DRIFT OG VEDLIKEHOLD

Fornuftig luksus i hverdagen på Finnsnes: Konkurrerer med prisen på brøyting

Varmekabler i oppkjørselen trekkes ofte frem som det ultimate luksusforbruk. Så hva med å tine av en hel senterparkering?

Den 4 000 kvadratmeter store parkeringsplassen til Finnsnes Handelspark fremstår som en svart asfaltoase i et vinterdekket landskap.
Den 4 000 kvadratmeter store parkeringsplassen til Finnsnes Handelspark fremstår som en svart asfaltoase i et vinterdekket landskap. Foto: Erik Jenssen
Av Erik Jenssen
1. feb. 2022 - 09:52
Fungerende butikksjef for Kiwi på Finnsnes, Carita Jennie Bech trives svært godt som leietaker i et senter med en åpenbar konkurransefordel når det snør som verst. <i>Foto:  Erik Jenssen</i>
Fungerende butikksjef for Kiwi på Finnsnes, Carita Jennie Bech trives svært godt som leietaker i et senter med en åpenbar konkurransefordel når det snør som verst. Foto:  Erik Jenssen

Funferende butikksjef for Kiwi på Finnsnes i Senja kommune, Carita Jennie Bech, er glad og fornøyd selv om vinteren har festet solid grep. På alle kanter jobber brøytemaskinene med å holde veiene kjørbare, og kundene haster forbi mens våte filler laver ned. Men med varme i bakken blir de ikke liggende.

– Det er ikke tvil om at denne parkeringsplassen gir oss et konkurransefortrinn mot de andre butikkene. Jeg skjønner godt at folk foretrekker å parkere på denne plassen, sier Bech som er leietaker i Finnsnes Handelspark sammen med Biltema og Europris.

Les også

De første F-16-flyene er straks på vei fra Norge til Romania

- Skulle gjerne hatt det helt hjem

- Dette er veldig bra, vi skulle gjerne hatt det helt hjem, ler kunde Bente Grønstøl som var på handletur med datteren Isabella (6). <i>Foto:  Erik Jenssen</i>
- Dette er veldig bra, vi skulle gjerne hatt det helt hjem, ler kunde Bente Grønstøl som var på handletur med datteren Isabella (6). Foto:  Erik Jenssen

Senterkunde Bente Grønstøl, som hadde vært på handletur med datteren Isabella, kvitterte ut en stor tommel i været mens de hufset seg inn i bilen og satte turen hjemover.

– Dette er veldig bra, de skulle bare lagt kabler helt ut til Skaland, lo Grønstøl, som var i tvil om veien hjem over Senja i det hele tatt var åpen på grunn av det heftige snøværet.

Huseier Gunnar Skålvold i Finnsnes Handelspark ler godt når vi ber om en forklaring på den snøfrie oasen vi snublet over på vår ferd gjennom brøyteland.

– Dette har vi selvsagt regna på. Du kan gjerne spørre om vi har regna godt nok, men i en helhetsvurdering finner vi dette lønnsomt, sier gårdeieren.

Koster opptil en million i løpet av vinteren

Parkeringsplassen utgjør hele 4000 kvadrat, samt ytterligere 400 kvadratmeter på andre siden av bygget. Skålvold anslår at det det går mellom 600.000 og én million kroner i varmeregning på en vintersesong.

Det er mye penger, men samtidig vet han at tradisjonelt vintervedlikehold heller ikke er billig.

– Det er vanskelig å gjøre gode sammenligninger, for ingen år er like. Og vi har mange variabler, som for eksempel strømprisen. Men jeg vil tro at å smelte snøen med fjernvarme generelt vil være noe dyrere enn tradisjonell vinterdrift.

Mer klimasmart enn dieselbruk til brøyting og bortkjøring

Varmen i plassen byr på god HMS for brukerne, både med hensyn til fremkommelighet og faren for blanding av myke trafikanter og brøytemaskiner. <i>Foto:   Erik Jenssen</i>
Varmen i plassen byr på god HMS for brukerne, både med hensyn til fremkommelighet og faren for blanding av myke trafikanter og brøytemaskiner. Foto:   Erik Jenssen

På plussiden peker Skålvold på en rekke faktorer, som HMS for brukerne av plassen, både at de ikke er i fare for å falle på isen, men også farene forbundet med maskinbruk på et trafikkert areal. I tillegg spares byggets vaktmestertjeneste for oppgaver knyttet til utearealet, og kan heller bruke tida på selve bygget. Renhold og slitasje på gulv er en annen faktor.

– Vi så at belastningen på bygget ble en helt annet, ved at vi slipper strøing. Tidligere havnet store mengder grus og støv opp inne i butikkene, det så rett og slett ikke klokt ut. Det er borte nå som vi kjører med varme i parkeringsplassen. Og i CO2-sammenheng er det udiskutabelt en bedre løsning å slippe dieselbruk til brøyting og bortkjøring. Det trenger man ikke være forsker for å forstå, mener Skålvold.

God styring et must

Tineanlegget ble anlagt i 2015 med vannbåren varme fra Finnsnes Fjernvarme. Energiprisen svinger med strømprisen, og Skålvold har valgt å følge spot-tariff.

Med tanke på at strømprisen gjerne går ned i takt med at været blir villere med både vindkraft og påfyll i vannmagasiner, fremstår det som en logisk taktikk. Etter nyttår har systemprisen for strøm i nord ligget godt under 20 øre per kwh.

– Men viktigere enn prisen er det å ha fokus på forbrukt antall kW. Anlegget ble bygget med en av/på-funksjon, og det var svært ulønnsomt. Vi fikk i 2019 montert intelligent sensorikk som gjør at vi kan kjøre anlegget mye mer tilpasset behovet. Det kuttet forbruket vesentlig, og jeg forventer at denne typen teknologi fortsetter å utvikle seg, sier Skålvold.

North Sea Container Line (NCL) har brukt mye av design og tekniske spesifikasjoner fra to metanolskip når de har prosjektert det ammoniakkdreven MS Yara Eyde.
Les også

Får verdens første containerskip på ammoniakk

En grovberegning:

Leder for anleggsavdelingen hos Senja-entreprenør Silsand Maskin, Rune Olsen, har mye arbeid med snøbrøyting i området, både langs offentlig veg og på private plasser.

– Vi kommer nok billigere ut enn fjernvarmen om vi skulle tilbudt brøyting av et sånt areal, men når man ser ting i større sammenheng så er det mange ting å tenke på, sier Olsen.

Han anslår svært grovt at selve brøytejobben for et areal på 4000 kvadrat ville kostet mellom 150.000 og 200.000 kroner, pluss bortkjøring av snø.

– Så kommer helt riktig som gårdeieren påpeker, strøing og senere opprensking av strøsand, så at det kunne nærmet seg en halv million kroner for en sesong er ikke så alt for galt tippet, sier Olsen.

 Og regner man i tillegg på et dieselforbruk på brøytemaskinen rundt 15-20 liter per time anslår Olsen ut fra sin lokale erfaring at man ville forbrukt mellom 1500 og 2000 liter diesel på selve brøytejobben.

– Og pluss bortkjøringa med bil, samt strøing og vårrengjøring. Så jo, det ville gått en del CO2 på en slik drift, innrømmer han.

Les også

Brukte en halv milliard på planlegging av ny E18 – nå har hele prosjektet stoppet opp

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.