FREGATTEN KNM «HELGE INGSTAD»

Fregatten sank med noen av verdens beste maritime våpen om bord

De norske fregattene var tidlig ute med flere nye våpensystemer - men helikoptrene mangler fortsatt.

Under øvelse Joint Viking ble det gjennomført Lowpass med NH90 helikopter og fregatten KNM Helge Ingstad // Lowpass with NH90- helicopter and KNM Helge Ingstad during excercise Joint Viking.
Under øvelse Joint Viking ble det gjennomført Lowpass med NH90 helikopter og fregatten KNM Helge Ingstad // Lowpass with NH90- helicopter and KNM Helge Ingstad during excercise Joint Viking. (Nora Skjerdingstad)
EKSTRA

De norske fregattene var tidlig ute med flere nye våpensystemer - men helikoptrene mangler fortsatt.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Den nøyaktige årsakskjeden og hendelsesforløpet fram til fregatten «Helge Ingstad» sank, må vi vente på å få fullstendig kartlagt.

Men ferden fram til bunnen av Hjeltefjorden har vært brokete også for de fire søsterskipene.

1. juni 2006: Fregatten stevner inn over oljedråpene fra den tyske krysseren Blücher som ligger på bunnen av fjorden. Foto: Asbjørn Goa

Da den første fregatten, KNM «Fridtjof Nansen», seilte hjem til Norge torsdag 1. juni 2006, var det et mer sårbart og tannløst krigsskip enn forutsatt. Årsaken var at det manglet de to viktigste våpen- og sensorsystemene: NSM og NH90.

Ti år senere var NSM-missilene ferdig levert og operative. Det er mer enn man kan si om fregattene, som fortsatt per definisjon ikke er fullt operative, ettersom NH90-helikoptrene ennå ikke er levert og integrert.

Uten sjømålsmissiler i flere år

I 2002 forutsatte Stortinget at fregattene og kystkorvettene i løpet av 2007 skulle være utrustet med NSM.

Men da den femte og siste av fregattene, KNM «Thor Heyerdahl» ble levert fra verftet i januar 2011, opplyste daværende sjef for Sjøforsvaret og nåværende Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til Teknisk Ukeblad at fregattene fortsatt manglet militær satellittkommunikasjon, NH90-helikoptre og nye sjømålsmissiler.

De første NSM-utskytningskassene som ble installert på KNM «Roald Amundsen» i 2012. Bilde: Kongsberg

Satcom og kryssermissiler er nå på plass. De første NSM-missilene ble installert på KNM «Roald Amundsen» 30. mai 2012, og besto av åtte stykk (2x4) launchere med missil (LMM). Fire år senere etter at de nødvendige testfyringene og den tekniske evalueringen var gjennomført, var missilsystemet ferdig levert og operativt på hele fregattvåpenet samt kystkorvettene i Skjold-klassen.

Naval Strike Missile (NSM)

  • Har også blitt omtalt som Nytt/Norsk SjømålsMissil
  • Lengde med booster: 3,96 m
  • Høyde: 0,50 m
  • Bredde/vingespenn: 1,36 m
  • Utskytningsvekt: Ca. 410 kg
  • Flyvekt: Ca. 345 kg
  • Hastighet: Nær lydens hastighet
  • Rekkevidde: >100 nautiske mil
  • Minimumsdistanse: 3 km
  • Levetid: Minimum 20 år
  • Utviklingskontrakten ble undertegnet i desember 1996
  • Anskaffelseskontrakten ble undertegnet i juni 2007
  • Levert til sjøforsvarene i Norge og Polen og i ferd med å leveres til Malaysia og USA

Da hadde det norske forsvaret vært uten større hovedvåpen på missilsiden helt siden pingvinmissilene ble faset ut i 2008.

Mer positivt er det at vi nå holder oss med det som er et verdensledende kryssermissil innenfor sin nisje, ifølge Torbjørn Svensgård, direktør i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSI).

– Det at den amerikanske marinen har valgt denne løsningen for sine LCS-skip og sannsynligvis nye fregatter, er et synlig bevis på at NSM er i ypperste teknologiske klasse. Hadde de hatt et nasjonalt alternativ, ville de valgt det. Men USA har ingen produkter selv som kan dekke dette behovet de nærmeste 10-15 år, sier Svensgård.

FSI-direktøren sier at det heller ikke er noen europeiske produkter som er i nærheten av å matche NSM. Sjømålsmissiler ble i stor grad nedprioritert i mange land etter den kalde krigens slutt, mens Norge altså valgte å satse på NSM-programmet.

Skaprskyting med NSM fra korvetten KNM Gnist utenfor Andøya. Bilde: Sjøforsvaret

NSM er hva de på militærspråk kaller terskelbyggende. Det vil si at en potensiell aggressor vil måtte ta hensyn til dette om man ønsker å utfordre Norge til sjøs. Kapasitet er en helt annen enn med Penguin, med bedre rekkevidde, stridshode og ikke minst målsøker. Hovedvåpenet skal gi fregattene en fordel framfor de fleste kampfartøy, der det kan brukes effektivt i åpent hav, kystnært og innenskjærs.

Store mangler

Arbeidet med å erstatte fregattene i Oslo-klassen startet i 1992 (konseptfase) og prosjektet fikk Stortingets godkjennelse i 1999. Kontrakt ble inngått med det statseide spanske verftet Bazan i juni 2000. Verftet ble senere Izar og heter i dag Navantia og ligger i Ferrol på nordvestspissen av Spania.

I februar 2017 la Riksrevisjonen fram et ugradert sammendrag av sin undersøkelse fra 2015-16 om Fregattvåpenets operative evne.

Fridtjof Nansen-klassen

  • Lengde: 133,25 m
  • Bredde: 16,80 m
  • Maks. høyde: 32,25 m
  • Maks. dypgang: 7,60 m
  • Deplasement: 5300 tonn
  • Toppfart: 27 knop
  • Økonomisk fart: 16 knop
  • Rekkevidde: 4500 nautiske mil
  • Akselerasjon: 18 til 25 knop innen 45 sekunder.
  • Deselerasjon: Kan stoppe fra 22 knop på 4 båtlengder

Der ble det slått fast at Fregattvåpenet er ryggraden i Sjøforsvaret. Fartøyenes rekkevidde og utholdenhet, kombinert med bredde av sensor- og
våpenkapasiteter, gjør at de kan gi relevante bidrag ved de fleste
tenkelige scenarioer både nasjonalt og internasjonalt.

Dessverre måtte Riksrevisjonen også konkludere med at det var store mangler ved fartøyenes tekniske tilstand, tilgang til reservedeler, bemanning og opplæring av personell.

Ifølge rapporten var tilstanden best på fartøy med høyest prioritet, men at det var svakheter på alle fartøyene. Mangel på reservedeler og lang ledetid for reservedeler medfører utstrakt «kannibalisering», det vil si plukking av deler fra et fartøy til et annet i påvente av nye deler.

Et vesentlig poeng i denne rapporten var nettopp mangelen på fregattenes forlengede våpen- og sensorarm, nemlig NH90-helikoptrene.

Kanskje levert i 2022

NH90-skandalen tør være rimelig kjent for de fleste, og en grundig gjennomgang ble lagt fram av Riksrevisjonen i oktober.

Over 17 år etter at de ble bestilt, er det fortsatt fire år til de 14 NH90-helikoptrene kanskje er ferdig levert.

– Siste leveranse antas nå å bli i 2022, men det er fortsatt stor usikkerhet om leveransen og innfasingen, advarte Riksrevisjonen.

Ifølge rapporten var Forsvaret uforberedt på å ta imot et nytt og høyteknologisk helikopter. Det fantes ikke engang en plan for innfasing på fartøyer før i 2014, tre år etter at det første helikopteret ble mottatt.

Ifølge rapporten har helikoptrene som er levert så langt gitt få flytimer og er vesentlig mindre tilgjengelig enn forutsatt og har svært begrenset operativ virksomhet. I 2017 var kun ett helikopter tilgjengelig – de øvrige ventet på reservedeler og vedlikehold. Vedlikeholdsbehovet har vist seg å være cirka 15 ganger større enn forutsatt for endelig versjon. Driftskostnadene ser ut til å bli svært høye.

Arkivfoto av testing i Italia med en norsk NH90 utrustet med torpedoer. Foto: Forsvaret

Rapporten avslørte også at Norge i liten grad sørget for å kjøpe noen ris å ha bak speilet samtidig med at helikoptrene ble bestilt. Det kontraktsfestede taket på dagmulkter ble nådd allerede før det første helikoptret ble levert i 2011.

I februar ble det kjent at Forsvarets beregninger tyder på at NH90-helikoptrene ikke vil være i stand til å produsere nok flytimer til å dekke både fregattenes og Kystvaktens behov. Helikoptersystemet ser kun ut til å være i stand til å levere 150 flytimer i året per maskin. Derfor anbefalte forsvarssjefen å bruke hele den kommende flåten på 14 helikoptre utelukkende til fregattene.

Med tjue prosent mindre fregattvåpen, må det kanskje regnes på nytt. Uansett har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) allerede gjort en annen beregning og konkludert med at det vil være mulig å produsere nok flytimer til både fregattvåpenet og Kystvakten, forutsatt at det blir nok deler og nok folk til å skru på maskinene. Til sammen vil vedlikeholdskostnadene ligge på 470 millioner kroner mer i året enn tidligere anslått. 

Andre våpen

Mannskapet på KNM «Roald Amundsen» laster en øvelsestorpedo på øvelse C2X, på østkysten av USA i februar 2018. Foto: Jakob Østheim / Forsvaret

Uansett er det altså slik at det først er med NH90 på plass at fregattene oppnår full operativ kapasitet. Fregattene er ikke bare avhengig av helikoptrene for antiubåtkrigføring. De er også viktige for å skaffe måldata til fregattenes NSM.

Fregattene er i tillegg til synkeminer utstyrt med egne torpedoer, men å skyte disse må regnes som en kriseløsning ettersom rekkevidden er på drøyt fem nautiske mil. Målet må være å sende helikoptrene ut for å utføre denne oppgaven på en distanse før en fiendtlig ubåt rekker å avfyre sine våpen. 

Sting Ray mod 1 lettvektstorpedoer fra BAE Systems er integrert både på skipet og på NH90-helikoptrene når de kommer.

Sting Ray Mod 1 lettvektstorpedo. Foto: BAE Systems

Når det gjelder trusler fra lufta, har fregattene missiler og kanon til å beskytte seg.

Mens de fem fregattene i Oslo-klassen brukte Sea Sparrow, er Fridtjof Nansen-fregattene utrustet med det videreutviklede RIM-162 ESSM («Evolved Sea Sparrow Missile»). Det benytter missilavfyringsssystemet VLS Mk 41 med åtte celler og fire ESSM i hver celle.

Et ESSM luftvernmissil avfyres fra KNM «Fridtjof Nansen» under øvelsen RIMPAC 2014. Bilde: Marthe Brendefur / Hæren/ Forsvarets mediesenter

Norge er med i prosjektet med å ta fram den oppgraderte ESSM Block 2 og skal tilpasse fregattene de nye luftvernmissilene og forlenge levetiden på de eksisterende. Nammo har vært en del av ESSM-programmet siden 1994.

Kanonen er en Otobreda 76 mm, designet av italienske OTO Melara som er et datterselskap av forsvarsgiganten Leonardo. Denne svært utbredte kanonen brukes av Norge både på fregattene og korvettene og har overflate- og luftvernammunisjon. 

Fregattene var også blant de første til å få installert og ta i bruk en sjøversjon av Kongsbergs fjernstyrte våpenstasjon.

En artillerist på KNM «Otto Sverdrup» bemanner et fjernstyrt 12,7mm maskingevær, under øvelse Flotex 2016. Foto: / Forsvaret

Protector Remote Weapon Station (RWS) har vært i bruk i 20 år og er nå levert i over 20.000 eksemplarer til 19 land. Når det gjelder Sea Protector, har den blitt utviklet siden 2006. Den første operative sjøversjonen ble solgt til Finland i 2008, og ble første gang installert på et norsk fartøy i 2009 da fregatten «Fridtjof Nansen» fikk fire våpenstasjoner før den dro på sin første piratjakt i Adenbukta.

Fire år senere ble det inngått avtale med Kongsberg om å kjøpe slike våpenstasjoner til alle marinens kampfartøy: Fregattene, kystkorvettene, minerydderfartøyene i Alta- og Oksøy-klassen, Stridsbåt 90N og senere det kraftig forsinkede KNM «Maud».

Kongsberg Seaprotector på KNM «Otto Sverdrup». Foto: / Forsvaret

På denne marineversjonen er stabilisering, målfølging- og siktesystem tilpasset sjøoperasjoner, mens en del materialer er erstattet med korrosjonsbestandige bronselegeringer.

Som med fjernstyrte våpen på land, er den store gevinsten med Sea Protector at personellet kan avfyre våpenet fra en beskyttet posisjon på bro eller operasjonsrom. Sjøforsvaret har påpekt at systemet i tillegg til økt presisjon også gir en annen og ny kapasitet: Infrarød sensor, kikkert, søkelys og flere andre funksjoner gjør at stasjonen kan benyttes til søk- og redningsoperasjoner når våpenet ikke er på.

På fregattene er våpenstasjonene utrustet med M2 Browning 12,7 mm, som for øvrig er i ferd med å erstattes med nye mitraljøser i samme kaliber.

Ingen våpen er fjernet

Forsvaret opplyste onsdag at det ikke er realistisk å få fregatten til Haakonsvern før ut i desember. I en pressemelding skriver Forsvarsmateriell, som har ansvar for bergingen, at planen er å heise fartøyet gradvis opp og overføre det til en nedsenkbar lekter.

Lekteren, etter all sannsynlighet BOA 33, som er stor nok til et slikt oppdrag, blir deretter slept til Haakonsvern. Der vil forsvaret ta fregatten skikkelig i øyesyn, demontere våpen og utstyr samt vurdere skadeomfang.

Skyting med 76 mm kanon fra KNM «Roald Amundsen» ved Andøya. Foto: Oda Linnea Brekke Iden / Forsvaret

Torill Herland, pressetalsperson i Sjøforsvaret, bekrefter overfor VG (bak betalingsmur) at ingen våpen foreløpig er fjernet fra skipet. Det eneste som ble tatt ut før vaierne røk, er harddisker fra navigasjonssystemet som er overlevert havarikommisjonen.

I tillegg til våpensystemer har fregattene en rekke sensorer for deteksjon og navigering, eksempelvis flere radarer og sonar optimalisert for norske forhold. Det aller meste av dette er nå etter all sannsynlighet ødelagt.

Politiet har gjennomført en rekke avhør, blant annet av mannskap og ansatte på sjøtrafikksentralen, etter fregattforliset i Hjeltefjorden. Men fortsatt er det tekniske spor i saken politiet ikke har oversikt over. En av grunnene til det, er at de ikke har lov til å gå inn i Forsvarets graderte materiale, skriver NTB.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå