Lunar Hatch

Franske forskere utvikler fiskeoppdrett for månen

Vil gi framtidige kolonister på månen et mer variert kosthold.

Fiskeeggene forskerne skal sende opp i kubesatellitten skal være befruktet på jorda.
Fiskeeggene forskerne skal sende opp i kubesatellitten skal være befruktet på jorda. (Foto: IFREMER)

Vil gi framtidige kolonister på månen et mer variert kosthold.

Matforsyningen til astronautene er et av problemene som må løses om man skal etablere bemannede stasjoner på månen eller Mars i framtiden. Frysetørket mat vil i lengden kunne føre til vitaminmangel og sykdommer, og derfor er det tidligere forsket på å dyrke frukt og grønt i rommet.

For at astronautene skal få i seg nok viktige fettsyrer og proteiner prøver nå en gruppe franske forskere å utvikle en løsning for å drive akvakultur i rommet. Planen er å kunne fostre opp fisk på månen i 2030. Etter det sikter de mot Mars.

Jobber med kapsel

Cyrille Przybyla er akvakulturforsker i IFREMER og leder av Lunar Hatch. Foto: Privat

Prosjektet Lunar Hatch startet i januar 2019 og er et samarbeid mellom det franske havforskningsinstituttet (IFREMER) og universitetet i Montpelliers romforskningssenter (CSUM). 

Planen er å sende opp en modul med befruktede fiskeegg i en kubesatellitt i 2023. I 2025 skal de etter planen ha eggene over lengre tid på den internasjonale romstasjonen (ISS), før fisken i 2030 skal kunne avles fram i en europeisk landsby på månen.

Cyrille Przybyla, forsker på lukket akvakultur i IFREMER og leder av Lunar Hatch, skriver i en e-post til Teknisk ukeblad at de har brukt det første året på å velge hvilke arter de kan sende opp. Egg fra to vanlige middelhavsoppdrettsarter, havabbor og ørnefisk, har blitt testet mot vibrasjoner fra en romrakett.

I inneværende år skal de utforme kapselen fiskeeggene skal være i. Den må blant annet beskyttes mot stråling.

Har pekepinn på art

Utvalget av potensielle arter for oppdrett i rommet er på hele 360 arter fra hele verden, og forskerne mener de skal klare å finne den rette arten blant ti kandidater. Eggene må kunne klekke på månebasen, og hovedparameteren for å velge art er hvor lang tid embryoene bruker på å klekke.

– Vi har en idé om hvilken art vi vil sende, men jeg kan ikke si hvilken fordi vi planlegger å publisere det først. Vi har kommet fram til flere potensielle arter siden vi foreløpig ikke vet hvilken vannkvalitet vi kan ha i akvakulturanlegget i rommet, sier Przybyla.

Les også

NASA har testet akvanauter tidligere

De franske forskerne er ikke først ute med å sende opp fisk i rommet. Den første fisken, eller akvanauten, ble ifølge Scientific American sendt i bane rundt jorda allerede i 1973. I 1992 ble det sendt opp japanske karpefisk med farkosten Endeavour, og i 2012 fulgte NASA og den japanske romfartsorganisasjonen JAXA opp forsøkene da de sendte opp den hurtigvoksende og gjennomsiktige medakafisken til ISS.

For medakafisken utviklet de en metode for automatisk fôring og et vannfiltreringssystem som skilte ut skitt og tilsatte oksygen i vannet. Tre generasjoner fisk ble fostret opp på romstasjonen. Målet var å finne ut hvordan fiskens skjelett og muskelmasse reagerte på mikrotyngdekraft, for på den måten å kunne si noe om hvordan den samme effekten kan påvirke mennesker som oppholder seg i rommet over lengre tid.

Etter 56 dager fant de ut at fisken i rommet fikk betydelig dårligere skjelett enn fisken på jorda. Tilstanden fisken fikk kan sammenlignes med osteoporose, ifølge en artikkel i Nature.

Trenger referansepunkt

Selv om fisken i de tidligere forsøkene fikk benskjørhet, så vokste den like raskt og svømte som fisken i havet, i hvert fall en stund.

Przybyla sier at de tidligere forsøkene er gjort med små akvariefisk, ikke oppdrettsfisk som de nå skal teste i mikrotyngdekraft.

– Fisk beveger seg allerede i tre dimensjoner, i motsetning til mennesker. De trenger – som mennesker – et par dager for å vende seg til det, men fisk kan svømme også i mikrotyngdekraft. De trenger et referansepunkt. På jorda er det sola, på ISS eller månen vil det være posisjonen til en neonlampe, sier Przybyla.

Les også

Underholdning

I tillegg til å gi næring kan fisk ha en positiv psykologisk effekt. Fisken kan underholde astronautene og minne dem om «den blå planeten», ifølge Przybyla.

– Dyr, spesielt fisk, er mer attraktive enn frukt og grønnsaker fordi man kan observere fôringen, adferden og reproduksjonen, sier han og viser til at rompsykologer nevner at en problemstilling kan være at astronautene ikke vil drepe fisken de har fostret opp.

Fôr av alger

Fisk egner seg bedre enn andre dyr i rommet fordi de bruker omtrent tre ganger mindre oksygen, som er en begrenset ressurs i rommet, enn landdyr.

Lunar Hatch skal også utvikle alternative fiskefôr, blant annet ved å gjenvinne avfallet fra fisken ved hjelp av mikroalger.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå