Smarte byer

Fremtidens byer skapes i Ålesund-lab

Kari Aina Eik fra Ålesund leder FNs program for smarte byer. Nå vil hun gjøre laboratoriet som ble utviklet for offshoreindustrien til et senter for bærekraftig byutvikling.

Utvikler smart Ålesund: I simulatoren ser vi hvordan byen bygges opp med smarte løsninger i en digital tvilling.
Utvikler smart Ålesund: I simulatoren ser vi hvordan byen bygges opp med smarte løsninger i en digital tvilling. (Foto: JØRN-ARNE TOMASGARD)

Kari Aina Eik fra Ålesund leder FNs program for smarte byer. Nå vil hun gjøre laboratoriet som ble utviklet for offshoreindustrien til et senter for bærekraftig byutvikling.

30 partnere fra næringsliv og det offentlige har tatt en posisjon i «Fremtidslaben» inne i bygget Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK). Laben ble etablert i november i fjor.  

– Det er en smart og bærekraftig bylab som det bare finnes to av i verden. Den andre er i Wien. Nå skal vi gjøre dette skikkelig her i Norge, så skal vi løfte det ut i verden, sier Eik.

Nettverket i FN-regi, kalt U4SSC (United 4 Smart Sustainable Cities), består nå av 1000 byer verden over. Her i landet var Ålesund først ute. Resultatene fra en KPI-undersøkelse for Ålesunds del vil bli klar i mars. Det vil danne grunnlaget for retningsvalgene videre.

Opplysninger fra 92 samfunnsområder blir plottet inn i datasystemene med mål om å skape helhetlige, bærekraftige og smarte løsninger.

Les også

«Alle» kjører bil

Foreløpige tall viser at seks prosent av Ålesunds befolkning benytter kollektivtrafikk. Et annet funn er at 40 prosent av drikkevannet forsvinner på veien fra vannkilde til forbruker.

– Det vil si at 94 prosent av befolkningen bruker egen bil. At 40 prosent av drikkevannet forsvinner forbi forbrukeren, er mye i verdenssammenheng. Jeg tenker at målsettingen må være at 50 prosent av befolkningen skal nytte kollektivtrafikk, og de som kjører privatbil kjører elektrisk. Og vi må nytte det meste av drikkevannet. Vann er jo en knapphetsressurs mange steder i verden. Såpass ambisiøse må vi være.

Ifølge Eik er det store forskjeller i verden. Hun mener Norge er kommet langt på mange områder, og kan være et foregangsland videre når det gjelder utvikling av smarte, bærekraftige løsninger.

– Vi ser et skille mellom industriland og utviklingsland. Men det er sammensatt, vi ser land i Afrika som har smarte løsninger. Et land som Ghana skiller seg positivt ut på noen områder. Byen i verden som kanskje er kommet lengst, er Singapore.

Mange partnere

– Vi begynte med seks byer i Øst-Europa, og så at de egentlig trengte alt. Nå har vi brukt tre år på å samle inn dataverktøy, forteller Eik om utviklingen.

Områdene som kartlegges er alt fra vann, energi, transport, bygg, sikkerhet, helse, innovasjon og utdanning. Digitalisering krysser alle områdene.

– Alle ønsker smarte og bærekraftige løsninger, men de har holdt på hver for seg. Dette må løftes opp på et høyere nivå slik at vi ser på mange løsninger samtidig. Av de 30 partnerne som er med i fremtidslaben, er det offentlige blant annet representert med nye Ålesund kommune, en sammenslåing av fem kommuner i regionen. Og vi har med Møre og Romsdal fylkeskommune.

Andre sentrale utviklingsaktører som er med, er eksempelvis Innovasjon Norge, Statens vegvesen Region Midt og Kystverket, NTNU, Sintef Ålesund og Høgskulen i Volda. Blant bedriftene er Ekornes, Tafjord Kraft, Sparebanken Møre, Digernes næringspark og Norconsult.

Les også

Starten på noe stort

Ifølge Eik har det som startet i Ålesund nå spredd seg til prosjekter over hele landet.

– Etter at prosjektet i Ålesund startet, har vi fått med byer og tettsteder i hele landet, som Bodø, Trondheim, Rana, Haugesund, Stavanger, Karmøy, Molde, Kristiansund, Asker og Bærum.

