Fortsatt fri fart på Autobahn

BERLIN: Det blir ingen tempolimit på tyske Autobahn i denne omgang heller. Miljøpartiet «De Grønne» fikk ikke gjennomslag for å innføre en fartsgrense på 120 km/t da den nye regjeringen la fram sin regjeringserklæring i slutten av november.

Autobahn regnes som forholdsvis trygg. Av 2.719 trafikkdøde på tyske veger i 2020, var det bare 317 døde på Autobahn.
Autobahn regnes som forholdsvis trygg. Av 2.719 trafikkdøde på tyske veger i 2020, var det bare 317 døde på Autobahn. Foto: Patrick Pleul
Av Terje I. Olsson
25. nov. 2021 - 11:08

Tyskland får i disse dager en ny regjering. Etter 16 år med Angela Merkel som forbundskansler, kommer nå en ny trepartiregjering bestående av sosialdemokratene (SPD), de liberale fridemokratene (FDP) og «De Grønne». I nær to måneder har partiene jobbet med å snekre sammen et felles regjeringsgrunnlag og i slutten av november la de fram et dokument på 177 sider.

Tyskland er eneste land i Europa med fri fart på Autobahn og miljøpartiet «De Grønne» har i årevis forlangt innføring av fartsgrense.

Både det venstresosialistiske «Die Linke» og store deler av SPD har støttet kravet. Meningsmålinger viser også at kravet om fartsgrense har oppslutning i et flertall av befolkningen og hele 77 prosent kjører uansett aldri fortere enn 130 km/t.

Kravet om tempolimit på Autobahn begrunnes både med trafikksikkerhet og CO2-utslipp. Argumentasjonen går likevel ikke ordentlig hjem. Autobahn regnes som forholdsvis trygg. Av 2.719 trafikkdøde på tyske veger i 2020, var det bare 317 døde på Autobahn.

Et vellykket grep som har mange navn: Romlefelt, sinusriller eller det mer formelle «forsterket midtoppmerking».
Les også

Vegtilsynet skal gå romlefeltene etter i sømmene

Hellig ku

Likevel har muligheten til å rase litt ekstra på Autobahn vært en slags hellig ku. «Fri fart for frie mennesker», pleide bilorganisasjonen ADAC å si før i tiden. Siden den gang har de ikke snudd, men de tar ikke lengre stilling til om det bør innføres fartsgrense eller ikke, og har innstilt sin politiske lobbyvirksomhet på det punkt.

Da «De Grønne» gikk inn i regjeringsforhandlinger med SPD og FDP, regnet mange med at kravet om fartsgrense kunne bli tuen som veltet lasset. Lederen i FDP, Christian Lindner, kjører selv Porsche og partiet har hele tiden sagt tvert nei til en hver fartsgrense. Og slik ble det.

Måtte tåle et nederlag

«De Grønne» måtte også tåle et nederlag på kravet om at det ikke skal tillates biler som kjører på fossilt drivstoff etter 2030. Det ble 2035. Men så har «De Grønne» til gjengjeld fått delvis gjennomslag i klimapolitikken.

I regjeringsprogrammet er det flere interessante nye poster. Tyskerne vil for eksempel senke aldersgrensen for førerkort til 16 år og de vil nå bruke vegavgiftene for lastebiler til samferdselsformål generelt, og ikke bare til vegbygging som hittil. Det dreier seg her om mange milliarder euro som trengs sårt på det nedslitte og umoderne vegnettet.

Fortsatt mer penger

Den nye regjeringen lover fortsatt økning av vegbevilgningene, men varsler en klar dreining fra nyinvesteringer til vedlikehold og reparasjon av bruer. Digitalisering av planlegging, bygging og drift skal intensiveres og man vil innføre en såkalt «dialogprosess» med ulike miljøer innenfor trafikk, miljø, næringsliv og forbruker/trafikanter forut for store infrastrukturprosjekter.

Dessuten ønsker regjeringen å endre forholdet mellom det nye selskapet Autobahn GmbH som fra 1. januar i år har ansvaret for planlegging og bygging av Autobahner, og det gamle selskapet Deutsche Einheit Fernstraßenplanungs- und -bau GmbH (DEGES) som ble startet etter den tyske gjenforeningen i 1990 og som også bygger Autobahn og riksveger.

Trafikklys-regjering

I utgangspunktet skulle Autobahn GmbH og DEGES vært slått sammen i fjor, men rettslige komplikasjoner forhindret dette. Nå skal en ny regjering med en fridemokrat som samferdselsminister prøve å få det til.

Den nye regjeringen kalles Ampel-regjering eller trafikklys-regjering. Det henger sammen med at de politiske partiene i Tyskland gjerne betegnes etter farge.

Sosialdemokratene er røde, fridemokratene er gule og «De Grønne» er, ja nettopp, grønne. Dermed har man et trafikklys, ein Ampel. Så får vi se hvor mange av løftene og prosjektene som får grønt lys og blir gjennomført og hvor mange som blir stående på rødt.

Knut Arild Hareide kommer fra jobben som Sjøfartsdirektør.
Les også

Hareide blir direktør i Norges Rederiforbund

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.