(Bilde: Il: Zbig Czajkowski/Rambøll)
Marathon ønsker å bygge skipet om til en produksjon-, lagrings- og losseenhet for bruk på Alvheim-feltet i Nordsjøen. MST Odin var tidligere eid av Navion. I forbindelse med salget av Navion til Teekay ble eierskapet av skipet overført til Statoil i desember 2002. Flerbruksskipet er bygd for bruk i røffe farvann, en type fartøy det har vært liten etterspørsel etter i markedet. MARS 2004 (Bilde: Statoil)
TILBAKEHOLDEN: Årsaken til oppsigelsene er at verdensøkonomien har fått oljeselskapene til å bremse investeringene. (Bilde: Ill.: APL)

Flytende produksjon gir andre krav

De tekniske utfordringene ved flytende produksjon er forskjellige fra utfordingene ved bunnfaste og halvt nedsenkbare konstruksjoner. Enhetene beveger seg i sjøen og utsetter utstyr for dynamiske bevegelser som kan være utfordrende. Frie bevegelser i tre plan gjør så tungt roterende utstyr sårbart. Innfestinger av prosessutstyr og rør gir også mange hodebry.

En sentral utfordring er selve innfestingen av stigerør og kontrollkabler for undervannsutrustningen. Her finnes flere løsninger som er mer elle mindre kompliserte avhengig av antallet produksjonsbrønner som skal føres helt opp på dekket av FPSO-en.

Ombygging av tankere

Uavhengige selskaper bygger FPSO på eldre tankskip. Primært søker rederne etter båter bygget før 1982, siden disse vanligvis er bygget langt mer solide enn senere konstruksjoner. Særlig skip som har gått i langtidscharter for oljeselskaper er ettertraktet, fordi disse vanligvis er meget godt vedlikeholdt.

En stor fordel med tankskipene er at de har eget maskneri som kan besørge fremdriften. Dessuten har de egen hotellseksjon. Sikkerhetsmessig er de velegnet som oljeproduksjonsenheter på grunn av det store dekkksarealet og avstanden fra bro til baug, som kan være flere hundre meter. Tankbåter er heller ikke så avhengig av vekt og plassering av utstyr fordi de vanligvis kan ballasteres slik at de ligger i riktig posisjon i sjøen.

Dynamiske bevegelser i skrog

Ulempen et at skrogene er bevegelige, alt avhengig av sjøgangen i området de ligger. Skal skipene ligge i områder med en dominerende vindretning, som på Vest-Afrika-kysten, legges de med fast forankring og stigerør direkte opp til dekk. Men skal skipet ligge i andre farvann med flere varierende vindretninger, bygges de med dreieskive (turret). Det betyr som regel en stor ombygging av skroget nær opp til baugen.

Skipet forankres i dreieskiven slik at det kan dreie rundt slik at baugen alltid kommer opp mot været. Denne typen skip har som regel også dynamisk posisjonering slik at skipet kan holdes i riktig posisjon under lossing av olje.



Utfordrende for plassering av stålkonstruksjoner

Skipsskrog må kunne vri seg i bølger. Dersom de hadde vært helt stive, ville stålet sprekke og skipet lekke. Bevegelsene er en utfordring for plasseringen av utstyr om bord. De stålkontruksjonene som skal bære prosessutstyret må tåle dynamiske bevegelser i selve fundamenteringen. Området der fundamentene står i dekke må forsterkes, og det må påses at fundamentene ikke kommer i veien for mannhull og andre funksjoner som ligger i dekket fra tidligere, eller at de ødelegger fleksibiliteten i skroget..

Dette gjelder også fundamenter for rørstøtter. For å beregne disse må brukerne ta hensyn til at både skrog og rør beveger seg.

Tungt roterende utstyr som gassturbiner for kraftgenerering må plasseres langskips, da trustlagerne ikke klarer å håndtere store bevegelser i lengdeaksen. Noe som ville ha inntruffet dersom utstyret blir plassert tverrskips. Dette begrenser ofte den plassen som er til rådighet på dekket på skip.



Egen programvare fra DNV tilgjengelig

Det finnes hjelpemidler til å konstruere FPSO av eldre tankskip. Det Norske Veritas har laget en programpakke som tilfredsstiller både skipskrav og krav for stålkonstruksjoner på dekk. Den inkluderer beregninger på innfestinger av stigerør, belastninger på forankringessystemer, belastninger i skrog og stålkonstruksjoner.

Alle beregningene konstrueres slik at de tilfredsstiller de krav til sikkerhet som stilles både i klasseselskap og myndighetskrav forøvrig. Systemet er knyttet opp mot stålbergningsverktøyet Sesam samt skipsklassesystemet Nauticus, begge programvarer som er utviklet og brukes av DNV.