Dronesenter på Nosefo - Norsk senter for offshoreutdanning

KVS Technologies utvikler programvare til droner for inspeksjon av kraftlinjer. De trengte et sted nær bedriften der de kunne teste droner. Da kurssenteret til Norsk senter for offshoreutdanning (Nosefo) på Tau ble foreslått som dronesenter, valgte de å flytte deler av sin dronetesting dit.

KVS Technologies hadde ikke et egnet testområde for droneteknologien de utvikler, og måtte derfor dra til kundene for å teste dette hos dem. Det betød mye uproduktiv reisetid og logistikkmessige utfordringer foran hver test.

– Da Tau ble testsenter for droner, valgte vi umiddelbart å bruke den muligheten. Ved å benytte fasilitetene på Tau, kan vi kjøre fram og tilbake samme dag og få nok timer til testing. Det betyr at dronene kan testes langt oftere, og vi oppnår et høyere antall testtimer enn vi kunne før, sier Håkon Kjerkreit, prosjektleder hos KVS Technologies i Stavanger. 

Trenger lokalt flyrom

KVS Technologies bygger ikke egne droner, men utvikler programvare til droner for linjeinspeksjon av strømnettet. Deres største kunder er Statnett og Agder Energi. KVS Technologies trenger ikke et sted som kaller seg for dronesenter, og de vil fortsatt teste dronene ute hos kundene. Men de ønsket et område som er lett å nå, og som verken er i konflikt med bebyggelse eller kontrollsonen for innflyging til Sola lufthavn.

Nordmarka næringsområde utenfor tettstedet Tau i Ryfylke, tilbyr dette. I enden av en asfaltert blindvei mellom ulendt bjørkeskog og planerte industritomter, letter dronen fra asfalten, flyr den preprogrammerte ruta over trekronene, før den lander samme sted. 

– Tau passer for oss. Siden vi kan ha hyppigere tester, kan vi nå foreta tester som ikke er så omfattende, sier Steffen Solberg, systemarkitekt og en av de tre gründerne bak KVS, som er med på dagens testtur til Tau sammen med tre av sine ansatte. 

Vil bli dronesenter

Nosefo, stiftelsen med navn Norsk senter for offshoreutdanning, er foreslått som dronesenter i Stavangerregionen. I et steinbrudd, med havn, dyp fjord og den utrangerte riggen Nord Øst Frigg, har de i 33 år tilbydd ulike sikkerhetskurs under realistiske forhold hovedsakelig for offshore og maritim industri. Men antallet kursdeltakere har blitt færre, så Nosefo ønsker flere bein å stå på.

– Vi ser at det å være dronesenter passer for våre statutter: utviklings- forsknings- og opplæringsformål, sier Nina Gølin Hjelmen, senterleder for Nosefo på Tau. 

Det Nosefo tilbyr som dronesenter i dag, er å legge til rette for uforstyrret testing i sjø og luft, samt støttefunksjoner som verksted og kantine.

Hjelmen kan fortelle at flere firma har kontaktet dem for å sondere muligheten for å teste deres droner i luft og under vann. 

– Oceaneering skal teste en undersjøisk drone, der programmererne sitter i Houston. Vi er også kontaktet av et japansk firma for testing av en undervannsdrone, sier hun. 

Hvis det blir behov for det, er senterlederen ikke fremmed for å utvikle Nosefos organisasjon til et flerbruks kurssenter som inkluderer et dronekompetansesenter. Hun ser likevel for seg en framtid som et regionalt, heller enn et nasjonalt, dronesenter.

Ønsker nasjonalt senter

Å ha et norsk dronesenter inngår i Norges dronestrategi. Regjeringen ved Nærings- og fiskeridepartementet har bedt næringslivet om innspill til et nasjonalt dronesenter blant annet for å se om det er behov for dette, og hvilke konkrete funksjoner et eventuelt nasjonalt dronesenter skal ha.

Fram til nå har de fleste droner i lufta vært lette med lav hastighet. I framtida vil det komme tyngre og hurtigere droner. I tillegg til å teste selve dronene, er det også behov for å teste ut operasjonsprosedyrer, sensorer, nyttelast og UTM-konsepter (Unmanned Traffic Management).

Ifølge Bente Heggedal Løvold, seksjonssjef for Ubemannet luftfart hos Luftfartstilsynet, er Norge et egnet sted for å teste ut droner og dronesystemer, siden vi både har vinter og kystklima, samt store områder med lav lufttrafikktetthet. 

Vi trenger ikke et dronesenter for å teste våre droner. Vi trenger kun en asfaltert flekk.

Knut Roar Wiig, adm.dir., Nordic Unmanned

Felleseuropeiske regler for sertifisering av dronesystemer, ventes å komme i 2022. Siden luftfartsmyndighetene ikke har ressurser til å etablere testmiljøer, må testing og beregning som grunnlag for sertifisering, anskaffes fra spesialiserte tilbydere. 

– Da vil Easa (EUs flysikkerhetsbyrå) ha behov for å anskaffe slike tjenester for å kunne sertifisere droner, sier Løvold.

Det finnes ingen godkjenningsordning for å kunne kalle seg et dronesenter. Det ligger heller ikke an til en slik godkjenningsordning i det kommende felleseuropeiske regelverket. Luftfartstilsynet har ingen mening om utforming eller lokalisering av et dronesenter utover at stedet må være formålstjenlig og trygt.

Trenger ikke dronesenter 

– Vi trenger ikke et dronesenter for å teste våre droner. Vi trenger kun en asfaltert flekk. Droner er tross alt mobile, sier Knut Roar Wiig, administrerende direktør i Nordic Unmanned fra deres splitter nye lokaler ved Gandsfjorden i Sandnes. 

Nordic Unmanned bygger egne droner som de fyller med innkjøpt programvare og sensorer for blant annet å drive med miljøovervåkning. Deres droner testes fra taket midt i Sandnes sentrum, eller fra passende steder på Jæren. Relevante tillatelser hentes inn før take-off. 

– Vi ser på oss selv som et flyselskap, har skriftlig avtale med kontrolltårnet på Sola lufthavn når vi flyr fra taket her, og er i kontakt med trafikksentralen mens vi flyr. Vi har testflyging cirka to ganger i uka, men trenger ikke dra til Tau for å gjøre det, sier Wiig.

Han mener det er et poeng at droner flyr der det er tenkt de skal brukes. Et aktuelt prosjekt Nordic Unmanned er involvert i nå, gjelder overvåkning av svovelutslipp fra skip i kystnære farvann av Europa. Dette foregår blant annet bak skip utenfor København, i luftrommet rundt Kastrup. 

– Det er en viktig del av utviklingen vår, at dronene integreres i luftrommet, poengterer Wiig.

Må samle kompetanse

Wiig ønsker heller at kompetansen innenfor hele spekteret i droneindustrien, samles i et felles miljø. Det er Steffen Solberg fra KVS Technologies enig i. Han ser for seg et nasjonalt senter etter modellen til for eksempel GCE/NCE (Norwegian Innovation Clusters), der kompetanse samles og utveksles mellom bedriftene, samtidig som det er en arena for faglige diskusjoner rundt de utfordringene og mulighetene man møter.

– Et slikt kompetansesenter må ikke være en fysisk enhet. Vi mener likevel at et eller flere samlingspunkt med gode muligheter for å fly droner i nærområdet, bidrar til bedre betingelser for suksessfull utvikling av teknologi, sier Solberg. 

Les også