F-16

Fra sovende i senga til supersonisk på et kvarter

Det nærmer seg slutt på jagerflylyd i Bodø.

Jagerflyberedskapen har blitt utført her fra Bodø siden 1960, med F-86K, og siden 1982 med F-16. Fra nyttår er det slutt.

Det nærmer seg slutt på jagerflylyd i Bodø.

Bodø: 24 timer i døgnet, året rundt, er to F-16 i Bodø klare til å være på vingene i løpet av 15 minutter.

Det samme gjelder bakkepersonell og flygere, som altså må være beredt på i løpet av et kvarter å gå fra dyp søvn til å fly i overlydshastighet på jakt etter ett eller flere ukjente fly som skal identifiseres.

Om det noen gang har skjedd, er det mange år siden de har feilet i en såkalt «alpha scramble», altså skarpt oppdrag. Virksomheten her i Bodø regnes som den mest aktive og innholdsrike delen av Natos beredskapskjede, men fra nyttår er det slutt for akkurat dette bidraget.

Legges ned

Da legges flystasjonen ned etter nesten 70 år, og F-16 fases ut etter 42 år. 331 skvadron flytter til Ørland og QRA-beredskapen for Nato («Quick Reaction Alert») overtas av F-35A stasjonert på Evenes.

Det er farvel både til F-16 og til jagerflyvirksomhet i Bodø som tas om et par måneder. 

De to F-16 beredskapsflyene på vei ut fra shelterne på Bodø flystasjon. Foto: Eirik Helland Urke

– Flystasjonen og byen er veldig tett forbundet. Gjenoppbygginga av Bodø skjedde parallelt med at flystasjonen ble oppført på første halvdel av 1950-tallet. Det er blitt en del av byens identitet, sier oberstløytnant Henning Hansen Homb som er sjef for Luftforsvarets base Bodø.

På det meste har det vært 1.500 ansatte her. I 2022 vil avtrykket være en brøkdel og utgjøres av 330 skvadron og deres redningshelikoptre, samt at en del opprettholdes som beredskapsbase.

Riktignok kommer det til å være ganske mye aktivitet det første kvartalet neste år, i forbindelse med øvelsen Cold Response. De første av cirka tre tusen soldater ankommer i januar.

– Det er selvsagt vemodig på mange måter. Samtidig er dette også starten på noe nytt, der vi tar i bruk F-35. Det er et nytt kvantesprang, og vi kan nyte godt av dets utviklingspotensial i flere tiår framover. F-16 er så til de grader utnyttet nå, at det knapt er plass til ei ekstra fyrstikkeske der, sier oberst Øivind Gunnerud, sjef for 132 luftving.

Fra nyttår er det altså på Evenes det vil skje. Det blir en kraftig økning av aktivitetsnivået på den nye framskutte basen. Parallelt med at F-35 overtar Nato-beredskapen, starter også testinga med Orion-erstatteren P-8 Poseidon, der målet er å oppnå første operative evne sommeren 2023.

Få uhell i nyere tid

Det ble ganske nøyaktig 42 års tjeneste på jagerflyet som opprinnelig ble bestilt for å brukes i 15 år.

Det første av 72 bestilte F-16 Fighting Falcon landet på Rygge 15. januar 1980 etter å ha blitt bestilt fem år tidligere. Dette var en toseters F-16B som ble fløyet fra Fokker-fabrikken i Nederland. Det hersker noe usikkerhet rundt årsaken til at det ble akkurat 72 fly, dette antallet var aldri oppe under vurderinga på 70-tallet, men det var iallfall nok til fire skvadroner på Rygge, Ørland og Bodø.

Les også

17 fly har gått tapt og det er kjøpt inn to ekstra fly. Dette skjedde i F-16s første fase. Luftforsvaret har ikke mistet noen jagerfly på over tjue år, og det er 32 år siden forrige fatale ulykke.

– Dette er svært bemerkelsesverdig i historisk sammenheng, kommenterer Ole Jørgen Maaø som er historiker ved Luftkrigsskolen.

I dag har Norge igjen til sammen 57 F-16. Et av flyene befinner seg på Edwards-basen i California i USA der det er lånt ut til EPAF-samarbeidet for uttesting av nye kapasiteter. 

