ligger der og bidrar til omstillingen slik at effekten blir varig reduserte klimagassutslipp. Akkurat nå er muligheten for å få fart på omstillingen ekstra stor.  Dette håper vi også Høyres programkomite vil ta inn over seg.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå