Dersom man blir forvirret av matten bør man finne en måte å koble av på. Abelfinalistene Sivert Bocianowski og Tony Valle forteller deg hvordan. (Bilde: Colourbox)

STUDENTER OG MATEMATIKK

Fem studietips fra mattegeniene

Slik både får og beholder du mattegløden.

Kort oppsummert:

  • Stressing og mattelesing er en dårlig kombinasjon. Gi deg selv bedre tid eller sett mer overkommelige mål hvis du merker at konsentrasjonen lider. Meditasjon og fysisk trening kan hjelpe dersom stress påvirker konsentrasjonen.
  • Snakk med venner om faget. Å lufte spennende aspekter ved matten holder gløden i live. Her kan du også bruke debattfora på internett.
  • Finn ut hva du synes er gøy i matematikken og jobb videre med det.
  • Relater matten til noe du selv synes er interessant. Brettpill, sport, musikk og data er alle områder som kan analyseres og regnes på.
  • For de flinkeste gir konkurranse både motivasjon og mestringsfølelse. Dette er noe som kan pushe deg til å bli bedre.
  • Kilder: Tony Valle og Sivert Bocianowski

Det finnes en rekke tips for å bli motivert og å motivere andre til å bli gode i matte.

Når man allerede er god kan utfordringen i stedet være å holde gløden i live og oppsøke nytt stoff, ifølge tredobbel finalist i Abelkonkurransen, Sivert Bocianowski.

Tips

I dag tar han mastergrad i algebraisk geometri. Sammen med vinneren av Abelkonkurransen i 2008, Tony Valle, deler han av sine erfaringer for å bli bedre og holde mattegløden levende.

Sistnevnte peker på to måter å tilegne seg kunnskap på. Den ene er å lese noe andre har skrevet, den andre er å komme på interessante ting selv.

– Jeg er mest glad i den siste varianten. For meg krever dette en viss inspirasjon. Det som typisk inspirerer meg er interessante matteoppgaver eller ny teori som jeg har skjønt. Jeg kan for eksempel gå tilbake på en idè eller et begrep fra gammelt pensum, forklarer han.

Les også: Denne appen skal lære deg matte

– Nysgjerrighet mest effektivt

 Nysgjerrighet, jakt på en utfordring og oppsamling av studiepoeng er hans motivasjonsfaktorer for å lære seg ny teori.

– Å pirre nysgjerrigheten er utvilsomt det mest effektive, men av egen erfaring er ikke dette bestandig like lett. Dersom jeg først er nysgjerrig eller på jakt etter en utfordring trenger jeg heller ikke så mye motivasjon utover dette, opplyser Valle.

Da gjenstår pliktlesingen. Obligatorisk pensum som man rett og slett må komme seg gjennom. For noen kan dette bety at man gjør et absolutt minimum.

For andre kan obligatorisk arbeid føre til stress, som igjen gir dårligere konsentrasjon - en nødvendighet for å følge lange matematiske resonnement, påpeker Valle.

– Mitt råd er å innse at stress og mattelesing ikke lar seg kombinere. Man må finne måter å kvitte seg med stresset på. En logisk måte å få til dette på er å skaffe mer tid til å komme seg gjennom pensumet. Man kan for eksempel jobbe et par timer ekstra noen dager. Eventuelt kan man redusere pensum til et overkommelig mål, sier han.

Les også: – Ingeniører leverer fem på, HR og kommunikasjon leverer fem over

Abelfinalist og masterstudent Sivert Bocaniowski deler villig av sin erfaring med matematikkstudier. Privat

Meditasjon kan øke konsentrasjonen

Men det finnes enda mer kreative metoder å bli kvitt stresset på, skal man tro Sivert Bocianowski.

Han prøver å meditere fem til ti minutter hver dag for å holde et klarere fokus gjennom dagen og fjerne bakgrunnsstøy i hodet.

– Sett deg på en stol og forsøk å ikke tenke så mye. Observer tankene du har uten å dømme dem. Kjenn etter på ulike deler av kroppen. Forsøk å gjøre dette til en rutine, oppfordrer Bocianowski.

