Lade elbil med solstrøm

Fikk EU-støtte til å lade elbilen med egen solstrøm

Ved å redusere forbrukstoppene av strøm, reduseres behovet for utbygging av strømnettet.

Solceller: Med Hafrsfjord i bakgrunnen, produserer Ståles Sundes 18 solcellepanel 5000 kWh per år. Det dekker nesten alt strømforbruk til hans elbil. – Jeg ønsker også solcellepanel som vender mot vest, siden vi planlegger å kjøpe en elbil til. Siden det kan kobles til eksisterende anlegg, blir det relativt rimelig, sier han.
Solceller: Med Hafrsfjord i bakgrunnen, produserer Ståles Sundes 18 solcellepanel 5000 kWh per år. Det dekker nesten alt strømforbruk til hans elbil. – Jeg ønsker også solcellepanel som vender mot vest, siden vi planlegger å kjøpe en elbil til. Siden det kan kobles til eksisterende anlegg, blir det relativt rimelig, sier han. (Alf Bergin)

Ved å redusere forbrukstoppene av strøm, reduseres behovet for utbygging av strømnettet.

Vi får bli med opp på taket til Ståle Sundes enebolig er 18 solcellepanel ligger vendt mot sør.

– Jeg har alltid vært interessert i fornybar energi og vurderte å kjøpe et solcelleanlegg, forteller Sunde.

I stedet for å kjøpe egne solceller, ble han med i Lyse energis pilotprosjekt Smartly. Med 16.500 kroner i støtte fra Enova og 30.000 kroner i EU-støtte, siden Smartly er del av EUs Horisont 2020-prosjekt, syntes han sluttsummen på 68.000 kroner var til å leve med.

I tillegg til solcellepanelene inkluderer anlegget en omformer, en elbillader, og et hjemmebatteri på 4,2 kW.

Unngår dyr utbygging

Økt elektrifisering krever strøm. Elbiler, men også elsykler og elsparkesykler, lades hjemme. Strømnettet takler ikke at alle plugger ladekablene i samtidig. Teknologi som utnytter tilgjengelig infrastruktur mer effektivt, med løsninger som sprer strømforbruket gjennom døgnet, og reduserer forbrukstoppene, er viktige for planleggingen av kraftnettet.

– Som kraftleverandør skal vi tilby god strømsikkerhet. Vi mener batteri hos forbrukeren kan bli et riktig alternativ for å jevne ut pris og forbruk, sier Ketil Annar Albretsen Granbakken, salgs- og markedsdirektør i Smartly, et datterselskap av Lyse.

Smartly monterte de første testanleggene i 2016. Lyse står for innholdet, mens eksterne leverandører bidrar med de fysiske komponentene.

– Vi skal levere energi. Det er ikke vår oppgave å utvikle solceller, elbilladere eller batterier. Det gjør andre bedre enn oss. Vårt bidrag er et intelligent strømstyringssystem, sier Granbakken.

AI-styrt strømforbruk

Da Sundes anlegg ble installert i 2018, valgte han at batteriet skulle lades fram til klokka 16.00, og tappes etter det. Altså en «dum» løsning. Smartlys strømstyringssystem skal ved hjelp av kunstig intelligens lære seg kundens strømforbruk gjennom døgnet. Med kobling til Nordpool forutser strømstyringssystemet spotprisen på strøm en dag fram i tid og finner gunstige tidspunkt for lading og tapping av batteriet. De fleste kundene har valgt solceller for å produsere egen strøm, men batteriet kan også lades med strøm fra nettet.

– Lading og tapping varierer fra kunde til kunde, avhengig av strømforbruksvanene, sier Granbakken.

Sunde eier sitt anlegg. Ifølge Granbakken velger de fleste næringskunder å leie anlegget, et tilbud som også vurderes for privatmarkedet.

– I dag gir ikke dette privatforbrukeren billigere strøm. Men for næringsbygg er solcellepanel blitt økonomisk gunstig siden det demper deres strømtopper på dagtid når prisen er høy. De har også et CO₂-regnskap å ta hensyn til, sier Granbakken.

Les også

God investering

Vi mener batteri hos forbrukeren kan bli et riktig alternativ for å jevne ut pris og forbruk.

Ketil Annar Albretsen Granbakken, Smartly

For Sunde er det et hovedpoeng at han produserer egen fornybar kraft, men han er også fornøyd med økonomien.

– Med tilskuddene jeg fikk, mener jeg dette er en god investering sett i et 30-års perspektiv, sier Sunde.

Huset hans, med en utleieleilighet, forbruker 30 000 kWh i året. I løpet av et år lader solcellene batteriet hans med 5000 kWh. Elbilen bruker 6000 kWh per år. Han lader stort sett hjemme, så solstrømmen går til å lade bilen. Siden familiens bil nummer to skal byttes fra bensin- til elbil, vil han utvide anlegget.

– Jeg ønsker solceller vendt mot vest for å utnytte mer av dagen, sier Sunde.

Gode sommermåneder gir opp mot 20 kWh overproduksjon, siden hans batteri kun er på 4,2 kW. Derfor vurderer han å bytte til et 20 kW batteri, siden det er bedre økonomi å bruke strømmen selv framfor å selge den.

