I januar åpnet Jens Stoltenberg satellittstasjonen Trollsat i Antarktis sammen med toppsjefen i Kongsberg Satellite Services, Rolf Skatteboe.
Radarene får en sentral rolle i Galileo, Europas alternativ til det amerikanske posisjoneringssystemet GPS. Flere norske bedrifter håper på verdifulle oppdrag i forbindelse med utbyggingen.
Haster
Til høsten starter forhandlinger mellom Norge og EU om deltagelse i Galileo. Fra 2013 skal 30 satellitter være operative og snart går toget for norsk deltagelse.
– Jeg tror det er viktig at Norge kommer inn i dette, sier administrerende direktør Sverre Bisgaard i Hortensfirmaet Norspace til Teknisk Ukeblad.
750 millioner til norsk industri
Galileo er et av EUs største industriprosjekter noensinne. Utbyggingen har et budsjett på 3,4 milliarder euro frem mot 2013 og starter allerede i løpet av året. For norsk romindustri kan det bli snakk om direkte leveranser på rundt 750 millioner kroner de neste årene.
Les også:
– Symbolverdien av en norsk deltagelse vil være stor. Europeisk romindustri er et relativt lite miljø, hvor alt er ganske synlig. Det er åpenbart at det vil ha en positiv effekt at Norge forhandler seg frem til deltagelse i utbyggingen, sier Frank Udnæs. Han jobber for tiden med Galileo-prosjektet hos EU-kommisjonen i Brussel.
– Et betydelig prosjekt
Sverre Bisgaard tror det vil styrke posisjonen til Norspaces hvis Norge får fremforhandlet en løsning med EU-kommisjonen om norsk deltagelse, uten at det nødvendigvis blir avgjørende for om selskapet blir valgt eller ikke. Nylig undertegnet Norspace en 60-millioners kontrakt for bygging av komponenter til to satellitter som romfartsgiganten EADS Astrium skal bygge.
– Galileo vil være et betydelig prosjekt for oss, og vi snakker om mellom 150 og 200 millioner kroner, sier Bisgaard.
Et selskap som allerede har Galileo-kontrakter, er Kongsberg Satellite Services (Ksat). Selskapet driver to bakkestasjoner på Svalbard og i Antarktis som skal sjekke om signalene fra satellittene er riktige. For Ksat betyr kontrakten inntekter på opp til 10 millioner kroner årlig i 30 år.
Bedre enn GPS i nord
– Galileo-satellittene må passes på så ofte som mulig. ESA forsto raskt at det var smart å etablere en bakkestasjon på Svalbard. Den brukes til å sende opp navigasjonssignal og måle det som kommer ned igjen, sier administrerende direktør Rolf Skatteboe på telefon fra Svalbard.
– For posisjoneringen av Norge og norsk industri er Galileo et flaggprosjekt. Systemet har kvalitetskrav og operasjonelle krav som viser at er du med der, kan du gjøre en god jobb, sier Skatteboe.
Ekspedisjonssjef i Nærings- og handelsdepartementet, Jan Farberg, mener det er viktig at Norge kommer med i Galileo for å sikre at det blir et system med god dekning også i nordområdene.
Utgangspunktet er at Galileo skal gå i en bane som gjør systemet pålitelig nord for Nordkapp. Det vil bli en forbedring i forhold til GPS, som har dårligere dekning i Nord-Europa.
