– I budsjettforslaget leser vi at Regjeringen satser tungt på drift og vedlikehold på vei og bane. Det støtter vi, sa Knut E. Sunde, direktør i Norsk Industri.
Effektivitet i leveringskjeden er viktig for industrien. Med lang avstand til markedene har norsk industri en utfordring med tanke på miljø, pris, punktlighet og tilstanden til godset ved levering. Industri og næringsliv er avhengige av gode transportårer og presise transporter. Forsinkelser medfører store kostnader.
Drift og vedlikehold på vei – på høy tid
Regjeringen foreslår å bevilge nær 15,1 mrd. kr. til vei i 2011. I henhold til NTP-rammen for 2010 -2019 er oppfyllingsgraden 46,8 prosent for to av de fire første årene av perioden. Norsk Industri legger til grunn at planen følges opp videre. Norske veier er preget av stor grad av forfall som følge av årvisse nedprioriteringer av vedlikehold kombinert med en trafikkvekst over det forventede.
Norsk Industri er dermed positiv til at vedlikehold nå prioriteres. Det vil også bidra til å øke driftssikkerheten på veiene.
Norske stamveier har relativt sett størst trafikk og er hovedveiene for eksport samtidig som de binder regionale arbeidsmarkedsregioner sammen. I Norsk Industris medlemsundersøkelse for oktober 2010 sier 56 prosent av de spurte at man bør prioritere utbygging og vedlikehold på stamveinettet foran annen infrastruktur.
– Våre medlemsbedrifter er åpne for bruk av bompenger for å framskynde veiutbygging, særlig ved større utbyggingsprosjekter. Dette begrunnes med at det er betalingsvilje når man kan spare tid og redusere transportkostnader. I undersøkelsen er mer enn 60 prosent enige i at utbygging må skje, selv med bompengefinansiering, sier Sunde.
Jernbane – øke kapasiteten
Regjeringen foreslår å bruke 4,9 mrd. kr. til drift og vedlikehold, en økning på 536 mill. kr. (12,2 prosent) fra saldert budsjett 2010. Også dette er Norsk Industri godt fornøyd med. – Det må likevel være fokus på å gjennomføre kapasitetsøkende tiltak på banenettet, i form av flere og lengre kryssingsspor for lange godstog, sa Knut E. Sunde til komiteen.
Jernbaneinfrastrukturen har et stort vedlikeholdsetterslep, noe som har blitt spesielt tydelig det siste året. Norsk Industri støtter derfor at vedlikehold prioriteres i budsjettet.
– Det har kommet inn noen nye aktører etter at nettet ble åpnet for konkurranse. En viktig oppgave vil da være å stimulere utenlandske jernbaneselskaper til å ta det norske nettet i bruk. Det kan bidra til å øke kapasiteten for logistikk- og transportindustrien i Norge, sier Knut Sunde.
Ønsket om gods fra vei til sjø
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 88,8 mill. kr. til å følge opp NTP under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde
– Det er med glede Norsk Industri ser at regjeringen i budsjettet har fortsatt reduksjonen av de ulike havneavgiftene – men det er fremdeles et stykke igjen. Det har i mange sammenhenger blitt pekt på at sjøtransporten ikke er konkurransedyktig fordi det er større grad av brukerfinansiering her enn for andre transportformer. Norsk Industri verdsetter at Regjeringen i statsbudsjettet for 2011 har foreslått å redusere kystavgiften ytterligere: fra 30 til 20 prosent. Det betyr at fra neste år reduseres avgiftsnivået med 29,2 mill. kr. sier han..
For mange skal ha avgifter
Dagens kapasitetsutfordringer har ofte sammenheng med manglende tilknytning mellom havnene og stamveinett. Gode havner med god forbindelse til landets transportnett er derfor viktig for å øke sjøtransportens konkurranseevne. Norsk Industri er derfor positiv til planene om å integrere dette bedre.
Den største delen av industriens eksport og import sendes på skip. Sjøtransport medfører en god del byråkrati og det betales avgifter til flere direktorater. En undersøkelse Maritimt Forum har gjort viser at et skipsanløp krever samhandling med opptil åtte ulike offentlige myndigheter fra Toll- og avgiftsdirektoratet (for eksempel NOx-avgift) til Kystverket (vareavgift).
Norsk Industri støtter arbeidet som er igangsatt for å gjøre skipstransport mindre byråkratisk og mer effektivt. En enklere hverdag for skiptransport vil øke mulighetene for at en større del av vår eksport og import overføres fra vei til skip.
