Fra 1. mars ble det innført nye miljøkrav for utslipp til luft og sjø i verdensarvfjordene Nærøyfjorden, Aurlandsfjorden, Geirangerfjorden, Sunnylvsfjorden og Tafjorden.
Skip som seiler i fjordene på Vestlandet fikk ikke lenger slippe ut kloakk og gråvann, og det ble strengere krav til utslipp av svovel- og nitrogenoksider.
I sommer fikk det greske rederiet Global Cruise Lines Ltd 700.000 kroner i gebyr for å ha brutt den nye grensen på 0,1 prosent svovelinnhold i drivstoffet. Likevel beskriver havnesjefene innstrammingen som en suksess, nå som cruisesesongen er på hell.
Jostein Lange Bergset, havnesjef i Flåm, sier til Sjøfartsdirektoratets tidsskrift Navigare at det har vært mindre visuell røyk denne sommeren, men at det er vanskelig å skille lovlig røyk fra den som ikke skulle vært sluppet ut.
– Vi har rapportert inn de eksemplene vi har sett, men det ser heldigvis ut til at det har vært mindre utslipp av den skumle røyken denne sesongen, sier Bergset.
Staten må bidra til nullutslipps-hydrogenbåter nå
80 prosent reduksjonskrav blir utfordrende
Regelverket vil i løpet av en femårsperiode innskrenkes gradvis for å gi cruisenæringen en mulighet til å innrette seg. Både i 2020 og 2022 kommer det strengere krav.
Fra 2025 blir det krav om hele 80 prosent reduksjon av NOx-utslipp, noe en rekke av dagens cruiseskip ikke vil være i stand til å oppfylle. Dermed vil det enten medføre kanselleringer eller tvinge frem nye løsninger til fremdrift.
Direktør i Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv, Katrin Blomvik, sier til Navigare at de har fått færre klager fra lokalbefolkningen og besøkende knyttet til forurensingen fra cruiseskipene denne sommeren.
– Vi forventer at dette vil bedre seg over tid, i tråd med den gradvise innskjerpingen, sier Blomvik.
Sjøfartsdirektoratet har fått i oppgave fra Miljødirektoratet å utrede om kravene også skal gjelder skip i andre norske fjorder. Havnesjef i Stranda kommune, Rita Berstad Maraak, er forkjemper for at tiltakene må gjelde i alle norske farvann.
– Det er viktig å unngå at god miljøpolitikk bidrar til urimelig konkurranse. Dersom reglene kun gjelder verdensarvfjordene vil det bidra til at utslippene forflytter seg til andre norske fjorder. Ja til tøffe tiltak, men la det gjelde for alle, sier hun til Navigare.
Løsningen?
Næringsklyngen NCE Marine Cleantech, sammen med verdens største cruiserederier Carnival og RCCL har lagt frem et forslag til hvordan sikre nullutslipp i norske fjorder. Konseptet er basert på solceller, vind og brenselceller som bruker hydrogen.
Det ultramoderne skipet vil ha faste, rigide seil dekket med solceller. I en konseptversjon med plass til 2000-3000 passasjerer, har de beregnet en om lag 5000 kvadratmeter stor seilflate, dekket med 10.000 kvadratmeter solceller.
Med pyramideform, vil også skipssidene og balkonger dekkes med gjennomsiktige solceller på totalt cirka 5.000 m2. Vind og sol er imidlertid bare et supplement. Hovedenergien hentes fra energipakker - moduler med enten batterier, brenselceller på hydrogen eller fra ammoniakk. Energimoduler tømt for kraft, byttes med nye energifulle moduler i havn.
Dette konseptfartøyet vil neppe seile før etter 2030.
.jpg)
Equinor vil ha forsyningsskip med ammoniakk som drivstoff: – Interessen er stor
