Elbåter

Folk dropper elbåter når de får høre prisen. Nå vil Høyre-topp gi støtte for å få markedet i gang

– Jeg tror vi trenger noen midler i starten slik at ballen begynner å rulle, sier Lene Westgaard-Halle (H)

Kårstein Løvaas, næringspolitisk talsmann (H), Lene Westgaard-Halle, klimapolitisk talsperson (H) og Sindre Haakonsen i Elbåtforeningen.
Kårstein Løvaas, næringspolitisk talsmann (H), Lene Westgaard-Halle, klimapolitisk talsperson (H) og Sindre Haakonsen i Elbåtforeningen. (Foto: Tor Lie)

– Jeg tror vi trenger noen midler i starten slik at ballen begynner å rulle, sier Lene Westgaard-Halle (H)

Elbåtfordeler etter modell fra elbilfordelene har blitt et politisk tema. I sommer oppfordret Espen Barth Eide (Ap) regjeringen til å satse mer på elektrifisering av fritidsbåtene. Nå svarer Lene Westgaard-Halle (H) i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

– Det er litt tidlig å si hvordan støtteordningene skal innrettes, men jeg har selv tatt initiativ til i Høyre at vi må utvikle en støtteordning for fritidsbåter. Vi må ha på plass ladeinfrastruktur og gjøre det rimeligere å kjøre utslippsfritt, sier Lene Westgaard-Halle (H).

Fredag var hun på brygga i Tønsberg i forbindelse med lanseringen av Lamares hyttebåt med norskutviklet elframdrift fra Seadrive. Målet til Elbåtforeningen, som hadde invitert henne, er å få til et elbåtløft i Norge.

– Det bør komme mål om 100 prosent salg av utslippsfrie båter og framdriftsutstyr. I tillegg bør det komme insentiver for å øke salget av norske elbåter, og støtte og planlegging av infrastruktur. Dette bør følges opp med midler i statsbudsjettet for 2021, sier Sindre Haakonsen, styresekretær i Elbåtforeningen.

Ikke i statsbudsjettet

Westgaard-Halle sier at det trolig ikke kommer støtteordninger til elbåter i statsbudsjettet for neste år, men at hun jobber for å få det inn i Høyres partiprogram.

– I statsbudsjettet tror jeg ikke det kommer, men jeg kommer til å løfte det inn på Høyres landsmøte. Jeg har fått med fylkesforeningen min på det. Vi har vært flinke på elbil og vi har satset mye på veigående transport, men for all transport som ikke går på vei mener jeg vi mangler insentiver for å skape et marked. Det handler ikke om subsidier for enhver pris, men at vi må skape et elbåtmarked mener jeg tiden er moden for.

Ønsker seg momsfritak

Omtrent 70 prosent av fritidsbåteierne i Norge bruker båtene til dags- og ettermiddagsturer, ifølge Båtlivsundersøkelsen. Det er en type bruk som elbåter kan håndtere.

Elbåtforeningen vil ha momsfritak for elbåter, en refusjonsordning via Enova og støtte til ladeinfrastruktur.

– Vi trenger insentiver, for eksempel mer ladeinfrastruktur og støtte til utbygging. Man kan egentlig kopiere veldig mye av det som er gjort for elbiler, sier Haakonsen.

Les også

Koster mer

Hovedproblemet for elbåter er at de fortsatt er veldig dyre i innkjøp sammenlignet med vanlige båter.

En rekke produsenter har lansert nye elbåter de siste årene. Blant dem er Seattle-baserte Zin Boats' elbåt som kan holde marsjfart på 15 knop i opptil 87 nautiske mil.

Svenske Candelas elbåt har en rekkevidde på 50 nautiske mil i 25 knop. Den 7,5 meter lange båten bygges i karbonfiber og har hydrofoil.

Felles for Candelas og Zins båter er at prisen ligger på over to millioner norske kroner. Norske Evoys elbåter, som i utgangspunktet ikke er fritidsbåter, koster også mellom én og tre millioner kroner.

– Mange tar kontakt med oss og vil bygge om fra diesel til elframdrift, men ombestemmer seg når de ser hva kostnadene blir, sier Haakonsen i Elbåtforeningen.

Elhyttebåt

For dem som vil ha både hytte og elbåt, men som ikke har råd, har den norske grenen til den polske produsenten Lamare bestemt seg for å satse på hyttebåter med elektrisk framdrift. Hittil har de solgt to hyttebåter med eldrift og én med tradisjonell motor.

Båtene er utstyrt med batterier og solceller på taket. Med fulladet batteri skal hyttebåtene bevege seg i seks knop, som er toppfarten, i omtrent fire timer. Det er selskapet Seadrive som leverer framdriftssystemet.

Ifølge sjef for Lamare Norge, Tor Lie, er prisforskjellen mellom elframdrift og tradisjonell framdrift om lag 50.000 kroner.

– Forskjellen tilsvarer omtrent momsen, sier Lie.

Vil rulle ballen i gang

I Klimakur-rapporten var ikke innfasing av elektriske fritidsbåter en av hovedsatsingsområdene. Der ble det anslått at innfasing av 2.000 elbåter innen 2030 kan føre til et kutt i klimautslippene på beskjedne 30.000 tonn.

– Når vi skal lage slike støtteordninger kan vi ikke pøse penger i noe som ikke gir utslippskutt, men samtidig tror jeg veldig på å støtte dette i starten slik at vi skaper et marked og slik at markedet gjør at folk velger dette uten at vi trenger å tungt subsidiere det. Men jeg tror vi trenger noen midler i starten slik at ballen begynner å rulle, sier Westgaard-Halle.

Les også

Kommentarer (18)

Kommentarer (18)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå