Campus Ås er den største samlede utbyggingen i universitets- og høyskolesektoren her i landet noen gang, og arbeidet med de åtte bygningene som skal sørge for samlokalisering av Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen ved NMBU startet i 2013. I høst skal det være klart for overlevering fra Statsbygg, men de siste månedenes korona-restriksjoner har satt kjepper i hjulene for sluttføring av de teknisk mest avanserte installasjonene.
– Bygget er blitt noe forsinket av korona-situasjonen fordi noen leveranser av teknisk utstyr ikke er kommet, og fordi vi er avhengige av spesialister fra utlandet til montering av en del utstyr, sier kommunikasjonsleder for Campus Ås i Statsbygg, Eva Kvandal.
Biosikkerhetsansvarlig ved Veterinærinstituttet, Irene Ørpetveit, forklarer at det er det avanserte utstyret kombinert med det høye biosikkerhetsnivået i laboratoriene som gjør at det kreves internasjonal spesialkompetanse for å fullføre jobben.
– Vi har en del testkjøringer vi må gjøre på utstyr som ennå ikke har kommet. I utgangspunktet var det planlagt at dette arbeidet skulle starte i mai, og så ble det utsatt til juni – og så kom korona-pandemien. Nå vet vi ikke når vi får startet. Noe utstyr har ikke kommet på grunn av korona-stengte fabrikker eller import-køer. Det er også avsluttende installasjoner som er umulige å gjennomføre uten servicearbeidere med spesialkompetanse fra USA og andre land, som ikke har kommet inn i landet på grunn av reiserestriksjoner. Innføringen av karantenereglene på 14 dager både ved inn- og utreise i mars førte til at mange utenlandske håndtverkere valgte å dra hjem, og dermed var det lenge ganske stille på byggeplassen, sier Ørpetveit.
Statsbygg-sjefen brukte 128 timer i styremøter i fjor
Nest høyeste biosikkerhetsnivå
Laboratoriene som bygges ved Campus Ås blir «top-notch», for å bruke Ørpetveits beskrivelse.
Her får de to laboratorier, smitteobduksjonssal og dyrerom som alle tilfredsstiller de høyeste kravene på biosikkerhetsnivå 3 (BSL3). BSL3 er det nest høyeste biosikkerhetsnivået i verden, og gjør at de kan behandle virus det finnes en kur for, men som gir alvorlig sykdom – slik som høypatogen fugleinfluensa og miltbrann.
Mikroorganismer er delt inn i fire riskogrupper, og i den høyeste klassen finner man ebola, lassafeber og andre som det verken finnes behandling eller vaksiner mot. Koronaviruset er ikke så alvorlig. Koronavirus-prøver kan håndteres i BSL2-laboratorium, men dyrkning av viruset krever BSL3. I BSL2-laboratiorier håndteres kun mikroorganismer som kan gi lett sykdom, og som man enkelt kan få behandling mot dersom man blir smittet. Nivået av biosikkerhet har store konsekvenser for laboratorienes utforming.
– I de nye laboratoriene ved Campus Ås er all inn- og utluft HEPA-filtrert. For å også kunne håndtere prøver som er positive for munn- og klovsyke, et virus som klassifiseres som BSL4 fordi det smitter dyr over lange avstander uten å være smittsomt for mennesker, har vi til og med doble hepa-filtre. Det blir gjennomgående autoklav til laboratoriene, og gradert undertrykk – som betyr større undertrykk jo lenger inn i bygget og nærmere smitterisikoen du kommer, sier Ørpetveit.
Vil gi nye muligheter for forskning
Labbene bygges som «et rom i rommet». Alle dører og gjennomføringer inn til rommet er gasstette, slik at de kan gasses uten at områdene utenfor laben må evakueres. Alle vegger er av syrefast stål, og gulvet er dekket med flere lag epoksyplast. Det er egne personalsluser hvor alle ansatte må gjennom dusjen både ved inn- og utpassering, selv i de tilfeller hvor det ikke er behov for å dusje.
Dette er et ekstra smitteverntiltak som gjør at de ansatte blir stående i dusjen en viss tid mens ventilasjonen rensker opp lufta uansett, noe som reduserer sjansen betydelig for at smitte følger med når de går ut av labben. Alle ansatte må naturlig nok bruke fullt verneutstyr mens de jobber. Det er strenge krav til opplæring for å få adgang i BSL3-laboratoriet, og det er krav om at man har jobbet med infeksiøse agens i BSL2-labber tidligere. Utstyr de skal ha med seg inn, kommer gjennom egne materialsluser.
Ørpetveit mener de nye laboratoriene vil åpne mange nye dører for Veterinærinstituttet som biomedisinsk forskningsinstitutt. Selv om dagens laboratorier i stor grad tilfredsstiller BSL3, vil muligheten for forskning være mye større på Ås fordi biosikkerheten er optimal i alle fasilitene, men i tillegg vil vi få bedre plass.
Evakuering på NTNU: Undersøker årsaken til kjemikalielekkasje
Rabies
Er det mistanke om rabies hos en isbjørn på Svalbard i dag, kan de bare ta imot hodet, fordi BSL3 obduksjonsalen er så liten. Ved Campus Ås vil patologene kunne obdusere hele bjørnen.
– Ikke minst vil nye laboratorier på så høyt europeisk nivå åpne for utleie til både norske og utenlandske institusjoner, i tillegg til at Veterinærinstituttet vil være mer attraktive som samarbeidspartner i forskningsprosjekter. Det vil gjøre oss til en mer attraktiv samarbeidspartner, sier Ørpetveit.
Ifølge Eva Kvandal i Statsbygg er planen fortsatt overlevering av bygget i høst.
– Statsbygg vil ferdigstille bygningsmassen i løpet av september under forutsetning av at det ikke oppstår endrede rammebetingelser på grunn av korona. Deretter legger vi en omfattende plan for gjennomføring av virksomhetstester i regi av Veterinærinstituttet og NMBU for å sikre at bygget oppfyller deres krav til funksjonalitet, sier hun.
Irene Ørpetveit håper det ikke blir flere utsettelser nå.
– Vi har lokalene på Adamstuen enn så lenge, så vi får gjort jobben vår, men det hadde vært godt å få en dato for når laboratoriene kan tas i bruk. Fortsatt er flyttingen bare utsatt på ubestemt tid, sier hun.
Fersk rapport: Fortsatt dyr strøm i Europa