Eik avviser at FNs satsing for smarte byer og bærekraft startet i Ålesund som en håndsrekning til hennes egen hjemby.

– Nei, det var helt tilfeldig at jeg oppdaget at Ålesund har et senter for simulering av data som er unikt i verden. Jeg var hjemme på ferie og pratet med en nabo som lurte på om jeg hadde vært og sett på NMK. Da jeg så simulatorene som de bruker til offshorevirksomhet, forsto jeg at dette var et verktøy som kunne brukes til å utvikle byer.

Hun tror fremtidslaben kan skape arbeidsplasser og få folk med høyere utdanning til å flytte til Ålesund.

Digitale tvillinger

NMK-bygget er unikt i verden siden det er fylt med simulatorer der du gjennom tredimensjonal grafikk lager realistiske kopier av virkeligheten, såkalt digitale tvillinger. Dette kan du bruke til å skape modeller og øve på virkeligheten. Senteret ble skapt i forbindelse med utvikling og opplæring innen maritime næringer som skipsfart, fiskeri og offshore. Bygget ligger i en kompetanseklynge på Nørve i Ålesund der alt fra NTNU til fagskole og videregående skole holder til i en campus.

Bygget huser flere av de viktigste aktørene i den norske maritime klyngen. Kongsberg er en stor leietaker med sitt Technology and Training Center. Inmarsats hovedkontor for Nord-Europa ligger også her. Offshore Simulator Center, som nå også designer smarte byer, skal være verdens mest avanserte offshore-simulator.

Fant dataverktøy i hjembyen: Kari Aina Eik, leder for FNs program for smarte, bærekraftige byer, i simulatoren på Norsk Maritimt Kompetansesenter. Foto: JØRN-ARNE TOMASGARD
Les også

Begynte i FN

Kari Aina Eik forteller at hun tidlig bestemte seg for at hun ville jobbe i FN. Etter studier i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo flyttet hun for 23 år siden til Wien, der FN har 6000 arbeidsplasser. Fire uker etter at hun flyttet, var hun inne i FN-systemet. Der har hun jobbet seg oppover til en ledende posisjon. Hun forteller at hun har løst oppgaver i nesten 50 land.

– Helt i starten kom jeg inn i et spennende prosjekt som skulle sammenlikne miljøpolitikken i 19 land i Øst-Europa. Selv har jeg jobbet mye med miljø. FN er finansiert av medlemslandene, og ikke satt opp slik at næringslivet skal være mye involvert. Det har vært et hinder. I 2012 ble jeg headhuntet til OIER (Organization for International Economic Relations), en plattform med nesten 300 bedrifter, for å sette opp et prosjekt for smarte byer. Da jeg var tilbake i FN, fortsatte dette samspillet.

Stor oppslutning

Stabssjef for teknologi og innovasjon i Ålesund kommune, Helge Veum, sier den nye storkommunen allerede har stor nytte av Fremtidslaben.

– Oppslutningen fra næringslivet er stor, og jeg synes vi har fått til et unikt samspill. Det blir en omstilling til et mer bærekraftig samfunn som vil utfordre de systemene vi har i dag, sier han.

Et ferskt eksempel lokalt i Møre og Romsdal på at bærekraftig utvikling utfordrer etablerte holdninger og kan skape noen utfordringer, er innføringen av elektriske ferger med AutoPASS-løsning som har gjort at fergebilletten er økt kraftig.

– Omstillingen vil kreve store tekniske investeringer, men vi har ikke råd til å la være. Gjør vi ting smartere, vil det også kunne gi innsparinger, påpeker Veum.

For kommunens del blir omstillingen til en smartere by en lang tidslinje som starter med planarbeid og politiske prosesser, via bygg- og anleggsfase til det blir en del av innbyggernes dagligliv.

Viserektor Annik Magerholm Fet ved NTNU sier laben blir et viktig møtested.

– I 2019 ble en faglig samarbeidsavtale mellom NTNU og Ålesund kommune signert. Den beskriver kompetansedeling og økning av forskning innen innovasjon i offentlig sektor. Den bidrar til at vi nå har flere muligheter til å teste ut ny teknologi som samsvarer med NTNUs visjon «Kunnskap for en bedre verden».

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå