ENERGI

Fornybar energi kan løse fremtidens energikriser. Men hva skal vi gjøre mens vi venter på det grønne skiftet?

Mer sol- og vindkraft kunne gjort dagens energisituasjon enklere. Men det er fortsatt lang vei igjen før EU har nådd sitt mål om 40 prosent fornybar energi: ­– Det mest effektive vi kan gjøre er å spare energi, sier FN-klimaforsker.

EU-landene har blitt enige om et mål på 40 prosent fornybar energi innen 2030. I mellomtiden står Europa i det som kan bli en langvarig energikrise, og EU er i full gang med å mane til sparing av den energien som finnes.
EU-landene har blitt enige om et mål på 40 prosent fornybar energi innen 2030. I mellomtiden står Europa i det som kan bli en langvarig energikrise, og EU er i full gang med å mane til sparing av den energien som finnes. Foto: EU-kommisjonen
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Samtidig som vi venter på at verden skal bytte ut fossil energi med fornybar, har allerede kilden til den nye energien, nemlig været, blitt mer uforutsigbart.

Det forventes stadig mer ekstremvær og større variasjoner i nedbør og temperaturer verden over i fremtiden.

Den langsiktige løsningen 

Lite nedbør og ekstrem varme nedover i Europa har gjort kraftsituasjonen enda verre. Flere bruker strøm til nedkjøling, varmen gir mindre vind og dermed mindre vindkraft, atomkraftverk er ute av drift på grunn av skader og manglende tilgang på kjølevann. I tillegg har vannkraftproduksjonen vært lav i hele Europa.

Marie Byskov Lindberg er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt. Hun forteller at sommerens hetebølge i Europa er noe vi kommer til å se hyppigere framover.

Marie Byskov Lindberg, seniorforsker ved FNI forsker på klima- og energipolitikk i EU og Norden
Marie Byskov Lindberg, seniorforsker ved FNI forsker på klima- og energipolitikk i EU og : FNI

– Sol og vind er svaret på disse utfordringene. Vi må satse på fornybart uansett, og dette vil også hjelpe på kraftsituasjonen i disse ekstremværsituasjonene. Hadde vi hatt mye mer solenergi både i Europa og i Norge så hadde vi hatt en helt annen kraftpris, sier Lindberg

Ifølge Lindberg blir dermed de høye gass- og strømprisene blir en påskynder for utbyggingen av fornybar energi.

– Men hvis du da begynner med massiv strømstøtte og makspris på strøm, så vil det ikke lønne seg i like stor grad å installere solceller, legger hun til.

Mens vi venter på det grønne skiftet

Selv om utbygging av sol- og vindkraft i stor skala vil gjøre kraftsituasjonen lettere, er det lang vei igjen før EU har nådd sitt mål om 40 prosent fornybar energi innen 2030. I 2020 lå Europa på 22 prosent, ifølge tall fra EU.

Les også

Ifølge Bjørn Samset, seniorforsker ved Cicero og en av FNs klimaforskere, er energikrisen i Europa derfor noe vi potensielt kan gjenoppleve år etter år fremover, om vi skal nå klimamålene.

– Det har vi vært klar over en stund. Da politikerne undertegnet Parisavtalen så gikk de også med på at vi kom til å måtte legge om det meste av energiforsyningen. Samtidig har vi ikke satt alle kluter til for å bygge fornybar energi, selv om man visste at vi trengte det, sier Samset.

Bjørn Hallvard Samset fra Cicero har en sentral rolle i den nyeste klimarapporten fra FN.
Bjørn Hallvard Samset fra Cicero har en sentral rolle i den nyeste klimarapporten fra FN. Foto: Sverre Chr. Jarild

Dermed undertegnet politikerne egentlig også på at vi kom til å få energiproblemer for en periode, mener Samset.

Mens vi venter på det grønne skiftet

I en verden med mer fornybar energi, vil vi også bli stadig mer avhengig av å dele på den strømmen vi produserer. Denne avhengigheten vil også forsterkes av et stadig mer uforutsigbart klima.

Med bred enighet i resten av forskningsmiljøet har Samset en klar formening om hva vi skal gjøre mens vi venter på det grønne skiftet:

– Det mest effektive vi kan gjøre akkurat nå, for å behjelpe både strømsituasjonen og klimasituasjonen, er å spare energi. Jo mindre strømforbruk vi har, jo lettere blir det også å bytte det ut med fornybar, sier Samset.

– Hvorfor skal vi spare bare for at det skal selges til Europa?

Norge har et høyt forbruk av strøm, samtidig som den strømmen vi bruker kommer fra klimavennlig vannkraft, som har den store fordelen at den kan lagres i magasiner og brukes ved behov.

Les også

Hvis vi venner oss til et lavere basisforbruk, vil vi ha litt mer å gå på i de periodene hvor vi plutselig trenger mer strøm, forklarer Samset. Hetebølgen nedover i Europa er et eksempel på en slik situasjon, hvor overskudd av strøm fra norsk vannkraft kunne blitt brukt til nedkjøling lenger sør og kuttet behovet for russisk gass.

Som en del av et europeisk marked, kan dermed vår fornybare energi være med å erstatte fossil kraft.

– Så kan du spørre om hvorfor vi skal spare for at det bare skal selges til Europa og noen skal tjene penger på det? Vel, det har også den ekstra fordelen at det kan fortrenge for eksempel gasskraft eller kullkraft, legger han til.

En knapp ressurs

Men vi sparer ikke kun for å spare energi i tilfelle det trengs i andre deler av Europa.

Den siste tiden har det vært mye snakk om mulig strømrasjonering til vinteren. I mai oppjusterte Statnett risikoen for strømrasjonering fra grønt til gult nivå – det vil si 20 prosent sjanse.

Det er ennå høyst usikkert om vi går mot en vinter med rasjonering av strøm, men skulle det skje er strøm til oppvarming av offentlige bygg noe av det første man vil spare inn på.

– Da tillater jeg meg å spørre hvorfor i alle dager venter du til det er en strømkrise med å skru ned varmen i offentlige bygg? Hvis vi har noe å spare der så er det noe veldig rart som foregår, da har vi ikke skjønt hvilket knapphetsgode energi er som ressurs, sier Samset.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.