Satellittnavigasjon

Flesteparten av losene har opplevd GPS-svikt. Nå vil de utvikle et sikrere alternativ

I løpet av de neste månedene skal Kystverket utlyse 8,5 millioner kroner til de som kan utvikle en sikker backup for satellittnavigasjon.

Odd Sveinung Hareide har selv opplevd å miste navigasjonssignalene.
Odd Sveinung Hareide har selv opplevd å miste navigasjonssignalene. (Foto: Kystverket)

I løpet av de neste månedene skal Kystverket utlyse 8,5 millioner kroner til de som kan utvikle en sikker backup for satellittnavigasjon.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Sansene, lokalkunnskap og radar er de viktigste redskapene losene bruker for lose skip trygt i havn, men i økende grad har de også blitt avhengig av satellittnavigasjon som GPS. Disse signalene kan falle bort, enten ved en tilfeldighet eller som et resultat av bevisst hacking.

– Det kan føre til farlige situasjoner og uønskede hendelser, sier Odd Sveinung Hareide, rådgiver og prosjektleder i lostjenesten.

Lostjenesten kommer derfor i løpet av november til å lyse ut en kontrakt på 8,55 millioner kroner til noen som kan utvikle en backup-løsning til satellittnavigasjon. Den nye sensorteknologien skal kunne kompensere for den manglende påliteligheten til satellittnavigasjonen og varsle når signalene blir påvirket. 

I utgangspunktet skal det være en flyttbar løsning som kan tas i bruk av lostjenesten, men målet er at løsningen også skal kunne brukes i skipsfarten generelt. 

Målet er å signere utviklingskontrakten tidlig i 2021. Den ferdige prototypen skal etter planen være klar i 2023.

Les også

80 prosent mistet signalene

I en pågående undersøkelse om behovet for en slik løsning har hittil 103 personer svart, og 80 prosent av dem har svart at de har opplevd at GPS-signalet har falt bort.

Hareide har også selv opplevd det.

– Personlig har jeg opplevd ikke bare å miste GPS-signal, men også at det er små feil i signalene, sier han. 

Ulike former for hacking, «jamming» og «spoofing», som alle går ut på å påvirke signalene med vilje, er vanligere enn folk flest tror, mener han. 

Flere muligheter

Teknologien som skal utvikles kan ta flere former. Foreløpig ønsker de ikke å sette begrensninger, men Hareide nevner noen eksempler på hva det kan være:

  • Å bruke flere satellittsystemer sammen. På den måten kan andre systemer overta om signalet fra GPS svikter.
  • Treghetsnavigasjon der andre systemer overtar og beregner posisjonen hvis signalene svikter, litt som systemene i bilen som fortsetter å navigere selv om man kjører inn i en tunnel.
  • Å bruke satellitter som er nærmere jorda for å få sterkere og mindre sårbare signaler.
  • Å bruke eksisterende infrastruktur, for eksempel AIS-basestasjoner, til å navigere fra bakken, såkalt Ranging mode (Rmode).
  • Bedre utnyttelse av antenneteknologi.
  • Bedre utnyttelse av signalprosessering (algoritmer) ved bruk av GNSS (Global Navigation Satellite System)-signalet.

Gründer foretrekker landbasert løsning

Bjørn Hope, oppfinner og gründer av Sensorteknikk, er blant de som lenge har ment at satellittnavigasjon ikke er sikkert nok.

Han har utviklet en løsning som baserer seg på baser på land som bruker eksisterende radarsignaler fra skip til å beregne posisjonen. 

– Vårt store håp er selvfølgelig å få til et nærmere samarbeid med Kystverket. Systemene med betegnelsene Distributed Ship Surveillance (DSS), med en videreutviklet funksjon for mer direkte guiding av fartøyer kalt Distributed Ship Guiding System (DSGS), er tilpasset de senere krav fra IMO (Den internasjonale maritime organisasjonen). Systemet er slik oppbygget at det vil passe godt inn i et støtteverkstøy for Lostjenesten, sier Hope. 

Kystverket har invitert potensielle leverandører og utviklere til et møte 28. september. Der satser de på å få nok grunnlag til å utforme en konkurranse om kontrakten.

Les også

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå