Fortun, Sognefjorden: Målet med moderniseringen av Fortun har vært å høyne sikkerhetsnivået, bedre økonomien ved å utnytte vannressursene mer optimalt og øke leveringssikkerheten til metallverket i Årdal og til nettet for øvrig.
Fortun består egentlig av tre kraftstasjoner; Skagen, Herva og Fivlemyr. Kraftstasjonene ligger innerst i fjordarmen til Sognefjorden innenfor Skjolden, og de ble bygd i perioden fra 1956 til 1962. Den gang var dette landets største kraftanlegg. Da Hydro fikk forlenget konsesjonen i 1995 ved å betale 450 millioner kroner, ga dette grunnlag for å modernisere anleggene og øke kapasiteten.
Langsiktig planlegging
- Vi satte i gang en langsiktig planlegging der alle krav til myndighetene skulle innfris i tillegg til våre egne krav, sier oppdragsleder Terje Lauvdal i Hydro Energi. Mens verkene før 1995 hadde en installert effekt på 248 MW, er den nå økt til 317 MW. Magasinkapasiteten for Fortun er på rundt 292 millioner kubikkmeter, men verket produserer mest på sommervann.
I 1995 var normal årsproduksjon 1330 GWh, men i de siste årene har produksjonen vært oppe i 1750 GWh.
- Vanntapene er store og kan årlig variere fra 150 GWh til 200 GWh når det er mest nedbørrikt. Det er vanskelig å beregne hvor mye kraftproduksjonen nå kan økes, men et kvalifisert anslag sier mer enn 200 GWh, sier Lauvdal.
Pumpekraftverk
Herva kraftverk er spesielt siden det er et pumpekraftverk. Her brukes en effekt på 22 MW til å pumpe vannet 300 meter opp. Dette skjer normalt til utgangen av juli. Det er mulig å starte pumpingen fra driftssentralen til Hydro på Rjukan, som nå også har overtatt styringen av Fortun kraftverk. Men siden startprosessen er omfattende, utføres dette helst lokalt.
Da fase to på oppgraderingen av Fortun startet i april 1999, var den første fasen gjennomført med blant annet sandblåsing og maling av trykksjakter. Et nytt sandfang på 3000 kubikkmeter ble også bygd i vannveien til Skagen kraftverk til å skille ut mer sand og slam for å minske slitasjen på turbinene.
I fase én inngikk også tetting av dammer, omvikling av polhjulene, nye løpehjul og akslinger på de seks generatorene i Skagen. Kuleventilene ble revidert og stasjonsforsyningen ble ombygd til 400 V. I denne fasen ble det investert rundt 150 millioner kroner.
Holder budsjett
I fase to, som nå er i ferd med å avsluttes, regner Hydro at budsjettet på 250 millioenr kroner vil holde. I tillegg har Hydro Energi utført arbeider for rundt 16 millioner kroner.
- I oppgraderingen har vi særlig fokusert personsikkerhet, også for våre underleverandører. Det har vært en utfordring siden oppgraderingen har vært utført uten å forstyrre den løpende kraftproduksjonen, sier Lauvdal.
- Vi satte som mål å gjennomføre prosjektet til avtalt tid, innenfor avtalt budsjett uten at noen mennesker ble skadet som følge av arbeidene, sier prosjektleder Geir Konsmo fra Hydro Teknologi og prosjekter, som fikk opprustingsoppdraget for fase to av Hydro Energi.
Arbeidet gikk ut på å bygge nytt kontroll-, styrings- og overvåkningssystem som gjør det mulig å fjernstyre verkene fra felles driftssentral på Rjukan. I denne sammenheng er det også laget nytt sambandssystem med bruk av radiolinje og satellittkommunikasjon. Et 132 kV koblingsanlegg med nye effekt- og skillebrytere er også oppgradert og solgt til Statnett.
For å bedre sikkerheten i anlegget er brannvarslingssystemet oppgradert, stasjonen er seksjonert med tanke på brann og det er installert et nytt brannvannsystem. - I tillegg til offentlige krav, har vi også Hydros egne krav som settes oppå de offentlige, sier Konsmo.
Ikke arbeidsuhell
Geir Konsmo er fornøyd med gjennomføringen av prosjektet. - Det eneste rapporterte arbeidsuhellet er en mann som veltet på sykkel på offentlig vei. Fordi det skjedde i arbeidstiden, er det registrert som arbeidsuhell, sier han med et smil.
I samarbeidsprosjektet har Hydro forsøkt å utnytte best mulig kunnskapene til alle aktørene som har vært engasjert i prosjektet, også leverandørene. I Drammen ble det fysisk satt sammen et team med folk fra Hydro og Alstom Power.
