MER UFORUTSIGBARHET: Det kommer mye mer uregulerbar produksjon og sannsynligvis også mer uregulert forbruk, noe som skaper utfordringer, ifølge Statnett-sjef Auke Lont. (Bilde: Øyvind Lie)

FoU skal gi enklere nettdrift

  • Kraft

Statnetts FoU-virksomhet

Statnett har et årlig FoU-budsjett på 35-40 MNOK.

Arbeidet ledes av nytilsatt FoU-direktør Jan Ove Gjerde.

Om lag 2/3 av FoU-prosjektene gjennomføres av eksterne partnere (universiteter, FoU-organisasjoner og leverandører) i ulike samarbeidsprosjekter i Norge og internasjonalt. Statnett selv bruker totalt 8-10 årsverk intern innsats.

Statnett eier 12,5 % av det svenske forskningssenteret STRI (Swedish Transmission Research Insitute)

Statnett forsker blant annet på:

- miljøtilpassing av kraftledninger

- nord-europeiske balansemarkeder og hvilke kommersielle løsninger som kan utløse potensialet for kabler til utlandet

- Smart grid

- Etablering og drift av et offshore kraftnett

- Samfunnsøkonomiske modeller som simulerer samspillet mellom kraftproduksjon, forbruk og nett

- Teknologiutvikling og uttesting av nye materialer og løsninger



Driftsmarginen i nettet har de siste årene blitt stadig mindre. Det gjør det vanskeligere å drifte kraftsystemet på en stabil måte og fører til problemer med å få kapasitet i nettet til å gjennomføre nye prosjekter.

– Her kan FoU hjelpe oss til å gjøre jobben, sier Auke Lont til Teknisk Ukeblad.

– På kort sikt er det åpenbart potensial for teknologiutvikling i forbindelse med smart grid og mer toveiskommunikasjon med både produsenter og forbrukere som vil gjøre det mulig å holde systemet stabilt, sier Lont.





Frekvensproblemer

Han viser til at det diskuteres såkalt load frequency control med de andre nordiske landene, for at frekvensen i det nordiske systemet ikke skal avvike for mye fra 50 hertz.

– Det innebærer at man skal kunne gå inn i en del anlegg og fjernstyre dem umiddelbart hvis det oppstår frekvensproblemer. Veldig mye av dette gjør Norge i dag, på vegne av alle i Norden.

– Men dette må rulles ut så alle er med på det, også i Sverige, Finland og Danmark. Det krever enighet mellom partene og en teknologisk løsning som gjør at det fungerer. Her kommer teknologiutviklingen inn, sier Lont.





Liten prisforskjell

Norske forbrukere kan også bli mer fleksible. Men prisforskjellen mellom dag og natt i vannkraftrike Norge er minimal sammenlignet med situasjonen i de termiske kraftsystemene andre steder i Europa, hvor strømmen kan være mer enn dobbelt så dyr om dagen som om natten.

– Det er et viktig poeng. Norske forbrukere må kobles opp mot den svingende prisstrukturen for å få insentiver til å legge om forbruket. Det tror jeg de får når markedene integreres mer, både gjennom utenlandskablene, men også gjennom de ulike kraftbørsene, sier Lont.





Må se helheten

Statnett-sjefen tror at småkraftverkene vil kunne slå seg sammen og tilby Statnett fleksibilitet til å balansere produksjonen mot forbruket.

– Men det krever aktører som er villige til å ha et helhetssyn. Det krever sannsynligvis en form for teknologi som gjør det mulig å koordinere disse småkraftverkene bedre. Nå er det stort sett slik at hvert enkelt småkraftverk bare lar vannet renne. Man kunne tenke seg et system hvor noen forsøker å koordinere dette litt, pakker det og selger det, enten på spotmarkedet eller i Statnetts balansemarkeder. I dag her jeg ikke inntrykk av at disse aktørene har kommet seg helt inn mot produsentene og regulerer, sier Lont.

Noe tilsvarende kunne også skje på forbrukssiden, ved at aktører inngår bilaterale avtaler med store forbrukere og selger fleksibiliteten videre til Statnett via balansemarkedene.

– Trenden er klar, det kommer mye mer uregulert produksjon og sannsynligvis mer uregulert forbruk. Det skaper utfordringer. Vi ønsker at noen tilbyr denne type tjenester, og vil legge til rette for det ved å justere vårt produktspekter om nødvendig, sier Lont.





Økt magasinering

– Så dere tror at prisen på disse tjenestene blir høy nok til at det vil lønne seg å bygge ut fjernstyring av småkraftverkene rundt omkring?

– Det er vanskelig for meg å si, det er investorene som må avgjøre om det er nok penger i det. Men jeg vil absolutt ikke utelukke det. Denne teknologien er jo ikke så kostbar, og foreløpig opplever jeg ikke at det er så veldig mye aggregering, sier Lont.

Det er i dag vanskelig for småkraftutbyggere å få tillatelse til å bygge magasiner til å holde tilbake vann.

– Hva med å la litt flere småkraftverk få regulere produksjonen sin?

– Det kunne tenkes, sier Lont.