Formidler i særklasse

Etter å ha ledet NRKs vitenskapelige program Schrödingers katt i ti år, kjenner de fleste ingeniører igjen ansiktet til Olav Høgetveit. Vi har satt pris på hans nysgjerrighet og evne til å forklare vitenskapelige fenomener. Det gjør også NIF, som har tildelt Høgetveit sin formidlerpris.

Olav Høgetveit kunnskapstørst, og formidlerevne er ingen tilfeldighet. Han vokste opp i et politisk engasjert hjem der begge foreldrene var lærere. Studietiden på NTH var viktig for å forme Høgetveit. Han studerte teknisk kybernetikk, og Jens Glad Balchen var professoren hans.

- Balchen var ikke bare en fenomenal teknolog og inspirator. Han innprentet også den viktige sammenhengen mellom teknologi og samfunn i oss, ser Høgetveit.

Diplom og datamaskiner

Høgetveits første nærkontakt med datamaskiner var, som for så mange andre vordende sivilingeniører, den store Univac-en på NTHs regnesenter. Diplomoppgaven hans var å lage en matematisk modell av avrenningssystemet i Tydal for å optimalisere kraftproduksjonen, og den krevde mye beregninger. For å få tilgang til den belastede maskinen, som forlangte en anselig stabel hullkort før den ville gjør noe som helst, måtte unge Høgetveit sammen med andre studenter tilbringe mang en natt i køen på datalabben. Det var den eneste tiden på døgnet som var ledig for studenter.

- Etter denne opplevelsen bestemte jeg meg for at min nærkontakt med slike maskiner var over, og det løftet til meg selv holdt jeg i nesten 20 år. Nå må jeg som alle andre bruke PC-en. Men den holder meg i det minste ikke oppe om natten.

Høgetveits veileder på diplomen var Magne Fjell. Han var nok litt fortvilt over studentens progresjon i arbeidet. Det var mye annet enn vannavrenning som sto på Høgetveits interessekart. Allikevel utbrøt Fjell begeistret, da diplomstudenten mange måneder på etterskudd ba om ytterligere utsettelse for å delta i et langrenn i Italia, at det var riktig prioritert. - Skriv heller når du kommer hjem, sa veilederen.

- Det gikk jo bra med diplomen, men i dag, etter så mange år, kan jeg godt komme med en innrømmelse: Sverre Aam, som nå er direktør i Sintef, hjalp meg veldig mye, for å si det på en pen måte, med det tyngste teoretiske kapitlet i oppgaven, forteller Høgetveit.

Ble formidler

Som nyutdannet teknolog var ikke Høgetveit helt fornøyd. Selv om han var glad i teknologi, ville han noe annet og kastet seg over studier i historie og samfunnsfag. I 1976 fikk han et stipend for journalistopplæring i NRK, og da var det gjort. I neste 23 årene ble NRK arbeidsplassen. Fra 1982 ble han radioens trondheimsredaksjon for "Verd å vite". Da Fjernsynet skulle satse på populærvitenskap, ble han leder av avdelingen som ble lagt til Trondheim. I ti år ledet han Schrödingers katt som utviklet seg til å bli et av de mest populære programmene på NRK1. I starten ble programmet sendt sent på kvelden, men etter som populariteten steg, avanserte det til beste sendetid.

- Mitt ønske er at folk skal se programmene og si; Jøss, er det slik det er! Da har jeg både underholdt dem og lært bort noe. Dessverre har altfor få norske redaktører tro på at folk er interessert i teknologi og i forskning.

For et par år siden sluttet han fra Tyholt for å flytte til Oslo og overta svigerforeldrenes hus.

Nå driver Høgetveit som selvstendig næringsdrivende. Det meste av tiden brukes til å lage TV-programmer om teknologi som han selger til sin gamle arbeidsgiver eller til private selskaper. I tillegg påtar han seg også møteplanlegging og ledelse og har jevnlig oppdrag fra NIF, NTVA og andre. Han lærer også bort hvordan folk skal opptre på TV.

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå