Forskningsskipet ribbet for grønn teknologi – får dieselmekanisk framdrift

Forskningsfartøyet utstyres med tradisjonell dieselmekanisk framdrift.

Batteripakken som var planlagt for hybrid drift måtte droppes. Det ble for dyrt. Bevilgningen på 110 millioner kroner til forskningsskip strakk ikke til.

Paradoksalt har dermed Stortingets intensjon om å støtte verftene og overgang til lavere utslipp fra norsk skipsfart gitt stikk motsatt virkning. Skipet bygges i utlandet og med vanlig dieselmotor.

Startet med toppmodell

LMG Marin i Bergen har designet det 35 meter lange skipet. De vant designkonkurransen til Havforskningsinstituttet i 2018 med et topp moderne forskningsskip, med alt som da var tenkelig av miljøriktige spesifikasjoner. I fjor sommer ble anbudsdokumentene tilpasset en mer moderat økonomisk ramme.

– Det er tragisk at vi ikke kan bygge forskningsskipet her i landet. Men når vi ser rammen på 110 millioner kroner, er det kanskje ikke så rart, sier Torbjørn Bringedal, administrerende direktør i LMG Marin.

Ringvirkninger

Bringedal i LMG Marin synes det er rart at det ikke skulle være mulig å skreddersy kontraktsbetingelsene til å favorisere norske verft, spesielt med tanke på at det er korona-midler tiltenkt norske verft.

– Alle verft har en sverm av underleverandører som nyter godt av en slik kontrakt. Det ville dermed fått stor betydning for flere enn bare byggeverftet, påpeker Bringedal.

I de første planen var det snakk om et forskningsfartøy som kan gå til Svalbard. Det ble endret til «Liten Kystfart» og dermed kun for kystnær aktivitet.

I anbudsdokumentene står det at framdriftsanlegget skal være basert på et dieselmekanisk anlegg med gir og PTO/PTI. Propellanlegget skal bestå av vribar propell i dyse, direkte koplet til giret. Det skal være opsjon på å bruke akselgenerator til framdrift på et senere tidspunkt.

Synd – men umulig

Rederisjef Per Wilhelm Nieuwejaar synes det er synd at de ikke kunne stille med det nyeste og beste av grønn teknologi. De måtte ribbe skipet for alt som var mulig å fjerne uten at det gikk på bekostning av fartøyets hovedformål.

– Der er dyrt å være fattig, sier Nieuwejaar. Han sier at de helst ville hatt et design, fått en pris og bevilgninger deretter – ikke omvendt.

– I den opprinnelige utgaven hadde vi spekket fartøyet med mer interessante og morsomme ting, blant annet batterier og hybrid framdrift. Men den nye rammen vi fikk på 110 millioner koner ga ikke rom for alt. Vi måtte ta bort alt vi kunne unnvære uten å endre de vitenskapelige funksjonene, sier Nieuwejaar til TU.

Akselgenerator

I anbudsdokumentene er det spesifisert en dieselmotor på maks 1000 hk (745,7 Kw) og som tilfredsstiller Tier III utslippskrav. Skipet får imidlertid akselgenerator med PTI/PTO (power intake/power outtake) som man senere kan koble til en batteripakke for elektrisk/hybrid framdrift. Det som opprinnelig var planlagt som batterirom er nå oppført som lagerrom i skipstegningene (GA).

Nieuwejaar regner med at skipet skal brukes i mange år framover og at det kan utstyres med både batterier og kanskje brenselceller om noen år.

– Utviklingen går veldig fort framover. Batteriene får høyere energiinnhold og prisene går ned og forhåpentlig skjer det samme for brenselceller, sier Nieuwejaar.

Bryter egne krav

Daglig leder Ivar Engan i Maritimt Forum er ikke spesielt fornøyd med at staten ikke stiller opp slik at det ville være mulig å bruke det som finnes av tilgjengelig teknologi for å redusere utslipp.

– Fartøyet skal utstyres med Caterpillar-motor. Gammel, brun dieselteknologi som ikke oppfyller morgendagens klima- og utslippskrav til framdrift. Det kan for eksempel ikke seile i verdensarvfjordene etter 2026, selv med Tier III-motorer, sier Engan.

Han påpeker at myndighetene har satt krav om 50 prosent reduksjon i utslipp fra innenriks skipsfart innen 2030.

– Regjeringen bør gå foran som et godt eksempel når en hel næring nå skal bygge grønt for å nå de nasjonale 2030-målene. Myndighetene må settes av nok midler til å bygge grønt. Da stiller norske verft enda sterkere i møte med konkurransen fra andre land. Nå går myndighetene baklengs inn i fremtiden, sier Engan.

Skipet skal i hovedsak benyttes i nordlige farvann, men bare i kystnære strøk.

Politisk reaksjon

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) i Energi- og miljøkomiteen reagerer med vantro. Ikke bare over at koronapengen går ut av landet, men at det i tillegg bevilges for lite penger til å velge nyeste tilgjengelige hybridteknologi. Han krever derfor at næringsminister Iselin Nybø kommer til Stortinget og svarer på følgende spørsmål:

«Havforskningsinstituttets nye forskningsfartøy skal bygges med koronapenger i Nederland – med gammel dieselteknologi. Batteripakken som var planlagt for hybrid drift måtte droppes. Det ble for dyrt. Bevilgningen på 110 millioner kroner til forskningsskip strakk ikke til. Stortingets intensjon var å støtte verftene og overgang til lavere utslipp fra norsk skipsfart, men det motsatte skjedde. Skipet bygges i utlandet og med vanlig dieselmotor. Hva har statsråden gjort for at skipet skulle bygges i Norge med lave utslipp?»

På andre siden av gangen kommer Sivert Bjørnstad, næringspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet med en kruttsalve:

– Her har regjeringen vært mer katolsk enn paven, og ikke utnyttet handlingsrommet vi har i henhold til regelverket. Vi bevilget ikke disse pengene for å bygge et skip i Europa, men for å bygge det i Norge og hjelpe norske verft og den norske maritime klyngen. Her må fiskeriministeren få HI til å gå nye runder. Dette holder ikke!, sier Bjørnstad.

Kompakt og fleksibelt

I anbudsdokumentene står det at fartøyet skal designes, bygges og utrustes som et moderne forskningsfartøy med spesielt fokus på:

• Operabilitet
• Sikkerhet og pålitelighet
• Sjødyktighet og manøvrerbarhet
• Miljøvennlighet
• Livsløpskostnader Fartøyet skal utføre følgende kjerneaktiviteter:
• Datainnsamling og prøvetaking i kystsonen som blant annet tråling, vannprøver, temperaturmålinger, bunnprøver, fiske med teiner, ruser, line med mer.
• Dykking
• Bruk av ROV
• Utsetting og opptak av bøyer, landere, strømrigger, glidere, AUV, slepbart kamera, etc.

Fartøyet skal kunne operere følgende utstyr og utføre følgende operasjoner ned til angitte dybder:

• Trål : 500 m
• Andre bunnredskaper : 1400 m
• Innsamling av oseanografiske data : 1400 m