For øyeblikket er det kun én aktiv letebrønn på norsk sokkel. Den er i Barentshavet

Leteaktiviteten på norsk sokkel har sett lysere dager. Nå er det kun én aktiv letebrønn på norsk sokkel. Den bores av oljeselskapet Lundin i Barentshavet med boreriggen Leiv Eiriksson.

Det er ikke ofte at leteaktiviteten på sokkelen er såpass lav. Men ifølge Oljedirektoratet ser det ikke ut til at man vil gå inn i en periode uten noen leteaktivitet i det hele tatt.

– Det skjer fra tid til annen at det kun er én aktiv letebrønn, ifølge underdirektør for leting i Oljedirektoratet, Stig-Morten Knudsen.

– Slik vi ser det kommer det til å være leteboringer i ulike havområder kontinuerlig fremover. Sannsynlig neste påbegynte letebrønn kan komme i nordlige Nordsjøen, sier han.

Underdirektøren sier at leteaktiviteten vil gå i bølger.

– Det ser ut til at antall letebrønner i 2018 blir omtrent det samme som i år, sier han.

• Oljemyndighetenes Excel-feil ble ikke oppdaget: Stortinget åpnet Barentshavet sørøst med regnefeil på over 100 milliarder

– Skuffende. Ikke overraskende

Brønnen som bores for øyeblikket går under navnet Hufsa og bores om lag 250 kilometer unna Bjørnøya.

Ifølge Lundin ble brønnen påbegynt den 10. oktober og skal bores i om lag 70 dager. Hensikten er å modne trenden etter funnet i Filicudi-prospektet.

2017 er for øvrig året der leteaktiviteten i Barentshavet tar igjen leteaktiviteten i Nordsjøen.

Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet blir det i hvert fall boret like mange brønner i begge disse havområdene – med en mulighet for at det faktisk blir flere i Barentshavet enn Nordsjøen.

Blant annet bidro Statoils store borekampanje i Barentshavet stort til den høye aktiviteten. Men kampanjen var skuffende, der de fleste brønnene var tørre eller med dårlig kommersielt potensial.

Men det betyr ikke at det er kroken på døra for Barentshavet, skal vi tro analytiker i det internasjonale analyseselskapet Wood Mackenzie, Neivan Boroujerdi.

Han sier at resultatene fra Statoils kampanje definitivt er skuffende. Men ikke overraskende.

– Muligheten for suksess ved boring i lite utforskede områder som Stappen-høyden og Barentshavet sørøst vil alltid være lav. Og Barentshavet er et langsiktig spill, sier han.

• Kan ende opp i kontrollkomiteen: Krever full stopp i Barentshavet sørøst etter Excel-blemme.

Kan passere Norskehavet

Han peker også på positive sider ved aktiviteten i Barentshavet.

– Vi forventer ytterligere ti letebrønner de neste 12 månedene. Så vi er ikke i nærheten av å avskrive Barentshavet helt ennå, sier han.

Ifølge Boroujerdi er den tekniske suksessraten på letebrønner i Barentshavet på rundt 50 prosent, med volumer på om lag 40 millioner fat oljeekvivalenter per brønn.

– Dette er bra globalt sett, så fundamentet er godt, sier analytikeren.

Han tror at Barentshavet kommer til å bli svært viktig for Norge i tiden framover, særlig fordi norsk produksjon vil synke betydelig fra 2025.

– Håpet er at suksessfull Barents-leting de neste årene kan få flere prosjekter i prouksjon neste tiår. Hvis vi tar høyde for kommersialisering av eksisterende funn, som Alta og Wisting, så kan produksjonen fra Barentshavet gå forbi produksjonen i Norskehavet i 2026 med 500.000 fat om dagen.

– Dette kan potensielt være nært 20 prosent av total produksjon på norsk sokkel. Dette viser at Barentshavet er av økende betydning, på tross av at dette året har vist seg å være dårligere enn man håpet, sier han.

• Ekspert: – Derfor er det fornuftig også klimamessig å lete etter ny olje