Meditasjon er ikke lenger forbeholdt svevende individer med rastafletter og en streng aspargesdiett. Flere har begynt å se nytten av å koble ut tankene noen minutter om dagen.

I fjor snakket TU med Tess-sjef Erik Jølsberg, som implementerte et lite meditasjonsrom i den travle bedriften. Men tilbake til matematikken.

For å holde gløden oppe kan man også ta faget inn i den sosiale hverdagen. Diskuter interessante problemstillinger med personene du omgås til daglig.

Dersom matteinteressen er laber i din omgangskrets, finnes det et hav av nettsider og diskusjonsfora på internett myntet på nettopp dette.

– Selv var jeg aktiv på matematikk.net under oppkjøring til Abelkonkurransen, sier Sivert Bocianowski.

Matematikk og fotball

Noe av det viktigste man kan gjøre, som gjelder på alle nivåer av matematikken, er å relatere faget til egne interesser.

Musikk, sport, brettspill og data er alle områder man kan regne på, opplyser han og eksemplifiserer:

– Ved å regne på bølger kan man finne ut hvordan lyd forplanter seg i et instrument. Gjennom spillteori og sannsynlighetsregning kan man ta kortspill til det neste nivået. Av taktikk, formasjoner og roller på fotballbanen kan man lære om Nash equilibrium - likevekt, forklarer 23-åringen.

Det er lett å bli oppslukt i matematikken, men man må ikke la det ta over hele livet. Bocianowski peker på to ulike typer matematikere man kan se igjen.

De som er gode i matte, men driver med andre ting utenom, og de som er oppslukt i matematikken og bryr seg lite om annet.

– Det er viktig å ha en balanse i livet og ikke la matten bli en for stor del. For noen betyr matematikk alt, og man neglisjerer gjerne sosial utvikling og ferdigheter. Dette er med på å skape karakterer og bekrefter dermed noen av stereotypene rundt de som er flinke i matte, understreker masterstudenten.

Les også: Her har de ikke fått én eneste kvalifisert søker på over et år

– Ignorer nerdekommentarene

Generelt peker han på at matten trenger et image-løft. På flere skoler er det populært å være god i faget, mens noen steder har matematikk fremdeles et nerdestempel som kan hindre motivasjonen til både elever og studenter.

– Det er alltid noen som slenger nerdekommentarer. Da må man være sterk og stå i mot presset, sier Sivert Bocaniowski.

For de aller flinkeste trekker han frem konkurranse som en drivkraft til å bli bedre i matematikk.

– Det å pushe seg selv og å gjøre det bedre enn andre kan gi en kjærkommen mestringsfølelse, sier han.

Masterstudenten deltok selv i finalen i Abelkonkurransen i 2007, 2008 og 2009. I 2008 kom han på andreplass. Tony Valle kom på førsteplass i konkurransen i 2010.

Les også: Byggstudent Kari fikk være prosjektleder i Statsbygg for en dag x|

Abelkonkurransen

Niels Henrik Abels matematikkonkurranse, eller Abelkonkurransen, arrangeres årlig av Norsk matematisk forening.

Lederen for foreningen og NTNU-professor Sigmund Selberg trekker frem to hovedmål med konkurransen. Den ene er økt interesse for realfag.

– Formålet med Abelkonkurransen er å fremme interessen for matematikk spesielt og realfag generelt blant elever i videregående skole. Vi ønsker å få med flest mulig, og i den første runden er det godt over 3000 elever som deltar, sier han.

Det andre målet er få frem de dyktigste i matematikk.

– Vi ønsker også å skape en arena for de spesielt begavede elevene innen matematikk. I finalen er det rundt 25 deltagere, og de beste derfra får også være med på Norges lag til den internasjonale matematikkolympiaden, sier Selberg.

Les også:

Dette er landets mest fornøyde ingeniørstudenter  

Dette bør du spørre om på jobbintervju

Unngå denne fellen hvis du vil ha matteflinke barn