NINOX FJERNSTYRTE KONTROLLTÅRN

Første landing med fjernstyrt tårn: – Teknologien fungerte optimalt

Widerøe-flyet ble loset fram til Røst fra det nye fjernstyrte tårnsenteret i Bodø.

Lørdag ble det fjernstyrte tårnsenteret i Bodø satt i drift. Første flyplass som styres herfra, er Røst.
Lørdag ble det fjernstyrte tårnsenteret i Bodø satt i drift. Første flyplass som styres herfra, er Røst. (Foto: Avinor)

Widerøe-flyet ble loset fram til Røst fra det nye fjernstyrte tårnsenteret i Bodø.

Lørdag 19. oktober ble det skrevet norsk luftfartshistorie: Etter over sju år med utvikling og testing er det fjernstyrte tårnsenteret (Remote Tower Centre, RTC) i Bodø i operativ drift.

Widerøes fly fra Bodø til Røst lørdag morgen var det første flyet som hadde kontakt med tårnsenteret i Bodø.

– Vi hadde god kontakt og visuell observasjon av Widerøe-flyet hele veien inn til landing ved Røst lufthavn, og det fjernstyrte tårnsystemet fungerte optimalt, slik vi har siktet mot, sier Jan Østby, leder for Remote Towers-programmet i Avinor Flysikring, i en pressemelding.

Kongsberg og Indra

Teknologien som brukes i Bodø og på Røst er norskutviklet. Systemet heter Ninox og er utviklet av Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og Indra Navia i samarbeid med Avinor.

Første flight håndtert fra Remote Tower Centre i Bodø 19. oktober 2019. Foto: Avinor

– Etter mange år med planlegging, etablering og testing, er vi svært glade for at den nye teknologien endelig blir tatt i bruk. Fjernstyrte tårn er et viktig bidrag for at vi kan opprettholde en bærekraftig lufthavnstruktur i Norge, samtidig som vi får bygget opp et robust fagmiljø ved tårnsenteret i Bodø, uttaler konsernsjef Dag Falk-Petersen i Avinor i meldinga.

Avinor er ikke først – Örnsköldsvik lufthavn nordøst i Sverige er blitt fjernstyrt med Saab-teknologi siden 2015 – men prosjektet i Bodø regnes som en av verdens største satsinger på fjernstyrte kontrolltårn.

Avinor oppgir at 15 tårn skal fjernstyres i første introduksjonsfase innen 2022: Røst, Vardø, Hasvik, Berlevåg, Mehamn, Røros, Rørvik, Namsos, Svolvær, Sogndal, Molde, Førde, Bodø og Lakselv. Den 15. lufthavnen er ennå ikke besluttet. Tidligere har Haugesund vært inne på denne lista.

Les også

Tidligere i år startet Avinor Air Navigation Services byggingen av tårnsenteret i Bodø som skal stå klart i 2020. Fram til dette er klart, brukes et kontrollrom som vil gå over til å bli reserveløsningen når Bodø RTC er ferdig.

Fortsatt folk i tårnet på Røst

Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, er prosjektet i overkant av ett år forsinket.

I juni 2017 var den første tekniske installasjonen ferdig med stamnett, mast og sensorer på Røst lufthavn. Da ble de første levende bildene sendt til tårnsenteret. Etter planen som da forelå, skulle testingen vært ferdig i fjor sommer, og de skulle gått «live» med det første fjernstyringsprosjektet. Vardø skulle følge etter mot slutten av 2018.

Ninox-sensoren som er plassert øverst i masta på Røst, med 360-graderskamera og pan/tilt-kamera.

Men etter cirka et års testing var det klart at fjernstyringsteknologien ennå ikke var hundre prosent moden nok for å kunne tas i bruk operativt. 

Selve sensordelen av Ninox RTS («Remote Tower System») fungerer visstnok utmerket. Problemene skal ha ligget blant annet i den delen av kontrollpanelet som kalles «head down-display», bestående av blant annet radarskjerm, stemmekontrollsystem og bakkeradar inkludert meteorologisk informasjon. Disse delene tok lengre tid å få til å fungert så sømløst som nødvendig, etter det Teknisk Ukeblad har fått opplyst.

Avinor har påpekt at sikkerhetsnivået skal være like godt som eller bedre enn konvensjonelle løsninger, og det har vært uaktuelt å hasteinnføre noe som ikke fungerer hundre prosent som det skal. Avinor skriver at Luftfartstilsynet nå har gitt sin første godkjenning, og at det fortsatt vil foregå utstrakt testing: I løpet av den neste måneden etter at det første flyet landet, vil det fortsatt sitte personell i tårnet ved Røst lufthavn for å observere trafikken og følge med at alt fungerer som det skal.

Les også

Spin-off og eksport

En del av Ninox-teknologien er hentet fra Kongsbergs militære produkter. Bildebehandlingen, sensorteknologien og navigasjonsenheten i tårninstallasjonen har nære slektninger i kryssermissilene NSM og JSM, mens EO/IR-sensoren og laseravstandsmåleren er hentet fra selskapets fjernstyrte våpenstasjon Protector RWS.

Christin Ulltveit-Moe (Kongsberg Defence & Aerospace), Anders Kirsebom (Avinor Flysikring) og Elin Blakstad (Indra) på åpningen av Bodø RTC. Foto: Avinor

Flygeledere og flygeinformasjonspersonell på tårnsenteret i Bodø vil sitte foran et «head up-display», som altså er en 360-graders skjerm som skal tilsvare det å se ut av tårnet. Det er viktig at bildene overføres i sanntid og at flygelederne er i stand til å bedømme avstander korrekt.

At skjermens oppløsning tilsvarer menneskeøyets, er essensielt for at innholdet skal gjengis med riktige vinkler og størrelser. Et godt øye oppfatter 28 centimeter på 1 kilometers avstand, og det er nettopp dette ett piksel på denne skjermen tilsvarer.

Kameraet er en sensor som roterer fem ganger i sekundet og bygger bildet stripe for stripe, 360 grader horisontalt og 60 grader vertikalt, 21.600x4.096 piksler. Den gode oppløsningen skal sørge for meget bra værpresentasjon. Det er minimalt med forsinkelse i nettverket, men oppdateringshastigheten på fem hertz gir nødvendigvis et bilde som hakker noe. Det skal være mer enn godt nok for å gi den samme situasjonsforståelsen som om flygelederne kikket ut gjennom et vindu.

Kongsberg, Indra og Avinor håper å kunne eksportere Ninox-teknologien ut på det internasjonale luftsikringsmarkedet. Én mulig kunde kan være det australske luftforsvaret (RAAF) som tidligere i år startet uttesting av fjernstyringsteknologien på flybasen Amberley, like utenfor Brisbane på den australske østkysten. Her er det Kongsberg og Indra Australia som har stått for installasjonen.

Les også

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå