Forskningens "Mission impossible"

Forfatterne av rapporten A singular council er ikke nådige i sin kritikk av Norsk forskningsråd og politikernes forskningspolitikk. De låner gjerne tittelen fra actionfilmen Mission impossible for å beskrive situasjonen for Forskningsrådet, som ifølge forfatterne har en umulig oppgave med de rammebetingelsene som politikerne gir. Forskningsrådet og politikerne får rett og slett strykkarakter på flere felt.

Den internasjonlt sammensatte gruppen, ledet av det nederlandske selskapet Technopolis, beskriver opprettelsen av Norges Forskningsråd i 1993 som et eksperiment som aldri tidligere er gjort noe sted, og som siden ikke er fulgt opp av politikerne.

Feilslått

Rapporten, som ble overlevert forskningsminister Kristin Clemet kl. 10:00 i dag, sier at Forskningsrådet i stor grad er gitt skylden for en feilslått forskningspolitikk. Technopolis ser to mulige løsninger. Den ene er å oppløse Forskningsrådet. I så fall er det mest sannsynlige en ny organisasjon etter svensk modell med ett grunnforskningsråd, en institusjon med ansvar for innovasjon og et par råd for anvendt forskning. Denne løsningen anbefales ikke.

Derimot anbefaler analytikerne regjeringen å videreutvikle Norges forskningsråd med økte fullmakter, økt selvstendighet, større budsjettrammer og muligheten til å budjsettere for flere år under andre rammebetingelser enn forskningsrådet har hatt til nå.

Departmentene bes i klare ordelag om å holde fingrene fra fatet og la være å blande seg i detaljer. I rapporten beskrives forholdene mellom Forskningsrådet og departementene som lite konstruktive: departementene stoler verken på hverandre eller på Forskningsrådet, står det.

Forholdet mellom områdene i Forskningsrådet og hovedstyret beskrives som konfliktskapende og vanskelig: Områdene og hovedstyret ser ut til å befinne seg i paralelle universer. Utenfor Forskningsrådet snakker de til forskjellige grupperinger og internt har de forskjellig agenda, er den harde beskrivelsen ledelsen må finne seg i.

Underbemannet

For frustrerte forskere er Forskningsrådet et naturlig mål for kritikk. Ofte skjelles det ut for å være både tungrodd, byråkratisk og overbemannet. Det har også Technopolis registrert, men her imøtegås kritikken. Hvis det er noe galt med bemanningen, så er Forskningsrådet underbemannet, konluderer rapporten. Derimot pekes det på at Forskningsrådet uten vanskeligheter kunne vist litt mer mot når det gjelder den forskningspolitiske debatten, og styrt denne mer i retning av hva vi vil og hvordan vi skal komme dit, enn utelukkende en debatt om penger.

Da Forskningsrådet ble etablert i 1993 ble det bestemt at en evaluering skulle gjennomføres etter noen år. For å sikre en uavhengig og uhildet rapport ble det besluttet å gi oppdraget til en utenlandsk gruppering. Gruppen det nederlandske Technopolis har satt sammen består av åtte personer, forskere, universitetsfolk og forskningsadministratorer fra Finland, Frankrike, Nederland, Storbritannia, Sverige, Tyskland.

Allerede 29. januar arrangerer forskningsdepartementet en heldagskonferanse om rapporten og Forskningsrådets fremtid. Teknisk Ukeblad og tekblad.no vil følge den debatten om norsk forskningspolitikk og forskningsrådet som nå kommer.