F-16 fra 331 skvadron over Bodø 9. november.Norge har 57 F-16, men langt fra alle er luftdyktige i dag. Flere er dessuten i ferd med å klargjøres for salg, eller er allerede blitt det. Foto: Eirik Helland Urke

Nato-beredskapen i nord er blitt utført med F-16 siden 1982 i 331 og 334 skvadron. I perioden 1960-67 var det med F-86K og fra 67-82 med F-104. Første gang flytypen landet her var i 1979, da et knippe amerikanske fly var stasjonert her for å bedrive testing i kaldt klima.

Siden 338 skvadron ble lagt ned på Ørland 1. april 2019 har all operativ F-16-virksomhet foregått i Bodø.

De operative flyene i 331 skvadron i Bodø er Block 15-fly, som ble produsert på Fokker-fabrikken i Nederland i 1982-1984, og som siden har fått skiftet vinger samt vært gjenstand for kontinuerlige oppgraderinger.

Fortsatt relevante jagerfly

Flyene Norge brukte på 80- og 90-tallet betegnes som F-16 OCU («Operational Capability Upgrade»). Denne oppgraderingen omfattet blant annet digital motorstyring på motorene (F100-220E) og integrasjon av Kongsberg-missilet Pingvin MK 3.

Den store midtlivsoppdateringen (MLU) ble gjennomført fra slutten av 1990-tallet og bidro til å transformere F-16 fra en antisjø- og kontraluftjager til et multirolle-kampfly med evne til å bruke avanserte og presise luft-til-bakkevåpen.

F-16 på QRA-beredskap på Bodø flystasjon. Foto: Eirik Helland Urke

MLU-en krevde ganske nøyaktig én million arbeidstimer. På 90-tallet jobbet to skift på åtte dokker på Luftforsvarets hovedverksted Kjeller for å utføre den digre jobben på 58 fly. Blant annet hastet det å få ferdig fire MLU-fly til en øvelse i USA.

Også den påfølgende Falcon STAR-oppgraderinga, samt M3, tok ifølge Kams én million arbeidstimer i perioden 2002-2009. Med M3 kom før øvrig hjelmsikte, datalink (Link-16) og gps-styrte såkalte «smarte bomber» (JDAM GBU-31/38). 

Det er med andre ord ikke gammeldagse fly som nå pensjoneres, og derfor kan de ha bruksverdi for andre.

Til salgs

Når flyene fases ut i løpet av dette året blir de og tilhørende materiell overført fra Luftforsvaret til Forsvarsmateriell. Noen havner på museum, noen skal brukes til skoleformål og andre igjen kommer til å bli destruert. Men så mange som mulig skal selges.

Les også

Forsvarsmateriell (FMA) har i godt over to år hatt dette oppdraget. Men der det tidligere har virket som at Forsvarets flyselgere har vært i ferd med å inngå kontrakt med en kjøper, kom det i oktober signaler fra den forrige regjeringas forslag til neste års statsbudsjett om at det er usikkerhet om framdrifta i avhendingsprosjektet.

Kongsberg Aviation Maintenance Services (Kams) har jobben med å klargjøre de norske F-16-flyene for salg. For dem kan flytypen sørge for aktivitet i mange år framover, eksempelvis ved å vinne tilsvarende klargjøringsoppdrag på andre lands utfasede salgsobjekter.

I tillegg kan det være mulig å inngå nye vedlikeholdsoppdrag for de samme flyene med de nye eierne. Selskapet er det eneste utenfor USA som gjør denne typen F-16-vedlikehold.

Teknisk Ukeblad får også besøke Hangar A på Bodø-basen, der ti F-16 nå er gjort klar for å fraktes til Kjeller. Motorer er fjernet, neseradomer, vinger og styreflater er skrudd av. De monteres i ei såkalt vugge slik at de kan kjøres med bil sørover.

To fly holdes av til formidlingsformål: I løpet av januar skal flyet med halenummer 674 til Norsk Luftfartsmuseum i Bodø og halenummer 687 til Forsvarets flysamling på Gardermoen. Disse ble levert fra Fokker-fabrikken høsten 1983 og våren 1984.

De viktigste kriteriene for å velge ut maskinene som skal forteller F-16-historien til kommende generasjoner, har vært at det skal være representative fly. Med andre ord ønsket de ikke et F-16 med spesiell dekor eller lignende, men fly som viser fram hvordan flertallet ser/så ut. 

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå