– Vi bistår det tyske havforskningsinstituttet med eksperimentet, og har transportert ni store testtuber til Svalbard, forteller havrådgiver Frida Bengtsson i Greenpeace til Teknisk Ukeblad.
De neste ukene samler det tyske havforskningsinstituttet, IFM-Geomar, en forskergruppe som blant annet består av kjemikere, molekylærbiologer, marine biokjemikere og økologer til å utføre en rekke eksperimenter i havene rundt Svalbard.
40 forskere fra ti land, blant andre Dag Hessen fra Universitetet i Oslo, er tilknyttet eksperimentet.
Testtuber på to tonn
– Det er det største feltstudiet som noen sinne er gjennomført på havforsuring. I løpet av de neste fire ukene kommer vi til å tilføre CO 2 i disse tubene for å få svar, legger hun til.
Det store forskningsprosjektet skal gi svar på CO 2-utslippenes effekt på havforsuring. For mens atmosfæren blir pumpet full av stadig mer CO 2 tyder nye funn på at havene samtidig blir surere.
– De resultatene vi får vil kaste litt mer lys på hva som kommer til å skje. Arktis er et av de områdene hvor dette først kommer til å skje, sier Bengtsson.
Klar nedgang i ph
Jan Helge Fosså, forsker og marinbiolog ved Havforskningsinstituttet, forteller at problemet er at havet, som har absorbert rundt 1/3 av all menneskeskapt CO 2 siden den industrielle revolusjon, viser tegn til å bli mettet.
– Det er målt en sammenheng mellom økningen i atmosfærisk CO
2 og økningen i CO
2 i havet. Det er linær sammenheng, og det man har sett er at det er en klar nedgang i ph-verdier som samsvarer med økningen i CO
2, sier han.
Foreløpig er ikke endringen i skalaen veldig stor, men med en logaritmisk skala gir selv små endringer i skalaen store utslag. Ph-verdien har i gjennomsnitt ligget på mellom 8,2 og 8,3 prosent. De siste årene har det sunket til 8,1 prosent. Og Fosså forteller at dette trolig synker enda mer.
Rammer liv i havet
– Vi kan tenke oss at det er en endring av ph-verdier ned mot 7,8 mot slutten av århundret. Men problemet er at med økning i CO 2-utslipp, kan dette komme til å gå fortere.
Det kan gå utover liv i havet. Planteplankton, dyreplankton og andre dyr med kalkskall eller -skjell er mest utsatt.
– Man har begynt med intense eksperimentelle studier, og ser på hvilke type dyr og plankton som reagerer på dette. Vi ser store effekter selv med ganske små endringer i ph-verdien, forteller han.
Skjer veldig fort
Denne forsuringen kan gi direkte fysiologiske effekter på enkelte skapninger, med det resultat at næringskjedene kan bli endret, fordi noen arter som er sensitive for ph kan få problemer og minsker. Dette kan være arter som er viktige som fiskeføde.
– En annen ting er at det kan være direkte påvirkning på fiskearter. Egg og larver ser ut til å være mer følsomme for ph-endringer enn voksen fisk. Det er et problem, det er jo rekrutteringen til fiskeartene, sier havforskeren.
