Nedgangstider følges gjerne av strukturelle endringer. De svakeste går konkurs eller de lar seg bli kjøpt av større og sterkere bedrifter. Likevel tror ikke Jan Halstensen vi vil se en utvikling i byggenæringen mot færre og større enheter.
– Jeg tror vi er i ferd med å bikke oppover igjen, og i 2011 kan vi få svak vekst. Jeg tror næringen hovedsakelig beholder dagens struktur. Men over tid vil vi se andre eiermodeller. Jeg tror vi vil få flere bedrifter med lignende ordninger som Veidekke der mange ansatte har aksjer. Vi har det samme i Saint Gobain, et stort internasjonalt selskap med 200 000 ansatte der de ansatte har åtte prosent av aksjene.
– Snakker du nå om en fremtidig utvikling eller en utvikling som allerede har startet?
– Tendensen er synlig allerede i dag. Nøkkelpersoner blir trukket inn på eiersiden. Det vil forsterke seg i kommende tiår fordi det er et viktig insitament for å rekruttere og beholde gode folk.
Støtter én organisasjon
Byggenæringen er fragmentert, BNL er en paraplyorganisasjon for 16 bransjeorganisasjoner. I tillegg kommer Norsk Teknologi med fire bransjeorganisasjoner, Rådgivende Ingeniørers Forening og Arkitektbedriftene. Til sammen har disse organisasjonene betydelig under halvparten av bedriftene i byggenæringen som medlemmer. Byggenæringen taler i dag ikke med en tunge, og har ingen organisasjon som med rette kan hevde å representere hele næringen. Nå leder Halstensen et styre som er mer enn halvert fra 19 til åtte medlemmer, det skal gi et mer slagkraftig styre.
– Er det for mange organisasjoner i byggenæringen?
– Logisk sett er vi alle en del av den samme verdikjeden og vi er alle avhengige av stabile og gode rammevilkår. Slik sett burde vi jobbe mot de samme hovedmålene. Det kan godt tenkes at mye av arbeidet kan samordnes, men jeg går ikke inn i BNL med mål om å endre strukturen. Hvis aktørene ønsker en felles organisasjon, vil jeg støtte det. Det krever imidlertid at alle parter er enige.
– Internt i BNL er styret nå kraftig redusert, er det også behov for å redusere tallet på bransjeforeninger?
– Målet mitt er først og fremst å gjøre en jobb for de 16 bransjeforeningene vi har i dag. Jeg vil ikke være opptatt av å kjøre en organisasjonsprosess uten at både hele styret, generalforsamlingen og medlemmene ønsker det. Dessuten vil nok de 16 være opptatt av mye av det samme.
Økt fokus på eksisterende bygg
– Hva er den største og viktigste utfordringen for BNL?
– Byggenæringen er et redskap for samfunnet. Vi påvirker hverdagen hele tiden gjennom gode bygg. Vi bygger boliger, barnehager, skoler, arbeidsplasser og fritidsarenaer. BNL skal være med å fokusere på miljø og klima. Da kommer vi ikke utenom et sterkere fokus på eksisterende bygg og BNL har mange muligheter til å fokusere på energieffektivitet. Et annet område er infrastruktur. Igjen er det viktig å minne om at byggenæringen er helt nødvendig for at samfunnet skal fungere godt på både kort og lang sikt.
– Ber du nå om mer penger?
– Nei. Målet til BNL er ikke å skrike etter penger til alle gode formål. Politikerne må sikre at rammebetingelsene for infrastruktur er gode nok. Så skal byggenæringen være beredt til å gjøre en optimal jobb for de pengene som kommer.
Ønsker politisk anerkjennelse
Liv Signe Navarsete signaliserte tidligere i år at hun skal utarbeide en stortingsmelding om bygningspolitikken. En slik melding har næringen etterlyst i langt tid.
– Hva venter du av en slik melding?
– I BNL har vi ennå ikke diskutert dette. Vi skal nå starte en prosess der stortingsmeldingen blir diskutert med medlemmene, med administrasjonen i BNL og i styret.
– Men hva venter du?
– Byggenæringen er viktig for at landet skal fungere. Stortingsmeldingen bør løfte frem den posisjonen næringen og alle dens gode bedrifter har i samfunnet. For oss er det viktig med stabile rammebetingelser, for store svingninger er uheldig. I de siste årene har det vært for store svingninger. Myndighetene kan bidra til å stabilisere markedene. Hvis vi nå ser at behovet for kontorbygg blir lavt en stund fremover, bør vi få insitamenter for å gjøre noe med eksisterende bygg. I kommende tiårsperiode bør vi også få en innsats for infrastruktur. Ellers vil det helt sikkert dukke opp flere forhold når vi får startet vår prosess.
– Du nevner gode bedrifter, men byggenæringen har ikke verdens beste omdømme. BNL har lenge vært engasjert i arbeid mot de såkalte useriøse bedriftene. Er det et problem at så få er organisert?
– Målet mitt er å gjøre en god jobb for dem som er med i BNL. Jeg ønsker ikke å bruke tid og krefter på dem som ønsker å stå utenfor. Jeg er litt usikker på om det er riktig at næringen har dårlig omdømme. Det er fantastisk mange flotte bedrifter som overskygger de som er useriøse. Mediene liker dessverre å løfte frem de dårlige eksemplene mens de gode ikke får den samme oppmerksomheten.
Lagspiller
Utenom byggenæringens innsidere er nok Halstensen mest kjent som en sentral person i Norges Fotballforbund gjennom mange år. Han har sittet 12 år i forbundsstyret. Han er styreleder i Norges Fotballforbunds datterselskaper Ullevaal Stadion a.s og UBC as.
Videre har han vært leder av valgkomiteen som fikk svært god oppslutning på fotballtinget i mars 2010.
– Det var godt forberedt internt. Jeg er en lagspiller. Du får ingen soloutspill fra meg. Også i BNL er det viktig for meg at vi gjør en jobb sammen, styret, administrasjonen, bransjeforeningene og bedriftene.