Også i leilighetsbygg 

Smartly har utplassert anlegg i 137 eneboliger og 18 næringsbygg/boligselskap, hovedsakelig i Rogaland, Stor-Oslo eller i Bergensdistriktet.

Et av dem er sameiet Solvang med 19 boliger i Stavanger sentrum.

– Bate boligbyggelag ønsket et pilotprosjekt og vi tilbød oss å være prøvekaniner, sier Odd Arild Espedal, styreleder for Solvang.

– Vi hadde allerede et årsmøtevedtak for elbillading. Batteriløsningen til Smartly virket enkel. Solstrømmen brukes til lading, men siden vi har få elbiler, brukes overskuddsstrømmen også til fellesarealene, sier Espedal.

Som prøvekanin har sameiet fått kompensert installeringskostnadene. De tar kr 2,50 per kWh for elbillading.

Med tilskuddene jeg fikk, mener jeg dette er en god investering sett i et 30-års perspektiv.

Ståle Sunde, Smartlykunde

Sunde er fornøyd med at solcellene produserer mer strøm enn han trodde. Men han ser fram til at Smartly kommer med et nytt styringssystem som forbedrer utnyttelsen av batteriet, sammen med en app som gir bedre informasjon om forbruk, produksjon og batteriutnyttelse. Han ønsker også et batteri som kan lades og tappes samtidig.

– Sundes batteri ble lansert for 18 måneder siden og håndterer kun en oppgave om gangen. Batteriteknologien utvikles raskt, og i dag kan de lades og tappes samtidig. Løsningen med å lade til et visst klokkeslett er en standardfunksjon han skal kunne overstyre, forklarer Granbakken.

Les også

Vil ikke ha tukling

Men Granbakken ønsker ikke at privatpersoner skal «tukle med» batterienes styringssystem. Derfor skal slike valg gjøres via en app. Lyse utvikler appen som Sunde skal kunne teste ut fra januar 2020.

Lyse har ansvar for regionalnettet og distribusjonsnettet i Sør-Rogaland. Transmisjonsnettet som transporterer elektrisitet fra kraftverk til regionene og mellom regionene, er Statnetts ansvar.

– Vi ønsker alle løsninger knyttet til mer effektiv utnyttelse av infrastruktur for strøm velkommen. Da kan behovet for nye kraftledninger reduseres, spesielt i distribusjonsnettet, men også på høyere nettnivå som Statnett har ansvaret for, sier Berit Erdal, kommunikasjonssjef i Statnett.

Vil redusere forbrukstoppene

Flere aktører har prosjekt for å redusere toppene i strømforbruket. Et eksempel er BKK i Bergen som jobber med smart styring av strømforbruket i samarbeid med oppstartsselskapet Tibber i Førde. Tibbers teknologi kan kommunisere direkte med utvalgt utstyr i huset, som panelovnen, varmtvannstanken eller elbilladeren. Ved topper i strømforbruket kan strømmen til for eksempel varmtvannstanken reduseres eller kuttes i korte perioder, mens elbilladingen flyttes til perioder med mindre strømforbruk.

– Smart lading og strømstyring, som forbrukeren ikke merker, reduserer behovet for å bygge ut strømnettet vårt, og gir automatisk lavere strømpris for kunden, sier Louise Sondrup, prosjektleder for innovasjon og utvikling i BKK.

I Oslo styrer Hafslund E-COs Ladeklar strømforbruket for å redusere strømkostnadene og belastningen på det elektriske anlegget.

– Vi tilbyr lading av elbiler til borettslag og sameier med smart styring, slik at vi kan slippe å investere i strømnettet, sier Toril Benum, konserndirektør for Ny energi hos Hafslund E-CO.

Les også

Sameiet i Rogaland har fått støtte fra både EU og Enova til å installere socelleanlegg for lading av elbiler. (Foto: Lyse)
Elbillading: Solstrømmen lagret i batteripakken, brukes til å lade opp elbilene. Her er en ladestasjon fra Lyse. (Foto: Lyse)
Oversikt: Dataskjermen over postkassene i sameiet Solvang, gir beboerne oversikt over produsert og forbrukt solstrøm. (Bilde: Alf Bergin)
Solceller: Med Hafrsfjord i bakgrunnen, produserer Ståles Sundes 18 solcellepanel 5000 kWh per år. Det dekker nesten alt strømforbruk til hans elbil. – Jeg ønsker også solcellepanel som vender mot vest, siden vi planlegger å kjøpe en elbil til. Siden det kan kobles til eksisterende anlegg, blir det relativt rimelig, sier han. (Bilde: Alf Bergin)
Batteripakke: Dekslene er designet for å kunne plasseres synlig, men batteriene står ofte i et teknisk rom. Her er sameiet Solvangs tre batteri med en samlet kapasitet på 30 kW. (Bilde: Alf Bergin)
Slik ser informasjonen som beboerne får opp på sine interne skjermer ut. (Foto: Lyse)
Slik ser informasjonen som beboerne får opp på sine interne skjermer ut. (Foto: Lyse)
Slik ser informasjonen som beboerne får opp på sine interne skjermer ut. (Foto: Lyse)

Kommentarer (24)

Kommentarer (24)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå