Autonome kjøretøy

Fortsatt mange humper i veien for selvkjørende busser

For første gang testes autonom busstransport som bestillingstjeneste. Midt i Trondheim.

For første gang testes autonom busstransport som bestillingstjeneste. Midt i Trondheim.

Trondheim: I et boligområde ved Nidelva ruller en batteridrevet minibuss rundt i smågatene uten sjåfør. Ingen verdensnyhet, det, selvkjørende busser har vært testet i trafikken også her i landet siden lovverket åpnet for det i 2017.

Det nye med denne farkosten er at den ikke følger en fast rute, slik de andre bussene har gjort, den kjører dit passasjerene vil. Akkurat det er en verdensnyhet.

Ved å laste ned appen «AtB selvkjørende buss» kan beboere og andre som ferdes i bydelen Øya velge avgangssted og mål for turen. Etter bestilling får de beskjed  om hvor mange minutter de må vente, og, i likhet med enkelte drosjeapper, kan  de følge med på hvor bussen til enhver tid befinner seg på et kart.

– De første passasjerene våre kom langveisfra og hadde ventet lenge på å prøve en selvkjørende buss. Siden har det vært flest pensjonister fra nærområdet som har tatt den. Mest for å tilfredsstille nysgjerrigheten, tror Kamil Zieba.

Han er midlertidig omskolert fra bussjåfør til bussvert, noe alle autonome kjøretøy inntil videre er pålagt å ha, når de skal kjøre på offentlige veier i Norge. Vi skal se at det er nok for Zieba å gjøre om bord selv om seksseteren verken har ratt eller pedaler. Egentlig er det også seks ståplasser i bussen, men på grunn av pandemien er det i disse tider kun tillatt med tre passasjerer om gangen.

Les også

Første test

Bussverten skal bistå passasjerene med praktiske spørsmål og styre bussen manuelt om det trengs. Og det gjør det. Særlig feilparkerte biler gjør at Zieba stadig må fram med fjernkontrollen.

– Det er nettopp slike ting vi ønsker å finne ut av, sier Andreas K. Enge, direktør for strategi og utvikling i kollektivselskapet AtB («A til B»), mens vi er ute på en prøvetur i den relativt sammensatte trafikken på Øya. Her er det myke og harde trafikanter om hverandre og mange veikryss. Men farten er lav.

Prøvetilbudet skal vare i åtte uker og forsyne forskere fra NTNU og Sintef med nye data om autonome kjøretøy. En av årsakene til at Norge ligger helt oppe på tredjeplass på KPMGs rangering av lands tilrettelegging for selvkjørende biler («Autonomous Vehicles Readiness Index»), er nettopp at myndigheter og næringsliv er godt i gang med utprøving av autonome kjøretøy i alminnelig trafikk.

I tillegg trekkes det fram at vi har verdens høyeste andel elbiler, og at nordmenn tilsynelatende venner seg raskt til autonome kjøretøy i trafikken. Samtidig er det mange hindringer som må forseres før du kan slippe rattet på elbilen for godt. Ugress, for eksempel.

På Øya i Trondheim kjører det rundt en buss, helt på egen hånd. Autonom buss - smarte byer - selvkjørende buss - AtB Andreas Enge
SAMFUNDET: Bussen står til tjeneste i et strøk med relativt sammensatt trafikk mellom Studentersamfundet og Trondheim Spektrum. Foto: Ole Martin Wold

Nådeløs oppbremsing

– Det er mange som har fått fjernet ugress utenfor huset sitt her den siste uka, kommenterer Andreas Enge idet vi glir forbi to ungdommer som rensker opp langs fortauskanten med gresstrimmere.

For å unngå ulykker er bussen svært defensivt programmert. Den kjører sakte, maks 16 kilometer i timen, og den stanser for alle bevegelige objekter som kommer nærmere enn én meter. En skjelvende løvetann er nok.

– Den må læres opp til å skjelne mellom farlige og ufarlige objekter. Vurdere fart og retning på bevegelsene, analyserer Enge.

Syklister som kjører forbi og skjærer inn foran oss er den vanligste årsaken til at bussen får et uannonsert opphold. Selv om syklene er på vei bort og holder høyere fart enn oss, hogger bussen inn bremsene som en tenåring på første kjøretime. Det nesten tre tonn tunge kjøretøyet viser ingen nåde for passasjerene når det aner fare. Det stopper momentant. Derfor er også advarsler som «Denne bussen kan bråbremse» og «Hold avstand» å se på alle sider av bussen, både  innvendig og utvendig.

– Jeg tror ikke jeg ville tatt denne etter en sein kveld på byen, utbryter fotograf Ole Martin Wold etter to kraftige oppbremsinger.

Les også

Vi kjører nesten på en mann

Ved ett tilfelle på prøveturen vår kommer imidlertid den defensive innstillingen virkelig til sin rett. På vei opp mot Samfundet strener det plutselig en mann ut i veien med «nesa i mobilen». Han har overhodet ingen oppmerksomhet på den stillegående bussen, som har nådd toppfarten sin og kjører rett mot ham. Selv Kamil Zieba, som har hatt ståplass på bussen i over en uke, er ikke forberedt på denne situasjonen. Idet bussen bråbremser, faller han så lang han er. Den  bærbare styringskonsollen deiser også i gulvet.

