(Bilde: Anders J. Steensen)

– Finansdepartementet er den største klimatrusselen

  • Industri

Kongsberg: Direktøren i Norsk Industri har ingen tro på at CO 2-avgifter løser klimaspørsmålet.

– Dersom vi skal tro på Statistisk sentralbyrås klimastatistikk, så er det eneste området hvor vi ikke har hatt utslippsreduksjoner der hvor vi har hatt CO 2-avgifter, nærmere bestemt offshore og fra samferdsel. Prosessindustrien har redusert sine utslipp med nær 60 prosent, basert på en frivillig avtale om fritak for avgift.



For døve ører

Lier-Hanssen raser mot myndighetene.

– Vi har foreslått å redusere hele industriens utslipp basert på en tilsvarende avtale slik at Norge er i stand til å tilfredsstille klimaforliket i Stortinget, men uten å nå fram. For Finansdepartementet, som sitter med all makt, er det kun avgifter som virker. Skatteprovenyet er det viktigste, ikke å finne løsninger som kan bidra til å løse klimautfordringen. To ganger har vi lagt fram vårt syn for miljøvernministrene, Bjørnøy og Solheim, i den nåværende regjeringen uten få noe svar, sier han.



Bremsekloss

Norsk Industri-lederen går hardt ut mot embetsverket i Finansdepartementet, som han mener bremser og delvis legger hindringer i veien for at Norge skal lykkes med å nå sine klimamål.

– Problemet er at politikerne ikke vinner fram. Klimaforliket er et godt eksempel. Her setter et nesten samlet storting en god målsetting for norske klimautslipp, men de følger ikke opp med et virkemiddelapparat. Da er det kun avgifter som gjelder. Det bidrar ikke til nødvendig teknologiutvikling for å løse problemet, men snarere til flytte bedrifter ut av Norge til land som ikke har de samme utslippskravene vi stiller, sier Lier-Hanssen.



Trenger ny teknologi

Han understreker at klimautfordringen kun kan løses med ny teknologi, og at industrien er villig til å yte sin skjerv.

– Men da må forholdene legges til rette. Det betyr at vi må opprettholde, helst øke midlene til forskning og utvikling. Avskrivningssatsen må bli bedre for utstyr slik at det er økonomi i investeringene og det krever en større grad av statlig medvirkning, mener Lier- Hansen.

Han legger til at det er fåfengt å tro at det allerede finnes teknologier som kan løse de norske klimamålene.

– Selv om det finnes teknologier på tegnebrettet eller i laboratoriene, så tar det lang tid å overføre det til industrialiserte løsninger. Det forstår ikke norske politikere. Derfor forstår de heller ikke betydningen av et langsiktig virkemiddelapparat som tillater at teknologi utvikles og tas i bruk.



Truet Gro

Stein Lier-Hanssen satt selv som statssekretær i Miljøverndepartementet i Gro Harlem Brundtlands regjering.

Allerede i 1992 var regjeringen opptatt av å redusere skadelige utslipp, og innførte CO 2-avgifter.

– Takket være at miljøvernminister Thorbjørn Berntsen truet med å gå av dersom prosessindustrien ble pålagt CO 2-avgift, så fikk prosessindustrien fritak. I stedet ble det inngått en avtale med Miljøverndepartementet om å redusere utslippene med 40 prosent i løpet av ti år, innen 2003. Det klarte industrien med glans til tross for at produksjonen økte med over 30 prosent i perioden. Den reelle reduksjonen er dermed over 60 prosent, sier Lier-Hansen



Tror på Terminator

– Jeg tror på forpliktende avtaler. Skal vi få en endring, kreves ny teknologi og bidrag fra det offentlige. Statsminister Angela Merkel i Tyskland, japanske politikere og til og med Arnold Schwarzenegger har forstått det, men ikke den norske regjeringen. Der er det avgifter som gjelder, sier Lier-Hanssen.

– Få eller ingen politikere har evner til å endre beslutningssystemet, som ikke er på valg, i departementene. Dermed ser vi liten eller ingen forskjell fra regjering til regjering. Samfunnsøkonomene i finansdepartementet har tatt makten. Da skal alt være lønnsomt, men det er ikke alle tiltak som kan regnes på den måten.