I en rapport laget av FNs miljøprogram (Unep) redegjøres det for hvordan verden kan få kontroll over en type forurensing som de siste årene har vakt stadig større bekymring.
Rapporten blir publisert to uker før representanter fra nesten 200 land møtes til en ny forhandlingsrunde i Paris.
Målet er at de i løpet av neste år blir enige om en juridisk bindende avtale som skal få bukt med plastforurensingen.
Tre metoder
Ifølge Uneps analyse kan målet nås ved hjelp av gjenbruk, resirkulering og bruk av andre materialer enn plast. Innen 2040 bør plastforurensingen være kuttet med 80 prosent og produksjonen av engangsplast være halvert, konkluderer rapporten.
Rapporten tar for seg tre viktige markedsendringer som trengs for å skape en «sirkulær» økonomi som gjør at produkter sirkulerer blant forbrukerne så lenge som mulig: Gjenbruk, resirkulering og bruk av andre materialer enn plast til emballasje.
– Hvis vi følger dette veikartet, også i forhandlingene om en plastforurensingsavtale, kan vi oppnå store økonomiske, sosiale og miljømessige gevinster, sier Uneps toppsjef Inger Andersen.
Nye forhandlinger i høst
Investorer låner 50 milliarder til svensk batterisatsing: – Utrolig imponerende
Forhandlingene starter 29. mai og varer til 2. juni. Her er det ventet å komme viktige innspill til et første avtaleutkast. Dette utkastet må være klart før det er duket for en tredje forhandlingsrunde i Kenya i november.
Unep anslår at hvis det lages systemer for blant annet gjenbruk av flasker og returordninger, så kan plastsøppelet være redusert med 30 prosent innen 2040. Resirkulering kan bidra med et kutt på 20 prosent, men kun hvis resirkulering blir en mer stabil og lønnsom virksomhet. I tillegg må subsidier på fossilt drivstoff fjernes.
Blir plastemballasje erstattet med komposterbart materiale, vil det utgjøre et ytterligere kutt på 17 prosent.
«Høye ambisjoner»
Ulike land har ulike strategier for å kutte plastbruken. Norge er med i det som kalles «High Ambition Coalition». Her deltar også Rwanda, New Zealand, EU og flere andre land.
De går inn for en toppstyrt prosess der det fastsettes globale målsettinger både når det gjelder produksjon av nye plastprodukter og fjerning av subsidier på fossilt drivstoff.
Undersøkelser har vist at mikroplastpartikler har spredt seg til store deler av næringskjedene og er å finne både langt til havs og på verdens høyeste fjell Mount Everest. I mennesker er det funnet bitte små plastpartikler i blod, morsmelk og morkaker.
Forurenset jord fra Norge kan sluke dansk by
