Prosjektteamet er klart for å forlate høyskolen. Foran fra venstre Baha Alnajar, Geir Ølstøren, Torbjørn Fjelltun og Dmitrij Viatkine (bakerst fra venstre), Bård Kopperud, Mohammad Yaser Rahmati, Olve Moen og Kristoffer Linnerud. (Bilde: Hilde Kari Nylund)
Baha Alnajar, ingeniørstudent ved HiOA (Bilde: Hilde Kari Nylund)
Førsteamanuensis Ola Jetlund ved Høgskolen i Oslo og Akershus forteller om varierende interesse fra næringslivet, men roser mange småbedrifter for å stille opp for studentene. (Bilde: Hilde Kari Nylund)

Forsmak på arbeidslivet

En fire meter bred demovegg, smekkfull av komponenter og utstyr, ferdig satt opp til sommeren: Det er oppdraget til åtte bachelorstudenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Undervarme for kunstgress

– Vi er godt fornøyde med ordningen. Det er viktig for oss å ha god dialog med høyskolen og knytte kontakt med studenter, sier Thomas Bordevik i Goodtech Project & Services.

I år har selskapet to prosjekter med bachelorstudenter fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Det ene skal prosjektere og automatisere undervarme på en kunstgressbane for Borgen IL. Den andre gruppa tar for seg cyber security i industrien. Goodtech vil kartlegge reelle trusler i moderne produksjonsnettverk og lage en best practice for å designe og sikre disse, forklarer Bordevik.

Han er veileder for studentene sammen med kollega August Nissen og er ikke i tvil om nytteverdien for Goodtech sin del.

– Vi får utført prosjekter og studier som gagner både Goodtech og studentene. De jobber med forskning og å finne løsninger for reelle situasjoner og tekniske problemstillinger. Det er en kjempefin måte å komme i kontakt med studenter på, sier Bordvik. Han opplyser at selskapet stort sett har ansatt en eller flere av studentene i etterkant. Ifølge Bordevik er det viktig at studentene får noe relevant ut av prosjektene. Dette krever gode prosjekter og tilstrekkelig oppfølging. For studentene er bacheloroppgaven en forsmak på hva som møter dem etter studiene, og Bordevik poengterer at oppgavene er reelle prosjekter som gjenspeiler hvordan Goodtech jobber.

– Vi ønsker å fortsette med dette. Studentene bistår oss, og kan samtidig være en ressurs for oss i framtida. Derfor er det viktig for oss å legge ned tid i dette, understreker Bordvik.

Studentene skal selv styre og eie prosjektet, som gjennomføres hos Siemens.

– Vi ønsker at studentene tester ut sine teoretiske kunnskaper i praktiske prosjekter. Til å være en bacheloroppgave er dette et omfattende prosjekt – det største vi kjører i år, sier førsteamanuensis Ola Jetlund ved HiOA. Alle årets seks studentprosjekter (med ett unntak) skjer ute hos bedrifter, helt i tråd med høyskolens ønsker. Jetlund mener dette er den riktige måten å utdanne nye ingeniører på.

– Studentene skal gjøre en reell jobb og sitte i et arbeidsmiljø, understreker han.

Les om: Vestlendingene tar robotgrep

Opplæring hos bedriften

Skolen gir ikke noe faglig støtte underveis, men studentene har egen veileder i bedriften. Geir Ølstøren understreker at de har blitt veldig godt mottatt hos Siemens. Bård Kopperud forteller at de også har fått tilbud om å være med på kurs.

– Alt vi skal ha med i demoveggen er ny teknologi, poenget er å vise fram nye produkter. For oss er det fint at det er et fysisk produkt, slik at vi kan se om det fungerer eller ikke, sier Olve Moen.

– Demoveggen skal ha funksjoner og utstyr Siemens kan levere til maritim industri, og den skal brukes på messe rett etter at studentene skal ha oppgaven ferdig. Alt utstyr skal være godkjent etter maritime standarder, noe studentene ikke har lært om ved høyskolen. Nå lærer de det ute i bedriften i stedet, poengterer Kristoffer Linnerud.

Les også: Vil ha egne entrepriser for automatisering

Prosjektstyring

De åtte studentene har fordelt seg på to gruppeer de har dannet selv – det begynte de med i fjor høst. De eier og styrer prosjektet og blir til slutt vurdert ut fra prosjektgjennomføring, ikke ut fra produktet.

– Organiseringen går nok naturlig. Vi har jobbet sammen før og kjenner hverandre godt, så det blir ikke så vanskelig å bli enige, tror Ølstøren. Samtidig ergruppene forberedt på mye jobbing – ikke minst siden dette også er en god anledning til å vise seg fram for bedriften.

– Vi kommer sikkert til å være litt lei av hverandre når dette halvåret er omme, sier Moen med et smil.

Les om: Tilbyr automasjons-studier på nett

Førsteamanuensis Ola Jetlund ved Høgskolen i Oslo og Akershus forteller om varierende interesse fra næringslivet, men roser mange småbedrifter for å stille opp for studentene. Hilde Kari Nylund

Varierende interesse

Noen bedrifter kommer selv med forslag til bacheloroppgaver, mens studentene også lager egne forslag og kontakter bedrifter.

– I fjor høst var det vanskeligere enn året før; flere sa nei takk til å levere forslag. Vi er avhengige av at industrien er med oss på dette, fastslår Jetlund.

Utdanningen er lagt opp med oppgavene som en viktig del av å dekke rammeplanen. En del bedrifter tar ansvar for rekruttering ved å stille opp hvert år, og Jetlund berømmer mange relativt små bedrifter.

– De er ofte veldig ivrige til å ta sin del av ansvaret og yter ofte mer enn de selv får igjen, sier han.

Bra tilbakemeldinger

Høgskolen følger alltid opp bedriftene i etterkant av prosjektene for å spørre om de har nytte av studentenes innsats.

– Veldig få svarer nei på dette – vi får veldig gode tilbakemeldinger. Stort sett svarer de at de har veldig nytte av studentens innsats, opplyser førsteamanuensis Ola Jetlund. Han understreker at studentene ofte legger ned veldig mye arbeid i oppgavene. Det gir utslag på karakterer; mange får bedre resultat på bacheloroppgaven enn egen snittkarakter.