Forskere har skapt biosement av urin og bilskrot

Ved å kombinere karbidslam med urin fra pattedyr har forskere fra Singapore skapt en ny type biosement som skal være både grønnere og mindre energikrevende enn konvensjonell sement.

Forskere har skapt biosement av urin og bilskrot
Wu Shifan (t.v.) og Chu Jian fra Nanyang Technological University i Singapore med den nye typen sement i hendene. Foto: Nanyang Technological University

Ved å kombinere industriell karbidslam – fra for eksempel skraphandlere og bilopphuggere som maler opp bildeler, som bremser, til et fint pulver – med urin fra pattedyr, har forskere ved Nanyang Technological University i Singapore skapt den nye typen biosement.

– En del av den tradisjonelle prosessen er brenning av råvarer ved temperaturer over 1000 grader for å produsere klinker, som er bindemiddelet i sement. Den prosessen produserer masse CO2, sier professor Chu Jian, en av forskerne som står bak oppdagelsen, til Scitech Daily.

– Vår biosement produseres ved romtemperatur uten å brenne noe som helst og er derfor grønnere og mindre energikrevende. Det er en CO2-nøytral prosess, sier han. 

Bakterier, urin og kalsium

Oppskriften på biosementen er relativt enkel. Den krever som sagt karbidslam og urin fra pattedyr – noen spesielle bakteriekulturer.

Først behandles karbidslammet med syre for å skape oppløselig kalsium. Deretter tilsettes urin for å skape en sementoppløsning. Til slutt tilsettes bakteriekulturer som bryter ned urinstoffet og skaper karbonat-ioner.

Ionene reagerer med kalsiumet i en prosess som kalles makrobe-indusert kalsitt-utfelling. Det danner stoffet kalsiumkarbonat, som finnes naturlig i for eksempel kalkstein, kritt og marmor.

Blandet med jord eller sand fyller biosementen ut hullene mellom sandkornene og styrker dermed massen.

Satser på oppskalering

Betong laget med biosementen har en styrke på 1,7 megapascal, som ifølge forskerne er høyere enn konvensjonell sement. Det gjør den velegnet til byggeprosjekter og i gravearbeid.

Teamet bak biosementen jobber nå med hvordan den kan brukes i stor skala, som til reparasjon av veier og tunneler og som grobunn for korallrev, som trenger kalsiumkarbonat.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren

Les også