Solstorm

Forskere: Solstorm kan mørklegge jorden innen 100 år

Kraftige solutbrudd er uvanlige. Men nå advarer the American Astronomical Society om at Jorden kan rammes i løpet av det neste århundret. I dag er det mulig at et utbrudd skulle kunne slå ut mye elektronikk på planeten.

Illustrasjon av solutrbrudd.
Illustrasjon av solutrbrudd. (Foto: NASA)

Kraftige solutbrudd er uvanlige. Men nå advarer the American Astronomical Society om at Jorden kan rammes i løpet av det neste århundret. I dag er det mulig at et utbrudd skulle kunne slå ut mye elektronikk på planeten.

  • astronomi

Tidligere i år rapporterte Lunds universitet at de hadde oppdaget en tredje historisk solstorm, og hvis denne hadde inntruffet i dag, ville den ha lamslått det moderne samfunnet vårt. De svenske forskerne advarte da om at vi måtte ta problemet på alvor. Et utbrudd i dag ville kunne mørklegge Jorden og slå ut mye viktig kommunikasjon samt strømsystemene i mange kjøretøy. 

Nå støttes engstelsen deres av the American Astronomical Society.

Studien deres har tatt utgangspunkt i data som er hentet inn av European Space Agencys farkost Gaia, samt observasjoner fra Apache Point Observatory i New Mexico. Forskerne har lett etter såkalte «superflares», som er kraftige solerupsjoner, hos 43 stjerner som ligner vår egen sol, og målt utbruddene i relasjon til stjernens antatte alder.

Vår sol har «superflares» hvert tusende år

Les også

Synkende frekvens

Frekvensen synker i takt med at stjernene modner, og forskningen anser at vår sol er så gammel at de mer kraftige utbruddene er svært sjeldne.

– Unge stjerner har kraftige solerupsjoner omtrent annenhver uke. For vår sol skjer det i gjennomsnitt med noen tusen års mellomrom, sier Yuta Notsu, som har ledet studien, til the Independent.

Samtidig konstaterer han at «superflares» kan ramme Jorden innenfor de kommende hundre årene. Og vitenskapen må begynne jobben med å beskytte den moderne teknikken vår mot konsekvensene.

Større problemer

– En superflare som skjedde for tusen år siden utgjorde antakelig ikke noe større problem. Folk kan muligens ha sett et stort nordlys. Men nå kan dette innebære mye større problemer på grunn av all elektronikken vår, sier Notsu.

Teamet har publisert forskningen sin i det vitenskapelige tidsskriftet the Astrophysical Journal. Den massive solstormen som Lunds universitet oppdaget inntraff i år 666 f. Kr. Tidligere har man kjent til to hendelser, i år 775 samt i 994. Frekvensen på tusentalls år er med andre ord langt ifra konsekvent.

Artikkelen ble først publisert på NyTeknik.se.

Les også

Kommentarer (60)

Kommentarer (60)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå