Hydrogen

Folk er villige til å betale mer for hydrogen

Men bare dersom alternativet er fossilt drivstoff.

Hydrogenfylling av en Toyota Mirai.
Hydrogenfylling av en Toyota Mirai. (Foto: Marius Valle)

Men bare dersom alternativet er fossilt drivstoff.

Over halvparten av Norges befolkning er villige til å bla opp for å bruke hydrogen. Om alternativet er å bruke fossilt drivstoff, er 56 prosent av oss villige til å betale mer for å bruke hydrogen.

Dette ifølge en undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av ti forskjellige klynger og forskningsinstitutter.

Det er en økning fra tidligere undersøkelser, og viser ifølge Steffen Møller-Holst at folk har blitt mer positive til hydrogen de siste årene. Møller-Holst er markedsdirektør i Sintef og styreleder i Norsk Hydrogenforum. 

Han sier at jo mer vi blir oppmerksom på klimaendringene og problemene knyttet til dette, jo større blir betalingsviljen. Og flere mener altså at hydrogen er teknologi vi må satse på. Over halvparten svarer dette. 48 prosent mener at Norge har den nødvendige kompetansen og teknologien til å bli verdensledende innenfor hydrogen.

Les også

Få hydrogenbiler

Undersøkelsen er interessant i lys av hydrogenets plass i veitransport. I dag er det praktisk talt ingen hydrogenbiler på veien i Norge og Europa.

Nylig publiserte IDTechEx en rapport som beskriver hydrogen i lette kjøretøy som et kommersielt feilsteg.

Hovedårsakene er ifølge rapporten lav energieffektivitet og dyr teknologi sammenlignet med alternativet som allerede er på veiene. Batteridrevne elbiler har til sammenligning etter hvert blitt utbredt teknologi med høy virkningsgrad, med priser som er på vei nedover. Konsensus blant analytikere ser ut til å være at elbiler vil komme ned på samme prisnivå som tilsvarende fossilbiler innen 2025.

Halvparten av oss vil betale mer for hydrogen om alternativet er fossilt.
Halvparten av oss vil betale mer for hydrogen om alternativet er fossilt. Faksimile: Kjennskapsundersøkelse Hydrogen, Opinion

Mange vil betale mer

Med tanke på elbilenes utbredelse i Norge er det ikke overraskende at mange av oss er villige til å betale ekstra for teknologi som har mindre utslipp. 

Tross nullmoms og generelt lave avgifter, har elbiler lenge vært dyrere enn tilsvarende konvensjonelle biler i innkjøp. At mange likevel har valgt elbil kan derfor vise at det stemmer at vi er villige til å bruke mer penger på et alternativ med potensielt lavere miljøavtrykk – selv om en lang periode med blant annet bompengefritak nok også har vært en viktig driver.

I hydrogenundersøkelsen svarer 4 prosent at de i svært stor grad er villige til å ta på seg økte kostnader for å bruke hydrogen, og 12 prosent at de i stor grad er villige til dette. Den største gruppen, 36 prosent, svarer at de i noen grad er villige til å ta på seg økte kostnader.

39 prosent er i liten eller svært liten grad villige til å ta på seg økte kostnader for å bruke hydrogen.

Måten spørsmålet er utformet gir imidlertid ingen svar på om folk er villige til å ta på seg økte kostnader om elbiler også er et alternativ. Forutsetningen i spørsmålet er at det eneste alternativet er et drivstoff som ikke er utslippsfritt.

Les også

Viser ikke nødvendigvis at folk vil velge det dyreste

Vi spurte Knut Linnerud, klyngeleder i H2cluster om han tror respondentene hadde vært like villige til å betale mer for hydrogen dersom elbiler var alternativet, og om det ikke heller viser at vi generelt er villige til å betale mer for nullutslippsalternativer.

– Jeg tror nok du har rett i at det vel så mye er et svar som viser at folk er villige til å velge utslippsfrie alternativer som er dyrere enn noe som forurenser. Så man kunne nok ha stilt det spørsmålet annerledes, sier han.

Men Linnerud mener generelt at det er positivt for hydrogen og andre utslippsfrie alternativer. 

Brenselcelledrivlinjen i Hyundai Nexo.
Brenselcelledrivlinjen i Hyundai Nexo. Foto: Marius Valle

Debatten rundt hvorvidt vi skal ha personbiler på hydrogen eller ei fremstår noe betent, med steile fronter. I alle fall i kommentarfeltene.

I «hydrogenmiljøet» er det imidlertid ikke særlig kontroversielt, skal vi tro Linnerud. Han sier at de fleste som jobber med hydrogen er opptatt av utslippsfrie løsninger, og ikke at hydrogen er bedre enn batterier eller motsatt. 

Selv tenker ikke Linnerud så mye på personbiler isolert sett. Han mener at hydrogen kan være en viktig del av energisystemet, og at ett område hydrogen kan brukes er i personbiler. Men det vil kreve at myndighetene er med, og setter hydrogen på dagsordenen. 

Han tror det er lettere å få myndighetene med på prosjekter hvor man kan bruke hydrogen til å kutte store punktutslipp. Det er mer konkret og håndfast når et stort smelteverk kan kutte sine utslipp ved å bruke hydrogen, enn om man skal bruke penger på å sette opp infrastruktur som har potensial til å kutte utslipp en gang i fremtiden.

Selv har ikke Linnerud noen tro på at vi får se hydrogenbiler bli vanlig over natta. Men han er ikke like pessimistisk som IDTechEx-analytikeren som tror det vil ta 10-20 år. Om det ble bygget infrastruktur for det, kunne vi raskt fått en økning av hydrogenbaserte personbiler de neste fem årene, tror han.

Ser ut av bobla

Selv om hydrogen som alternativ til fossilt drivstoff var et spørsmål, var ikke hensikten med hydrogenaktørenes spørreundersøkelse å lodde stemningen for å bygge fyllestasjoner for hydrogenbiler.

Linnerud sier at det for hans del var mest interessant å se hvordan oppfatningene om hydrogen er blant folk flest sammenlignet med hvordan de er blant de som er i «hydrogenbobla». 

– Jeg omgås med mange folk som kan mye om hydrogen. Vi i bransjen tror vi vet mye om allmennhetens forståelse av hydrogen. Men det er mange forskjellige oppfatninger også internt, sier han.

Han sier at det er viktig for hydrogenmiljøet å ha et forhold til hva allmenheten mener om hydrogen. De som jobber med dette tror hydrogen er en viktig brikke i en utslippsfri fremtid, og skal det stilles midler til rådighet fra virkemiddelapparatet må man ha politikerne med seg. Og skal man ha politikerne med, må man ha med seg befolkningen.

– Hvorfor er temaet hydrogen så polariserende?

Hyundai Nexo ved fyllestasjon på Kjørbo.
Hyundai Nexo ved fyllestasjon på Kjørbo. Foto: Marius Valle

– Det skjønner jeg ikke selv. Jeg mener batteri og hydrogen er bra. Batterier har noen forurensende bestanddeler, så kanskje brenselceller har noen fordeler. Men den typen problemstillinger løser man over tid, sier han.

Om batterier kan ta over alle områder hvor hydrogen kan gjøre en jobb, så er det fantastisk. Da har vi en revolusjon. Men det er ikke mulig i dag, så derfor har hydrogen en sentral plass i fremtidens energisystem, mener Linnerud.

Få motstandere

De viktigste funnene er ifølge en oppsummering av undersøkelsen at folk flest har begrenset kunnskap om hydrogen, men dette gjelder energifeltet generelt. De fleste vil imidlertid lytte til hva autoriteter mener om bruken av hydrogen.

Det er i det hele tatt få som uttrykker at de blankt er motstandere av å ta i bruk hydrogen i energi, transport og industri. 

Det trekkes også frem at de fleste respondentene mener at hydrogen spiller en viktig rolle med tanke på å nå klimamålene, og at de fleste har tro på at Norge har kompetanse og teknologi til å gjøre landet verdensledende innenfor hydrogen.

Les også

Kommentarer (44)

Kommentarer (44)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå