NYHETER

Forsker på støv og støy

Tre i Vegdirektoratet i Trondheim som er på jakt etter helsegevinster i prosjektet Miljøvennlige vegdekker. Fra venstre, faggruppeleder Leif Jørgen Bakløkk, miljøbiolog Brynhild Snilsberg og prosjektleder Jostein Aksnes.
Tre i Vegdirektoratet i Trondheim som er på jakt etter helsegevinster i prosjektet Miljøvennlige vegdekker. Fra venstre, faggruppeleder Leif Jørgen Bakløkk, miljøbiolog Brynhild Snilsberg og prosjektleder Jostein Aksnes. Bilde: Ola Hesstevdt
Jarle Skoglund
13. feb. 2006 - 08:42

Hun vil vite hvordan partiklene ser ut og hva de består av, det betyr blant annet mange timer med elektronmikroskopi i et fire år langt doktorgradsstudium. Er de runde eller ujevne? Er de skarpe? Er de spisse? Har de høy eller lav reaktivitet, stort eller lite overflateareal? Har de skadelige komponenter bundet til seg? Det har ingen vært opptatt av. Kanskje går det an å gjøre noe med asfalten slik at svevestøvet får et mindre farlig innhold. Vi snakker her om små partikler som er inhalerbare og kan trenge helt ned i de små lungeblærene våre og forårsake skader i kroppen.

Forskningsprosjektet Miljøvennlige vegdekker startet i 2004 og går i dybden for å få mer kunnskap til bekjempelse av støv og støy fra vegtrafikken.





Selvpålagt

Det har nemlig Norge pålagt seg selv, det dreier seg om pålagt forskning som følge av et ambisiøst vedtak i Stortinget i 1999. Antallet støyplagede i Norge skal reduseres med 25 prosent fram til 2010. Da skjerpes også kravene til støvmengder fra trafikken. Dagens krav om maksimum 35 dager i året med overskridelser av døgnmiddelverdien 50 mikrogram per kubikkmeter luft skal ned til 7dager. Dette er et EU-direktiv.

Dermed har piggdekknasjonen Norge store utfordringer, og Vegvesenet må bidra med forskning. Da er naturlig nok Veg- og trafikkfaglig senter i Trondheim i en hovedrolle. Her arbeider 50 av 110 i Vegdirektoratets teknologiavdeling etter omorganiseringen. Miljøprosjektet gjennomføres i samarbeid med NTNU, SINTEF, flere asfaltentreprenører og bransjen forøvrig.

- Vår oppgave er å forske på hva som er mulig å gjøre med asfaltdekkene for å bidra til at miljømålene oppfylles. Piggdekkene er hovedproblemet vårt, friksjonen må også være god nok. Grov stein betyr mer bråk, men mindre støv. Jo finere overflate, jo mindre støy – men mer slitasje. Det er kombinasjoner av ulike tiltak vi leter etter, og vi trenger data fra flere vintre for å finne svar, sier prosjektleder Jostein Aksnes.



19 prøvestrekninger

Det ble lagt 19 forskjellige forskningsdekker i fjor med lengder mellom 250 og 350 meter i Trondheim, Melhus, Oslo, Stange og Hønefoss. I tillegg kommer et eldre pilotprosjekt i Kongsvinger. Disse forsøkene skal primært gi oss svar på hva steinstørrelsen har å si for miljøegenskapene til ordinære norske asfalttyper. De første målinger er allerede gjort, men de mest interessante resultater kommer først etter en vinter med piggdekkslitasje. Forsøksstrekningene har variert trafikk, slitasje og klima.

I neste fase av prosjektet skal vi i samarbeid med entreprenørene utvikle og teste ut porøse asfaltdekker. Disse dekkene er spesielt støysvake fordi hulrommene absorberer mye av støyen. Porøse dekker er prøvd her til lands tidligere, senest tidlig på 90-tallet, men ble den gangen vurdert som lite egnet på grunn av kort både teknisk og akustisk dekkelevetid. Ny kunnskap fra utlandet, spesielt Sverige, og redusert piggdekkbruk gjør at vi på nytt vil prøve ut slike dekker på norske veger, sier Aksnes.



Bedre bildekk?

- Ja, det er lett for politikerne å vedta mål, men verre å nå dem, supplerer Leif Jørgen Bakløkk, som er faggruppeleder i overbygningsgruppen i Vegdirektoratets Trondheim-avdeling.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre

- For det er ikke sikkert at det bevilges mer penger for å redusere støv og støy fra vegene. I Nederland har de brukt støysvake dekker i mange år, men der har de jo ikke vår vinter med telehiv og heller ikke piggdekk. I Norge har vi bra luft ellers, piggdekkene ødelegger dette bildet. Vi gyver løs på problemene, sier Bakløkk og understreker at det også kan være miljøgevinster å hente over asfalten, altså i bildekkene.

- Det påstås av internasjonale forskningsmiljøer at kravene til bildekkene er for slakke. Det kan produseres mer støysvake bildekk, men det gjøres ikke når kravene ikke er strenge. Antakelig blir støysvake dekk dyrere for bilistene. Men dette er ikke vårt bord.

Tilbake til Brynhild Snilsberg, som karakteriserer støv fra vegslitasje og samarbeider med Folkehelseinstituttet.

- For å oppnå forbedringer trengs det mer kunnskap om komponentene i vegstøvet. Vi må vite mer om hva vi får inn i kroppen i byer med miljøproblemer. Analyser av ulike typer asfalt kan avdekke farlige og mindre farlige helseeffekter slik at vi ikke famler i blinde, sier miljøgeologen.

























Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.