"BAKLENGS": Sways turbin fungerer slik at vinden kommer inn "baklengs", altså fra venstre mot høyre på dette bildet. Rotorbladene er 116 meter i diameter, så hele tårnet krenger bakover. Men det gjør faktisk vinkelen på rotoren mer gunstig. (Bilde: Sway)

– Flytende møller om 4 år

  • Kraft

Fakta om turbinen:

  • Tårnet er 188 meter høyt, hvorav 84 meter er over vann og 104 meter under vann
  • I bunnen av tårnet plasseres tung ballast, og det forankres til havbunnen med et ankerstag og sugeanker
  • Ankerstaget kobles til tårnet med en dreieskive som gjør at hele vindturbinen inkludert tårn kan dreie med vindretningen
  • Man benytter et strekkstagsystem for å forsterke tårnet, på lignende måte som vaierstag på en seilbåt, slik at en vesentlig større turbin kan brukes
  • En stor turbin øker produksjonskapasiteten, og reduserer kraftproduksjonskostnaden
  • Teknologien er egnet for havdyp på mellom 80 og 400 meter
  • Vindturbinen som monteres på toppen av tårnet er plassert nedvinds. Dette for å tillate at det flytende tårnet bikker (6-8 grader) som følge av vindtrykk, uten at det resulterer i en stor vinkelforskyvning mellom rotoren og vinden
  • Transformator, bryteranlegg og annet elektronisk utstyr vil plasseres i tårnet
  • Anlegget vil bli tilknyttet eksisterende landnett via sjøkabel

Kilde: Sway

Det norske selskapet Sway utvikler en flytende vindturbin til en kvart milliard kroner. Nå får de hjelp fra storkonsernet Areva.

– Vi har jobbet med Areva i et par år, men samarbeidet blir nå mer formalisert. De blir en viktig leverandør for oss i den kommersielle fasen, sier Sway-gründer Eystein Borgen til Teknisk Ukeblad.

Han håper å gjøre flytende vindmøller kommersielt attraktive allerede innen de neste fire årene.

Han håper å gjøre flytende vindmøller kommersielt attraktive allerede innen de neste fire årene.GRÜNDER: Eystein Borgen, Sway

"Baklengs" vind

Sways turbin har et annet konsept enn vanlige turbiner, nemlig nedvinds drift i stedet for oppvinds. Ser du på bildet nedenfor, så kommer vinden fra venstre mot høyre, og blåser forbi selve tårnet før den når rotorbladene.

Tårnet krenger med vinden, og det gjør vinkelen på rotoren mer gunstig enn for vanlige vindturbiner.

Selskapet Areva leverer Multibrid M5000-turbinen som har en kapasitet på hele 5 megawatt (MW) og er designet for installasjon offshore. Nå vil den bli ombygd etter Sways konsept.

– Areva vil nå tilpasse denne turbinen til nedvinds drift, det vil si at vinden kommer inn fra motsatt side som normalt, sier Borgen.

Har konsesjon

– Vi tror den flytende M5000 vindturbinen som er under utvikling med Sway er en attraktiv løsning for morgendagens dypvanns offshoreprosjekter, sier administrerende direktør Félix Debierre i Areva Multibrid i en pressemelding. Areva Multibrid er et tysk datterselskap av det franske storselskapet Areva.

Sway har fått innvilget konsesjon fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) til å bygge et testanlegg for sin flytende offshore vindturbin om lag syv kilometer utenfor Karmøy i Rogaland, i samme område som StatoilHydro tester sin flytende turbin, Hywind.

FLYTENDE TURBIN: Sways flytende vindturbin benytter et strekkstagsystem for å forsterke tårnet, på lignende måte som vaierstag på en seilbåt, slik at en vesentlig større turbin enn vanlig kan brukes. Sway

Må skaffe penger

Men mye gjenstår før prototypen på Sways turbin står på vannet. Den private finanisieringen må på plass, deretter må Sway søke det statlige foretaket Enova om støtte via deres program for støtte til marin fornybar energi.

– Det viktigste for oss nå er å få kundene på banen. Vi jobber i Norge og utlandet for å få til et konsortium av energiselskap som kan eie den første møllen. Når vi har dette på banen vil vi søke Enova om støtte. Vi vil ikke søke før vi har resten av prosjektet på plass, sier Borgen.

Har teknologien

Borgen sier at selskapet har den teknologien som skal til for at flytende vindmøller kan bli kommersielt gunstig. Alt som skal til er å teste den i full skala.

– Hvis alt virker som det skal, vil vi kunne levere til konkurransedyktig pris i forhold til vindkraft på grunt vann. Politikere og aktører i markedet sier at det er 10-20 år fram til denne teknologien er på plass. Men vi har alt teknologien på plass, det som gjenstår er å teste den ut, sier Borgen.

– Ikke store kostnader

Han mener det ikke er stor forskjell i pris på denne turbinen og bunnfaste turbiner.

Selve turbinen er i prinsippet den samme som på andre vindmøller, og resten av tårnet har samme omfang og vekt av stålet som en turbin på grunt vann. Sway er heller ikke bekymret for prisen på kabel til land og ut til turbinene.

– Ligger du 30 km fra land er om lag halvparten av kostnadene til kabel forbundet med avstanden, resten kommer uansett hvor nært du ligger land, sier Borgen.

Spania og Japan

Borgen ser flere potensielle markeder for turbinen, og mener den bør være interessant også for Norge.

– På kort sikt kan markedet bli Spania. Der møter vi stor interesse, og vi er der jevnlig. Vi ser også på Portugal og landene rundt Middelhavet, samt Skottland, Irland og Frankrike. Delvis USA, men også Japan har et stort potensiale med mange mennesker, mye vindressurser og stort energibehov. Men vi tror også at det er lagt godt til rette for dette i Norge, selv om vi trenger lite energi akkurat nå, sier Borgen.

Han regner med at det vil gå 18-24 måneder fra Sway finner energiselskaper som vil være med i konsortiet for bygging av denne turbinen og fram til prototypen er installert, blant annet på grunn av leveringstider.

Koster 250 millioner

Sway anslår at prototypen vil koste rundt 250 millioner kroner. Borgen håper at en stor del av dette kan bli dekket av Enova.

Det statlige foretaket har mulighet til å dekke opptil 50 prosent av utviklingskostnadene for Sways turbin gjennom sitt støtteprogram for marin fornybar energi.

Resten av kostnadene må dekkes av konsortiet som Sway håper å få på plass.

– Selskapene i konsortiet får til gjengjeld viktige erfaringer og kunnskap om dette som de kan bruke senere, sier Borgen.