Franske busser

Den autonome bussen som er blitt brukt til de fleste forsøkene i Norge, er en franskprodusert Ligier EZ10, som er utviklet i samarbeid med Robosoft og markedsført som EasyMile. Den første modellen så dagens lys i 2014, siden er
den oppgradert to ganger.

EZ10 kjører på forhåndsdefinerte strekninger som legges inn ved at en operatør kjører ruta. Alle stoppesteder blir også lagt inn, og kjøretøyet lærer seg hvilke hindringer som finnes langs den planlagte ruten.

EZ10 har redundante sikkerhetssystemer og observerer verden rundt seg ved hjelp av visuell gjenkjennelse, laser og GPS. Det vil justere bane og fart hvis bevegelige objekter kommer i veien for planlagt trasé. Kjøretøyet oppfører seg passivt, som vil si at det prioriterer å unngå kollisjon framfor å komme seg videre.

Kilde: Wikipedia

– Han der ville blitt påkjørt hvis det var jeg som hadde kjørt, innrømmer fotograf Wold rystet.

Mannen med mobilen skjønner åpenbart ikke hvor heldig han har vært og fortsetter uanfektet med meldingen sin på fortauet.

– Bussen kan egentlig gå i 40 kilometer i timen. I tilfeller som dette er det bra at den er sperret ved 16, sier Zieba mens han børster bort støv fra overarmen.

Utviklingsdirektør Enge i AtB tar opptrinnet med fatning og konstaterer at sensorene og nødbremsen virker som de skal. Han medgir imidlertid at det er mye som må justeres før neste testrunde.

Planlegger for 2029

– Målet er jo at disse bussene skal kunne gå i vanlig bytrafikk. Da må de kunne holde høyere fart, ellers vil de bli et irritasjonsmoment som kan fremprovosere farlige forbikjøringer, sier han.

– Bussen må kunne samhandle bedre med andre kjøretøy. Nå ville den for eksempel vært sjanseløs i en rundkjøring inne i sentrum. Da ville den bare blitt stående og vente, sier Enge.

Han har det imidlertid ikke travelt. AtBs kontrakter med bussprodusentene skal ikke reforhandles før i 2029. Det betyr at det er god tid til å bestemme seg for om selvkjørende busser skal bli en del av flåten neste tiår.

– I mellomtiden skal vi foreta flere tester og lære av andre, sier Enge.

Han tenker blant annet på Kongsberg, hvor det lokale busselskapet Brakar har fått dispensasjon til å foreta tester uten vert om bord. I hvert fall i deler av traseen mellom togstasjonen og Teknologiparken, der en autonom buss har gått i rute i to år allerede. Nå skal også farten økes til 20 km/t.

På Øya i Trondheim kjører det rundt en buss, helt på egen hånd. Autonom buss - smarte byer - selvkjørende buss - AtB Andreas Enge
DIGITALE ØYNE: På en skjerm inne i bussen kan passasjerene følge med hva som rører seg rundt bussen. Den grovkornete grafikken er basert på lidarsignaler. Foto: Ole Martin Wold
Les også

Ny generasjon på vei

I løpet av den første testuken har Kamil Zieba lært mye om den franske bussens begrensninger. Som at den ikke håndterer at en parkert bil står nær det 40 centimeter brede, virtuelle sporet bussen er programmert til å følge.

På vei til idrettshallen Trondheim Spektrum, hvor bussen står når den venter på bestillinger, er Zieba stadig føre var og slår av selvstyringen slik at vi slipper flere bråstopp.

– Det er kommet en ny generasjon av disse bussene. De finner en vei forbi slike hindringer på egen hånd, sier bussverten.

Det er denne generasjonen de nå skal teste i Kongsberg. På Øya i Trondheim har AtB fått hjelp av det norske selskapet Applied Autonomy til å legge inn predefinerte stoppesteder i de ulike gatene bussen dekker, så helt til døra kan ikke beboerne vente å bli kjørt.

– En adressebasert tjeneste må være neste steg, mener Andreas Enge i AtB.

Spørreundersøkelse

De første dagene i drift har mellom 5 og 15 passasjerer benyttet seg av verdens første «bus on demand-tjeneste», som er tilgjengelig på Øya fra 14.00 til 18.00 om ettermiddagen. NTNU og Sintef, som skal studere folks opplevelse av bussen, har med andre ord ikke all verdens forskningsgrunnlag foreløpig. Det må den pågående pandemien ta sin del av skylden for.

– Det er ikke så lett å reklamere for et nytt busstilbud i en tid da helst ingen skal kjøre kollektivt, sukker Enge.

For ham og AtB er det like viktig å finne ut hvordan de som bor på Øya opplever å ha en slik buss i nabolaget som hva passasjerene synes om den. Etter testperioden skal det sendes ut spørreskjemaer til innbyggerne i området.

