Direktoratet for naturforvatning mener grunnlaget til å vurdere en utslippstillatelse ikke er godt nok basert på disse punktene
- Utslippssøknaden søker om et utslipp på 30 meter på uspesifisert sted i fjorden, konsekvensutredningen tar utgangspunkt i et angitt område og foreslår et utslippsdyp på 57 meter for å hindre spredning.
- Uten en helhetlig strømmodell synes det vanskelig å vurdere den faktiske spredningen av avgangsmassen i fjorden. Det må derfor utføres strøm- og trykkmålinger og hydrografiske tidsserier som er representative for hele vannsøylen samtidig utenfor kysten og inne i Repparfjorden for å beskrive sirkulasjonsmønsteret i fjorden. Målingene bør gjennomføres over ett år for å få med alle sesongvariasjonene.
- Det er ikke gjort noen kartlegging av eventuelle forekomster av marine fiskeegg, -larver og -yngel i fjorden.
- Det finnes ingen undersøkelser av hvordan de mest sårbare livsstadier som egg, larver og yngel vil kunne bli påvirket av ulike konsentrasjoner av gruveavfallets finfraksjon.
- Det er ikke sett på summen av påvirkninger for anadrom fisk, og det bør gjøres en vurdering av hvordan laksen eventuelt kan bli påvirket etter lang tids utslipp.
- Mulig avrenning av metaller til vassdrag under drift eller etter endt drift er ikke dokumentert i tilstrekkelig grad.
Bakgrunnen er bekymring for at utslippene kan drepe kysttorsken og laksen i fjorden.
– Sannsynligheten er overveiende for at de giftige utslippene vil ødelegge et viktig gyteområde for kysttorsken.
Repparfjorden er samtidig en nasjonal laksefjord hvor laksen skal gis særlig beskyttelse mot akutt forurensning.
– I tillegg gir avgangsmassenes toksiske innhold stor grunn til bekymring for flere andre arter i fjorden, sier Eva Degré, sjef for marin seksjon i DN.
Historisk vedtak
DNs bekymring kommer litt over en uke etter at Kvalsund kommune godtok reguleringsplanen som tillater Nussir å deponere avgangsmasser i Repparfjorden.
Gruveselskapets direktør Øystein Rushfeldt (bildet) kalte avgjørelsen «det viktigste enkeltvedtaket i Nussirs historie».
Flere naturvernorganisasjoner er skeptiske til vedtaket.
Tidligere i mai sa også forsker Jan Helge Fosså i Havforskningsinstituttet til TU at et sjødeponi i Repparfjorden er å gå flere tiår tilbake når det gjelder utslippsregimer.
Les også:
Kritiseres for å ha for mange ingeniører
Kan ikke gi unntak
Nussir har allerede bedt om unntak fra kravet om god kjemisk tilstand i vannforskriften.
DN mener det ikke finnes hjemmel i loven til å godkjenne dette.
– Ifølge vannforskriften vil det ikke være adgang til å tillate deponering av avgangsmasser som innebærer at vannforekomsten får dårlig kjemisk tilstand, slik den vil få i Repparfjorden. Dermed kan en utslippstillatelse etter vårt syn ikke gis, sier Degré.
Uenig
Nussir-direktør Rushfeldt pekte for litt over en uke siden på at Norge har gode erfaringer med sjødeponi.
– Det er svært gode erfaringer med sjødeponi i Norge. Norge har klart mest erfaring og kunnskap om sjødeponi, og de vi har i dag er godt overvåket og solid dokumentert, sa han.
Les også: Kritisk til gruve-nei
