ELBIL

Fra testfiasko til batterisuksess

A-klassen til Mercedes skulle vært elbil med natrium-nikkelklorid batteri. Det lyktes ikke. Nå er batteriet videreutviklet og pilotproduksjon forberedes.

Her et bilde fra en test tyske Autobild gjennomførte i oktober 1997. Sjåføren, Michael Specht fortalte at de først mistenkte dekkene, men at bilen ble testet med mange forskjellige dekk uten at det bedret situasjonen. Den gangen var det ukjent at en tom batterikasse i bunnpannen hevet tyngdepunktet.
Her et bilde fra en test tyske Autobild gjennomførte i oktober 1997. Sjåføren, Michael Specht fortalte at de først mistenkte dekkene, men at bilen ble testet med mange forskjellige dekk uten at det bedret situasjonen. Den gangen var det ukjent at en tom batterikasse i bunnpannen hevet tyngdepunktet. Foto: EPA/Autobild
18. nov. 2019 - 13:00

Det skapte mye rabalder da den nye A-klassen til Mercedes i 1997 veltet i den svenske elg-testen. En viktig årsak til velten var bilens høye tyngdepunkt. Mindre kjent er det at bilen var en del av Mercedes tidlige forskning og utvikling av batterielektrisk drift, og den hadde plass til et batteri i bunnpannen.

Men denne plassen var tom, og bidro derfor mye til bilens høye tyngdepunkt – og den berømte velten.

Dette skriver tyske VDI Nachrichten, som forteller at på 80- og 90-tallet jobbet Mercedes og BMW sammen om utviklingen av batterier med elektrolytt av natrium-nikkelklorid for å kunne kutte ut forbrenningsmotorene. A-klassen var tiltenkt slike batterier. Patentet tyskerne jobbet med var utviklet i Sør-Afrika, og ble kalt Zebra, Zeolite Battery Research Africa. Men de lyktes ikke, prosjektet ble lagt i bort.

Keramisk elektrolytt

I det stille har forskere ved Fraunhofer IKTS, Institut für Keramische Technologien und Systeme, i delstaten Thüringen i Tyskland jobbet videre med denne batteritypen, og mener nå de har en prototype som kan være klar for produksjon allerede om et par år.

Kjernen i nyutviklingen er en faststoff elektrolytt, en ekstrudert keramisk hylse med 1,4 mm tykk vegg. Gjennom denne diffunderer natrium-ioner fra en saltløsning i kjernen av cellen. Tidlig i utviklingen klarte forskerne å oppnå en kapasitet på 230 Wh med en cellelengde på 370 mm og 50 mm diameter.

Energitettheten lå på 110 w/kg, som ligger i nedre sjikt for dagens li-io batterier. Siden er cellen forminsket, og mulighetene til å kople flere sammen forbedret. Siste versjon av den keramiske cellen skal gi et batteri på 100 Ah.

Forskerne på Fraunhofer IKTS har utviklet nytt utstyr til å ekstrudere rørene med sintring inkludert – råmaterialet er et egenutviklet pulver der de ikke slipper detaljer.

Rimelig produksjon

Siden er utviklingen gått videre, Dr. Ing Matthias Schulz leder arbeidet. Han forklarer, på Fraunhofer sine nettsider, at forskerne primært har jobbet med å få ned kostnadene.

Prisen skal være lavere enn for li-io batterier. Nå har de klart et batteri der råmaterialene er vanlig bordsalt, aluminiumoksid og nikkel. Det skal knapt være mulig å få satt fyr på batteriet, dermed kan det være velegnet i både boliger og til industrielle bruk.

Fraunhofer ser for seg at de snart kan ha klart et batterisystem som egner seg ypperlig til bruk sammen med fornybare energikilder med ujevn produksjon. Så heller ikke i nyeste versjon er batteriet egnet til bruk i elbiler.

Bilfabrikanten Fisker har valgt å gå bort fra faststoffbatterier. Toyota, Honda og andre har fortsatt trua.
Les også

Forsker: Disse batteriteknologiene vil overta markedet

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.