– Beboere i rolige smågater er ikke vant til kollektivtrafikk tett innpå seg. Vi er avhengige av at de stoler på bussen, at de tør å slippe ungene ut på gata som før, understreker han.

Les også

På Øya i Trondheim kjører det rundt en buss, helt på egen hånd. Autonom buss - smarte byer - selvkjørende buss - AtB Andreas Enge
BESTILL MEG: Ikke bare er bussen selvkjørende, via en app på mobilen kan du be den plukke deg opp der du er. Foreløpig er tilbudet bare et prøveprosjekt på Øya i Trondheim. (Bilde: Ole Martin Wold)
På Øya i Trondheim kjører det rundt en buss, helt på egen hånd. Autonom buss - smarte byer - selvkjørende buss - AtB Andreas Enge
LIDAR: Ved å måle tidsforskjellen mellom et lasersignal og lyset som reflekteres kan avstanden til omkringliggende objekter måles. Denne har en rekkevidde på 60 meter. (Bilde: Ole Martin Wold)
På Øya i Trondheim kjører det rundt en buss, helt på egen hånd. Autonom buss - smarte byer - selvkjørende buss - AtB Andreas Enge
FJERNKONTROLL: Når selvkjøringen svikter, kan bussverten ta over styringen med disse spakene. Denne bussen finner ikke veien rundt hindringer selv, men det skal den nyeste modellen klare. (Bilde: Ole Martin Wold)
På Øya i Trondheim kjører det rundt en buss, helt på egen hånd. Autonom buss - smarte byer - selvkjørende buss - AtB Andreas Enge
BRÅBREMSER: Mange steder på bussen står det advarsler rettet mot passasjerer og medtrafikanter. (Bilde: Ole Martin Wold)
På Øya i Trondheim kjører det rundt en buss, helt på egen hånd. Autonom buss - smarte byer - selvkjørende buss - AtB Andreas Enge
VERTSKAP: Loven tillater utprøving av autonome kjøretøy i trafikken, dog ikke uten en ansvarlig vert om bord. I Trondheim har det så langt vært nok å gjøre for vert Kamil Zieba. (Bilde: Ole Martin Wold)
På Øya i Trondheim kjører det rundt en buss, helt på egen hånd. Autonom buss - smarte byer - selvkjørende buss - AtB Andreas Enge
DIGITALE ØYNE: På en skjerm inne i bussen kan passasjerene følge med hva som rører seg rundt bussen. Den grovkornete grafikken er basert på lidarsignaler. (Bilde: Ole Martin Wold)
På Øya i Trondheim kjører det rundt en buss, helt på egen hånd. Autonom buss - smarte byer - selvkjørende buss - AtB Andreas Enge
FRANSK FORSØKSKANIN: Den autonome bussen som er blitt brukt til de fleste forsøkene i Norge, er en franskprodusert Ligier EZ10, markedsført som EasyMile. Tredje generasjon av bussen skal nå testes ut på Kongsberg. (Bilde: Ole Martin Wold)
På Øya i Trondheim kjører det rundt en buss, helt på egen hånd. Autonom buss - smarte byer - selvkjørende buss - AtB Andreas Enge
HOLD PÅ HATTEN: Bussen testes ut i et område med ganske sammensatt trafikk. Syklister og andre myke trafikanter som kommer for nær, er blitt et problem fordi det fører til at bussen bråbremser. (Bilde: Ole Martin Wold)
På Øya i Trondheim kjører det rundt en buss, helt på egen hånd. Autonom buss - smarte byer - selvkjørende buss - AtB Andreas Enge
PLASS TIL 12: Bussen har seks seter og like mange ståplasser. Utviklingsdirektør Andreas Enge (t.h.) sier at det er like viktig for AtB å skaffe informasjon om passasjerenes opplevelse av kjøreturen som å teste bussens tekniske egenskaper. (Bilde: Ole Martin Wold)
HOLDEPLASS: I prøveperioden er bussen operativ mellom to og seks om ettermiddagen. På grunn av koronarestriksjoner har AtB vært tilbakeholdne med PR-virksomheten, og det er ikke alle som er kjent med tilbudet. (Bilde: Ole Martin Wold)
På Øya i Trondheim kjører det rundt en buss, helt på egen hånd. Autonom buss - smarte byer - selvkjørende buss - AtB Andreas Enge
SAMFUNDET: Bussen står til tjeneste i et strøk med relativt sammensatt trafikk mellom Studentersamfundet og Trondheim Spektrum. (Bilde: Ole Martin Wold)
På Øya i Trondheim kjører det rundt en buss, helt på egen hånd. Autonom buss - smarte byer - selvkjørende buss - AtB Andreas Enge
STRATEG: Andreas K. Enge er strategi- og utviklingsdirektør i AtB. (Bilde: Ole Martin Wold)
På Øya i Trondheim kjører det rundt en buss, helt på egen hånd. Autonom buss - smarte byer - selvkjørende buss - AtB Andreas Enge
LANGTIDSPLANER: AtB ønsker å finne ut om selvkjørende busser skal bli en del av kollektivtilbudet i Trondheim når de skal investere i ny flåte i 2029. (Bilde: Ole Martin Wold)

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå