BERGEN: – Du kan ikke gjøre noen forandringer i Bergen uten at det vekker noe debatt, ler Arne Grønsdal i CP-Norway AD as, som har stått for belysningen på taket på det nyrenoverte bygget. Her vil det sommerstid komme en uterestaurant.
– Taket består av 56 ulike ruter, som vi har belyst individuelt med to LED-kastere. I tillegg har vi lagt LED-striper mellom dragerne med 50 programerbare RGB lyspunkter per stripe. Hver enhet har individuell farge og styrke. Vi kan styre belysningen på hele taket og legge inn ulike fargepaletter og enkel grafikk , forklarer han.
Det får Teknisk Ukeblad dessverre ikke oppleve på denne strålende solskinnsdagen.
– Det blir spennende å se hvordan det blir når uterestauranten står ferdig.
Diskotekene var starten
Grønsdal har jobbet med lys helt siden 80-tallet. Den gang var det bevegelige lyskastere og discokuler som var tingen.
– Bevegelig lyskastere ble først tatt i bruk som mye annen effekt belysning på disko- og nattklubber. På den tiden leverte vi belysning til om lag 50 klubber, sier Grønsdal, som mener at mye av grunnlaget for den effekt belysningen vi har i dag på tv, scene og teater ble lagt på denne tiden.
Etter discobølgen kom cafe latte-bølgen. Og det ble mindre bruk for lyskastere. CP-Norway AD spesialiserte da seg i stedet på scene- og tv-belysning.
– Siden tusenårsskiftet har vi fokusert på innovative dynamiske belysnings løsninger i det offentlige rom. Med det mener jeg alt fra utsmykninger og skulpturer til prosjekter i kjøpesentre, flyplasser, muser, barer, restauranter og nattklubber.
– Vi har tatt den samme kunnskapen om bruk av lys på scene og uteliv til ut i det offentlige rom. Målet er å skape teatralske stemninger og forsterke interiør og romfølelsen.
Kan modellere med lys
Grønsdal er klar på at LED-teknologien har åpnet nye muligheter:
– Men LED krever god prosjektering og riktig installering. Det avslører lett det som er bra og hva som er dårlig. Det er også viktig å finne riktig produkt til hver jobb, slik at effekten blir riktig i forhold til hva som skal belyses, sier lysdesigneren, som mener at LED har både positive og negative sider.
– I begynnelsen var LED ikke kostnadseffektive og de enkelte produsenten opererte med ulike data i forhold til effekt og levetid. De hadde ikke nok effekt og fargekvaliteten var ikke god nok. Ellers er utfordringen nå vel så mye levetid på elektronikken som på LED-kilden.
– Hva er de positive sidene?
– LED er små og hendige. De er meget enkle å styre både når det gjelder farge, nivå og spredning. Ny teknologi reduserer fargeseparasjon og linsene på hver LED har blitt bedre. Samtidig reduserer de effektbehovet, varmeutviklingen og er energieffektive. Vi kan kort sagt belyse på mange flere nivå og modellere med belysning. Det gir oss muligheten til å jobbe mye mer dynamisk. Her stiller det krav til riktig kontroll utstyr som er enkle og brukervennlig.
Etterlyser mer estetikk
Grønsdal viser fram flere magasiner med artikler om arkitektur og lys.
– Det siste er media fasader. Har du hørt om det? Man bruker videoteknologi på fasadene, sier han og viser frem en artikkel.
– Men Norge er ikke Dubai. Jeg har ikke hørt noe mer om lyssetting av den nye Holmenkollen heller, sier han beklagende.
– Men jeg håper at vi vil få mer fokus på estetikk framover. Lys er mye mer en teknikk. God belysning krever god planlegging og forståelse av brukerens behov. Det skal forsterke romopplevelsen og det skader jo ikke å skape litt begeistring, sier bergenseren.
