Mandag formiddag overleverte Totalberedskapskommisjonen sin rapport til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Fem hundre dager etter at de begynte arbeidet med å kartlegge helheten i norsk beredskap, er kommisjonen ferdig med sitt arbeid.
Mehl sier til Teknisk Ukeblad at hun er glad for at kommisjonen mener grunnberedskapen er god, og at det var på tide å få et større kunnskapsgrunnlag. To ganger tidligere har en slik kommisjon blitt stemt ned i Stortinget, ifølge ministeren.
– Først så er jeg stolt av og glad for å ha rapporten. Vi satte ned Totalberedskapskommisjonen i en tid som var fredelig, og en måned senere ble det krig i Europa, sier Mehl.
– Nå skal vi ta oss tid til å gå grundig gjennom rapporten, og den vil bli sendt på høring. Det er viktig at alle som har innspill får komme med de. Dette er jo en rapport som er viktig for alle sektorer. God beredskap i hele samfunnet starter med at vi klarer å bevisstgjøre både sektorene, det private og det offentlige, og ikke minst hver og en der hjemme. Beredskap er noe man må prioritere og tenke på, sier ministeren.
Beskriver flere utfordringer og tiltak
– En rekke tiltak er iverksatt, men det er for fragmentert, påpekte kommisjonens leder og tidligere forsvarssjef Harald Sunde, under overrekkelsen av den over 400 sider lange rapporten.
Den peker som nevnt på god grunnberedskap, men viser også til flere mangler i blant annet forsyningssikkerhet, endrede og alvorlige regionale sikkerhetsutfordringer og behov for bedre infrastruktur.
Kommisjonens drøfting av det helhetlige risiko-, sårbarhets- og trusselbildet tar utgangspunkt i fire faktorer som treffer Norge bredt: Stormaktsrivalisering, teknologisk utvikling, klimaendringene og demografiske endringer.
– Vi lever i en tid med store endringer og store konsekvenser. Og tiden for å prioritere sikkerhet og beredskap er nå. Vi trenger et taktskifte i vårt beredskapsarbeid, sa Sunde da han overleverte rapporten med tittelen «Nå er det alvor».
– Vi har evaluert dagens beredskap og ser at vi har et godt utgangspunkt, men at vi har et betydelig behov for å forbedre beredskapen og nytenkning.
Trenger en motstandsdyktig befolkning
Kommisjonen mener at regjeringen må rette større oppmerksomhet mot alvoret i risiko- og trusselbildet, og at rådene om egenberedskap må forsterkes:
– Rådene bør derfor utvides med omtale av det øvre krisespektret. Dette omfatter både antall dager befolkningen må kunne klare seg selv ved forsyningssvikt, og en tydeliggjøring av hvilke scenarioer det må tas høyde for.
Kommisjonen mener at vi trenger en motstandsdyktig og utholdende befolkning, at lokalt og regionalt nivå i beredskapen må styrkes, og at det nordiske beredskapssamarbeidet må utvides.
De mener at også skoleverket, frivillige organisasjoner og verneplikt bør bidra til å bygge beredskapskompetanse i samfunnet. De foreslår regionale og nasjonale kurs om totalforsvar, samfunnssikkerhet og beredskap som skal tilbys ledere i frivilligheten, organisasjoner og næringslivet.
Den raske teknologiutviklingen er noe av det rapporten peker på som en mulig sårbarhet.
– Den teknologiske utviklingen er akselererende og er en av de viktigste driverne for samfunnsutvikling og endret adferd. Den vil gi oss nye muligheter, men også nye sårbarheter som vi må forstå for å hindre alvorlige konsekvenser, sa Sunde under fremleggelsen.
Mehl viser til at man må vi jobbe videre for å finne sårbarhetene våre og redusere mulighetene for at disse blir utnyttet.
– Jeg er bekymret for konsekvensen av teknologiutviklingen hvis vi ikke klarer å henge med i å sikre infrastrukturen vår, ha motstandsdyktighet i befolkningen og sikre oss mot data-angrep, sier hun til TU.
Totalberedskapskommisjonens rapport vil i løpet av kort tid bli sendt på offentlig høring, i likhet med Forsvarskommisjonens rapport.
