FN-avtale skal bekjempe «biopirater»

Etter mer enn 20 år med forhandlinger ønsker FN denne måneden å ferdigstille en internasjonal avtale om bekjempelse av såkalt biopiratvirksomhet.

Genetiske ressurser finnes i for eksempel medisinplanter, jordbruksvekster og dyreraser. Disse ressursene brukes i økende grad i alt fra kosmetikk, medisiner, bioteknologi og kosttilskudd.
Genetiske ressurser finnes i for eksempel medisinplanter, jordbruksvekster og dyreraser. Disse ressursene brukes i økende grad i alt fra kosmetikk, medisiner, bioteknologi og kosttilskudd. Foto: Lise Åserud/NTB
13. mai 2024 - 07:14

FNs løsning er å skape mer åpenhet rundt patentering av tradisjonell kunnskap om genetiske ressurser.

Den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen (WIPO), FN-organisasjonen som arbeider med immaterialrett og innovasjon, ønsker å benytte slik åpenhet og kunnskap i kampen mot utnyttelse.

WIPOs 193 medlemsland skal fra 13. til 24. mai forhandle om en avtale i organisasjonens hovedkvarter i Genève i Sveits.

Hva er biopiratvirksomhet?

Biopiratvirksomhet, også kjent som biopirateri, defineres av Universitetet i Oslo som «kommersiell utnyttelse av organismer og genetiske ressurser utført av teknologisk avanserte nasjoner og selskaper som tar patent på og videreutvikler andre lands genetiske ressurser, uten å gi noe tilbake til opprinnelseslandet».

Genetiske ressurser finnes i for eksempel medisinplanter, jordbruksvekster og dyreraser. Disse ressursene brukes i økende grad i alt fra kosmetikk, medisiner, bioteknologi og kosttilskudd.

Ettersom det ikke er obligatorisk å offentliggjøre opprinnelsen til en innovasjon, er mange utviklingsland bekymret for at det innvilges patenter som enten omgår urfolks rettigheter, eller utstedes for eksisterende oppfinnelser. Slike saker kan ende i langvarige rettstvister.

– Dette kalles på folkemunne biopirateri, sier direktør Wend Wendland i WIPOs avdeling for tradisjonell kunnskap.

Selv om naturlige genetiske ressurser i seg selv ikke kan beskyttes direkte som åndsverk – fordi de ikke er skapt av mennesker – kan oppfinnelser som er utviklet ved hjelp av dem, ofte være det.

Oppfinnelser basert på genetiske ressurser, og den tilhørende tradisjonelle kunnskapen som urfolk har brukt og bevart gjennom generasjoner, kan være berettiget til beskyttelse gjennom patentsystemet.

Hva er foreslått i avtaleutkastet?

I henhold til forslagene i avtaleutkastet, må patentsøkere opplyse fra hvilket land de genetiske ressursene som inngår i en nyvinning, kommer fra, og hvilke urfolk som har bidratt med den tradisjonelle kunnskapen.

Målet er å øke patentsystemets «effektivitet, åpenhet og kvalitet», ifølge WIPO, som ønsker å sikre at en oppfinnelse faktisk er ny og at de berørte landene og samfunnene har gitt sitt samtykke.

Mer enn 30 land har slike krav om åpenhet i sine nasjonale lover. De fleste av disse er utviklingsland, deriblant Kina, Brasil, India og Sør-Afrika, men det finnes også i europeiske land som Frankrike, Tyskland og Sveits.

Men disse prosedyrene varierer og er ikke alltid obligatoriske. Åpenheten i FN-avtalen skal derfor bidra til å styrke implementeringen av Nagoya-protokollen, som slår fast at personer som stiller genetiske ressurser eller tradisjonell kunnskap til rådighet, skal nyte godt av fordelen – økonomiske eller andre – som følger av bruken av dem.

Forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen er helt enig med sin svenske kollega, øverstkommanderende Mikael Bydén, som nylig ba alle svensker være forberedt på krig.
Les også

Forsvarssjefen: – Vi har dårlig tid

Colombia går i front

Utviklingsland har i flere tiår etterlyst mer åpenhet om opprinnelsen til genetiske ressurser, men det var Colombia som kom med den første offisielle forespørselen til WIPO i 1999.

Det tok flere år med forhandlinger for å redusere 5000 sider med dokumentasjon om emnet til et avtaleutkast på 11 sider.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre

For to år siden ble medlemslandene i WIPO enige om å kalle inn til en diplomatisk konferanse i 2024 for å inngå en avtale. Bare USA og Japan tok offisielt avstand fra beslutningen, men uten å motsette seg enigheten.

WIPO håper på at avtalen kan vedtas ved konsensus i stedet for avstemning.

For urfolk og utviklingsland vil en avtale bli sett på som en seier, sier Thiru Balasubramaniam fra den ikke-statlige organisasjonen Knowledge Ecology International.

Knutepunkter

Flere spørsmål i avtalen må fortsatt avklares, blant annet hva som skal skje med dem som bryter reglene.

Utkastet til avtaleteksten gir patentsøkere en sjanse til å rette opp manglende opplysninger før sanksjoner ilegges, og patentet kan bare oppheves dersom det foreligger svindelforsett.

Landene må også bli enige om definisjonen av genetiske ressurser.

Det er uenighet om hvilken informasjon patentsøkere må oppgi. Må de for eksempel oppgi i hvilket land en plante har vokst, eller hvor den kommer fra?

Det er også spørsmål rundt avtalens omfang, for eksempel om den skal omfatte menneskelige genetiske ressurser.

Det internasjonale handelskammeret oppfordret WIPOs medlemsland til å «ta hensyn til næringslivets stemme for å finne en passende balanse», slik at de ikke hindrer innovasjon.

Dette bildet ble tatt av et kamera om bord på Odysseus mens den gikk i bane rundt månen onsdag.
Les også

Nå har Odysseus landet på månen – USAs første månelanding på over 51 år

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.