Det viser ny forskning fra Kristin Asdal, professor ved Universitetet i Oslos senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK).
På et seminar nylig fortalte hun at finansbyråkratene på slutten av 70-tallet brukte ord som "livsfarlig" om Miljøverndepartementets arbeid i forkant av forurensningsloven, som kom i 1981.
Tenkte kun penger
– Økonomene i Finansdepartementet fryktet av ingeniørene i forurensingsforvaltningen ville legge for stor vekt på det som var teknisk mulig, framfor å ta hensyn til kostnadene. I arbeidet med forurensingsloven var de skeptiske til å gi miljøforvaltningen for vide fullmakter, sier Asdal.
I Miljøverndepartementet var holdningen at loven burde fastslå at man måtte ta i bruk den beste tilgjengelige teknologien for å redusere forurensingen.
– Dette var sentrale aktører i Finansdepartementet mostandere av. Vi må selvsagt forstå at kostnadseffektiv bruk av ressurser er den sentrale ideen for økonomer, men det gjorde at de ville utnytte naturressurser mest mulig effektivt og ikke ville redusere forurensingen mer enn "nødvendig", sier professoren.
Hun mener økonomer sjelden har vært i stand til å skille mellom naturressurser og økonomiske ressurser. Naturen er ikke alltid en del av diskusjonen.
– Det er på denne bakgrunnen vi må forstå hvorfor enkelte økonomer i sin tid var motstandere av kravet om å innføre bilkatalysatorer. De mente at slike generelle teknologikrav ikke ville gi en effektiv bruk av ressursene, fordi utslipp ville bli renset også i områder som ikke var sterkt forurenset, sier TIK-professoren.
To nerdegrupper
Hun viser til et lignende mønster da myndighetene jobbet med tiltak for å stoppe sur nedbør på 90-tallet.
– Også da var en sentral bekymring hos økonomene at klimatiltakene ikke ville være kostnadseffektive. Det hele endte med at Norge gikk bort fra å støtte bruk av den beste teknologien som var tilgjengelig. Jeg vil si at det er konflikten mellom vekst og miljø som har materialisert seg etter 1990, sier Asdal.
Sjur Kasa, seniorforsker ved Cicero, støtter dette.
– Denne konflikt mellom teknologi- og økonomiverdenen er typisk for norsk debatt. Vi har teknologinerder på den ene siden og økonominerder på den andre siden, og de snakker ikke alltid godt sammen, sier Kase.
Finansdepartementet verken avviser eller bekrefter saken:
- Det er den til enhver tid sittende politiske ledelse som er ansvarlig for den gjeldende politikk. Det som kommer fram i historiske dokumenter kan verken de eller dagens embetsverk kommentere, sier Runar Malkenes, kommunikasjonssjef i Finansdepartementet.
